Gebyrer på regningen fra en tjenesteyter: dette er ikke lov

Hva forbudet sier

Håndverkertjenesteloven § 36 andre ledd sier at tjenesteyteren ikke kan kreve bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving og sending av regning eller liknende i tillegg til prisen for tjenesten. Tjenesten du betaler for, skal altså dekke også tjenesteyterens kostnader til å ta imot bestillingen og sende regningen.

Forbudet gjelder avtaler om arbeid på ting og fast eiendom mellom en næringsdrivende og en forbruker. Det passer for rørleggere, elektrikere, malere, snekkere, skomakere, renserier og verksteder som reparerer elektronikk. Det passer ikke for frisør eller andre tjenester på personer, siden håndverkertjenesteloven ikke gjelder der.

Loven kan ikke avtales bort

Håndverkertjenesteloven er ufravikelig til forbrukerens fordel (§ 3). Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for deg enn det loven gir. Står det «fakturagebyr 99 kroner» i vilkårene du krysset av på, er det likevel ikke noe du plikter å betale. At du har godtatt vilkårene, endrer ikke på det.

Ordet «liknende» i bestemmelsen betyr at navnet på gebyret ikke avgjør. Kaller tjenesteyteren det «administrasjonsgebyr», «servicegebyr» eller «oppstartsgebyr», og det i realiteten dekker bestilling, ordrebehandling eller fakturering, rammes det av forbudet.

Hva som ikke er et forbudt gebyr

Ikke alt som kommer på regningen, er et gebyr i lovens forstand. Prisen for selve tjenesten kan bestå av timer, materialer og kjøring, og disse kan avtales som en del av prisen. Er det oppgitt på forhånd at en kjørepris inngår i tilbudet, er det en del av prisen for jobben, ikke et gebyr for å ekspedere bestillingen. Poenget er at du skal kunne se hva prisen består av. Regningen skal gjøre det mulig for deg å bedømme arten og omfanget av arbeid og materialer, og hvordan prisen er regnet ut, hvis tjenesten ikke er utført til fast pris (§ 36 første ledd). Be om en slik regning hvis du ikke har fått den, og ta vare på tilbudet og bestillingsbekreftelsen, slik at du kan sammenligne postene med det som var avtalt.

En forundersøkelse er heller ikke et forbudt gebyr. Etter § 34 betaler du for forundersøkelse eller liknende arbeid bare hvis det er opplyst eller tatt forbehold om det på forhånd. Er det ikke sagt, betaler du ikke.

Kortgebyr er forbudt for alle

Et eget forbud gjelder bruk av betalingskort. Etter finansavtaleloven § 2-6 kan en betalingsmottaker ikke kreve gebyr for betalerens bruk av betalingsinstrument som omfattes av EU-forordningen om formidlingsgebyrer, så lenge begge betalingstjenesteyterne er etablert i EØS. Det omfatter typisk vanlige bank- og kredittkort. Forbudet gjelder alle som tar imot betaling, ikke bare håndverkere. En frisør, en kursarrangør og et verksted kan altså ikke legge på et gebyr fordi du betaler med kort.

Slik krever du gebyret tilbake

Gå gjennom regningen og finn alle poster som ikke er arbeid eller materialer. Er det et bestillings-, ekspedisjons- eller fakturagebyr, skriver du en kort e-post der du viser til håndverkertjenesteloven § 36 andre ledd og ber om en korrigert regning. Har du allerede betalt, krever du beløpet tilbakebetalt.

Nekter tjenesteyteren, kan du betale resten av regningen og holde det omtvistede beløpet tilbake, med skriftlig begrunnelse. Det må være klart hvilken del du ikke betaler for. Til slutt kan Forbrukertilsynet mekle, jf. forbrukerklageloven § 2. Du kan lese mer om hva et brev fra tilsynet betyr i denne artikkelen.

Kort oppsummert

• Ved arbeid på ting og fast eiendom kan tjenesteyteren ikke kreve bestillings-, ordre-, ekspedisjons- eller fakturagebyr i tillegg til prisen.
• Forbudet kan ikke avtales bort, og navnet på gebyret avgjør ikke.
• Pris for arbeid, materialer og avtalt kjøring er ikke forbudte gebyrer, men må være oppgitt og spesifisert.
• Kortgebyr er forbudt for alle betalingsmottakere når begge banker ligger i EØS.
• Krev korrigert regning skriftlig, og be om mekling hvis dere ikke blir enige.