Gavesalg til ett barn: prisen som avgjør om det blir forskudd på arv
«Gavesalg barn forskudd arv» er nettopp Fatimas spørsmål. Hun vil selge huset sitt til datteren for tre millioner kroner, selv om det er verdt fire og en halv. Differansen på halvannen million er selve gaveelementet i det som juridisk kalles et gavesalg, og det er denne differansen – ikke hele kjøpesummen – som eventuelt kan trekkes fra i datterens fremtidige arv. Om det faktisk skjer, avhenger av om Fatima uttrykkelig setter det som vilkår idet salget gjennomføres. Gjør hun ikke det, står gaveelementet ved siden av den vanlige arven, uansett hvor mye de andre barna synes det er urettferdig i ettertid.
Slik regnes gaveelementet ut: forskjellen mellom pris og verdi
Et gavesalg er verken et vanlig salg til markedspris eller en ren gave - det er noe midt imellom. Datteren betaler tre millioner, en reell pengesum som bytter hender, men fordi markedsverdien er fire og en halv million, har hun i realiteten fått halvannen million i gave samtidig med kjøpet. Det er bare denne halvannen millionen som er gjenstand for eventuell avkorting i arven hennes senere, ikke de tre millionene hun faktisk betalte.
Dette skillet er avgjørende for hvordan de andre barna skal tenke om rettferdighet. Datteren har tross alt betalt en reell sum for huset, penger Fatima kan bruke akkurat som hun vil, og det er bare den skjulte gaven i prisen som eventuelt skal jevnes ut.
Det spiller ingen rolle om partene kaller det «gavesalg», «underprisoverdragelse» eller bare «et godt tilbud til datteren». Det juridiske innholdet, ikke merkelappen på avtalen, avgjør hvordan gaveelementet skal behandles i et fremtidig arveoppgjør. En kjøpekontrakt som ser ut som et vanlig boligsalg, men der prisen tydelig ligger under det en uavhengig kjøper ville betalt, blir vurdert som et gavesalg uansett hva partene selv har valgt å kalle det. Se hva er et gavesalg av bolig for de generelle reglene som gjelder uavhengig av om kjøperen er eget barn eller en fremmed.
Har Fatima flere barn og bare selger til ett av dem, er det denne mekanismen som gjør at søsknene senere kan lure på om de fikk sin rettmessige del. Løsningen er sjelden å la være å hjelpe det ene barnet, men å dokumentere hjelpen godt nok til at den tåler et etterfølgende arveoppgjør.
Avkorting krever et vilkår satt der og da, ikke i etterkant
Etter arveloven § 75 avkortes en gave i arven bare dersom giveren har satt det som vilkår for gaven. Det samme gjelder gaveelementet i et gavesalg. Fatima må altså bestemme seg samtidig med salget: skal gaveelementet trekkes fra i datterens arv, eller skal hun få huset billig i tillegg til sin fulle arvelodd senere? Sier Fatima ingenting nå, og kommer på det først når hun skriver testamente ti år senere, er det for sent å gjøre det bindende med tilbakevirkende kraft for det som allerede er gitt.
Ønsker Fatima at avkortingen skal skje, holder det ikke med en muntlig beskjed til datteren om at «dette skal du huske på». Vilkåret bør stå skriftlig i kjøpekontrakten eller i et eget gavebrev signert samtidig med salget, med et konkret kronebeløp, ikke bare en henvisning til «differansen» uten tall. Da slipper boet å diskutere både om det var ment som vilkår, og hvor stort beløpet egentlig var.
Verdivurdering: hvorfor takst tas før, ikke etter, salget
Uten en verdivurdering fra en takstmann tatt før salget, blir det opp til boet å anslå hva huset egentlig var verdt den dagen Fatima solgte det til datteren. Det er en øvelse som sjelden går knirkefritt flere år senere, særlig i et boligmarked som har beveget seg i mellomtiden. En takst tatt samtidig med salget gir et tall alle må forholde seg til, i stedet for en diskusjon om hva megleren ville sagt den gangen.
En takst koster noen få tusen kroner og tar gjerne bare en time eller to å gjennomføre. Sammenlignet med hva en uenighet om verdi kan koste i et senere arveoppgjør, er dette en av de billigste forsikringene familien kan kjøpe seg. Fatima bør be om en skriftlig rapport, ikke bare et muntlig anslag fra en bekjent i bransjen, nettopp fordi det er dette dokumentet boet vil lene seg på den dagen noen stiller spørsmål.
Har hun allerede solgt uten en slik rapport, er det ikke for sent å be om en verdivurdering i etterkant som forsøker å fastslå verdien tilbake i tid, men den blir naturlig nok mindre presis, og datteren eller de andre barna kan komme til å være uenige i grunnlaget for den.
Når søsknene mener prisen var for lav
De andre barna vil naturlig nok sammenligne hva de selv fikk med hva datteren fikk gjennom gavesalget. Er gaveelementet dokumentert og eventuelt avkortet, er regnestykket enkelt å gjøre opp i boet. Er det ikke dokumentert, må boet i verste fall innhente en etterfølgende verdivurdering og vurdere hva som var markedsverdi den gangen - noe som fort blir en tvist der begge sider har gode argumenter og ingen har et klart svar. Er søsknene fortsatt uenige etter at boet er forsøkt gjort opp minnelig, er forliksrådet eller tingretten neste steg, med et rettsgebyr på 1 345 kroner for en forliksklage. De fleste slike sakene løses likevel før de når så langt, rett og slett fordi en ryddig verdivurdering på forhånd fjerner det meste av grunnlaget for strid.
Kort oppsummert
- Gavesalg barn forskudd arv-spørsmålet avgjøres av differansen mellom pris og reell verdi, ikke av hele kjøpesummen.
- Bare gaveelementet, altså underprisen, kan avkortes i arven senere - aldri det datteren faktisk betalte.
- Avkorting krever et vilkår satt samtidig med gavesalget, jf. arveloven § 75, ikke en beslutning tatt i etterkant.
- En verdivurdering tatt før salget er det som forhindrer strid om hva huset egentlig var verdt.
- Er søsknene uenige om verdien i ettertid, starter en tvist normalt med en forliksklage til 1 345 kroner i gebyr.