Har du hørt et sted at det fantes en frist knyttet til lovendringen i 2023, og lurer nå på om du har «gått glipp av» noe uten å vite det? Dette er et helt legitimt spørsmål, og det knytter seg til noe som faktisk fant sted: en overgangsregel som gjaldt en del eldre saker da den nye voldserstatningsloven trådte i kraft. La oss forklare hva denne regelen faktisk innebar, og hvorfor det å tro man har gått glipp av den, ikke automatisk betyr at alt er tapt.

Hva overgangsregelen faktisk gikk ut på

Da den nye voldserstatningsloven trådte i kraft 1. januar 2023, fulgte det med en overgangsregel som gjaldt visse allerede eksisterende saker. Kort fortalt innebar den at straffesaker som var rettskraftig avgjort før 1. juni 2022, eller som var henlagt før 1. januar 2022, måtte det søkes om voldsoffererstatning for før 1. januar 2023, for at kravet ikke skulle regnes som foreldet under det nye regelverket.

Dette var en reell og praktisk krevende overgang. Den berørte potensielt en rekke saker som lå «i mellomsjiktet» – gamle nok til at den vanlige fristen etter det tidligere regelverket kunne diskuteres, men ikke fanget opp av de nye, klarere fristreglene med mindre man søkte innen den fastsatte datoen. Mange som burde ha kjent til denne fristen, gjorde det aldri, rett og slett fordi lovendringer av denne typen sjelden får bred medieomtale.

Dette er i dag historikk – ikke en frist du fortsatt kan overholde

Det er viktig å være tydelig på ett punkt: fristen 1. januar 2023 er for lengst passert. Leser du dette i 2026, er det ikke noe du fortsatt kan «rekke» – det er en frist som eventuelt allerede har fått betydning for saken din, i den ene eller den andre retningen. Vi nevner den her fordi den er relevant bakgrunnskunnskap for å forstå hvorfor enkelte eldre saker kan ha blitt påvirket av lovendringen, ikke fordi det er noe du bør stresse med å overholde nå.

Betyr det at kravet mitt automatisk er tapt hvis jeg ikke søkte i tide?

Ikke nødvendigvis, og dette er det aller viktigste poenget i denne artikkelen. At overgangsfristen formelt sett har løpt ut, betyr at det er en reell risiko for at et krav som falt inn under denne regelen, og som ikke ble søkt om innen fristen, kan være foreldet. Men det finnes flere grunner til at du ikke bør konkludere med dette selv:

For det første gjelder egne regler dersom du var mindreårig på det tidspunktet volden fant sted – da kan fristen ha begynt å løpe på et helt annet tidspunkt enn det overgangsregelen ellers skulle tilsi, se vår egen artikkel om dette. For det andre kan det finnes særlige grunner i din sak som gjør at Kontoret for voldsoffererstatning eller domstolene likevel kan behandle en for sent innkommet søknad. For det tredje er det ikke sikkert saken din faktisk falt inn under de konkrete datogrensene i overgangsregelen i utgangspunktet – kanskje straffesaken din ble rettskraftig avgjort etter 1. juni 2022, eller henlagt etter 1. januar 2022, og da gjaldt isteden de ordinære fristene i den nye loven fra første stund, uten at overgangsregelen kommer inn i bildet overhodet.

Hvorfor du bør spørre, selv om du frykter svaret

Det er en tung tanke å tenke at man kan ha mistet et krav på grunn av en frist man aldri fikk vite om. Nettopp derfor er det viktig å ikke la den tanken stå ubekreftet. Kontoret for voldsoffererstatning kan gå gjennom akkurat din sak – når straffesaken din ble avgjort eller henlagt, om og når du eventuelt søkte tidligere – og gi deg et konkret svar på om overgangsregelen faktisk fikk betydning for deg, og om det finnes en vei videre. Å få et klart nei fra dem, etter en reell vurdering, er langt bedre enn å leve videre med en antagelse du aldri har fått bekreftet.

Hva bør du gjøre?

Har du en sak fra før 2023 som du aldri søkte voldsoffererstatning for, er rådet klart: ta kontakt med Kontoret for voldsoffererstatning uansett. Fortell dem når straffesaken din ble rettskraftig eller henlagt, og spør konkret om overgangsregelen har betydning for din sak. Var du mindreårig den gangen volden fant sted, er det ekstra grunn til å tro at bildet kan være annerledes enn du frykter.

Kort oppsummert

Overgangsregelen som fulgte lovendringen i 2023, innebar at enkelte eldre saker – rettskraftig avgjort før 1. juni 2022, eller henlagt før 1. januar 2022 – måtte det søkes om voldsoffererstatning for før 1. januar 2023. Denne datoen er i dag passert og er historikk, ikke en frist du fortsatt kan overholde. At fristen er passert, betyr en reell risiko for foreldelse for de sakene den gjaldt, men ikke et automatisk tapt krav – blant annet på grunn av unntaket for mindreårige og muligheten for at særlige grunner kan gi mer tid. Sjekk alltid med Kontoret for voldsoffererstatning før du legger til grunn at kravet ditt er tapt.