Kan en gammel nyhetssak om meg bli fjernet fra nettavisen?
Det finnes ingen generell rett til å få en gammel nyhetssak fjernet fra nettavisen. Redaksjonen avgjør selv, og de vurderer hver forespørsel konkret. Mange kan anonymisere eller oppdatere eldre saker om privatpersoner, særlig når det har gått lang tid og saken ikke lenger har allmenn interesse. Sier avisen nei, kan du klage til Pressens Faglige Utvalg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor avisen ikke må slette
Grunnloven § 100 beskytter ytringsfriheten, og det gjelder også avisens arkiv. En nyhetssak som var sann og relevant den dagen den ble publisert, blir ikke ulovlig fordi tiden går. Arkivet har en egen verdi: journalister, forskere og vanlige lesere bruker det for å finne ut hva som har skjedd.
Personopplysningsloven § 3 sier at personvernreglene bare gjelder for behandling av personopplysninger til journalistiske formål så langt det er nødvendig for å verne ytringsfriheten, og den peker på pressens egne etiske regler som en del av vurderingen. Dermed kan du ikke uten videre kreve sletting etter personvernreglene slik du kan overfor en butikk eller en bank.
Hva redaksjonene vurderer
Redaksjonene har sine egne retningslinjer for avpublisering (å ta ned eller skjule en sak). Det er pressens egne regler, og de varierer fra avis til avis. De spørsmålene som oftest betyr noe, er disse:
Hvor lang tid har gått, og er saken fortsatt av interesse for andre enn deg? Var du en sentral person eller en tilfeldig deltaker? Er det snakk om en straffesak, og hvordan endte den? Var det du som sto bak, eller var du et offer? Er du eller andre i saken ung, syk eller i en sårbar situasjon? Har saken skadet deg på en måte som står i et uforholdsmessig forhold til nytten av å ha den tilgjengelig?
En person som ble frikjent, eller som fikk en sak henlagt, har ofte et sterkere ønske om at navnet skal bort enn en som ble dømt. Det betyr ikke at avisen alltid sier ja, men argumentene veier tyngre.
Alternativene til å slette helt
Mange redaksjoner tilbyr noe midt imellom. De kan anonymisere navnet, slik at personen omtales som «en mann i 40-årene». De kan fjerne bilder, endre overskriften eller legge til en oppdatering som forteller at saken ble henlagt eller at personen ble frikjent. Noen avpubliserer for søkemotorer, så saken ikke lenger dukker opp når noen søker på navnet ditt, men ligger i arkivet.
Spør derfor om det du faktisk ønsker. «Fjern hele saken» kan få nei, mens «anonymiser navnet mitt» eller «legg til at jeg ble frifunnet» ofte er lettere å si ja til.
Slik gjør du henvendelsen
Skriv til ansvarlig redaktør, ikke bare til journalisten som skrev saken. Oppgi lenken til saken og hva du ber om. Forklar hvorfor det er viktig for deg nå: du har mistet jobb, du blir plaget av naboer, eller saken endte på en annen måte enn det som sto.
Vedlegg dokumentasjon som viser dette, for eksempel henleggelsen eller dommen. Hold tonen rolig. En sint henvendelse får sjelden bedre behandling.
Ber du om å få rettet noe som er faktisk feil, har du et sterkere krav. Pressens regler legger opp til at feil skal rettes, og at rettelsen bør være synlig.
Hvis avisen sier nei
Du kan klage til Pressens Faglige Utvalg, som kan uttale seg om avisen har brutt god presseskikk. PFU kan ikke tvinge avisen til å slette en sak som var riktig, men en avgjørelse til din fordel kan gi et argument i en ny henvendelse.
Er det noe i saken som er usant og krenker deg, kan det være grunnlag for krav om oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-6 a. Er saken derimot sann og var relevant, vil et slikt krav normalt ikke føre frem. Du kan også be søkemotorer om å fjerne treff på navnet ditt, men det er en egen prosess som har egne regler.
Mateusz og saken fra 2015
Mateusz Kowalski ble i 2015 omtalt i en lokalavis etter å ha blitt pågrepet for en slåsskamp utenfor et utested. Saken endte med at påtalemyndigheten henla saken. Ti år senere kommer artikkelen opp som første treff når en mulig arbeidsgiver googler navnet hans.
Mateusz skriver til redaktøren og vedlegger henleggelsen. Han ber om at navnet anonymiseres og at saken oppdateres med at den ble henlagt. Redaktøren svarer at avisen ikke sletter arkivet, men at den kan anonymisere navnet siden saken var liten og ikke har vært omtalt senere. Mateusz sier ja til det.
Hadde han vært en kjent person eller en dømt for et alvorlig lovbrudd, hadde svaret trolig blitt nei.
Hva med søkemotorer og andre nettsteder?
En sak som er tatt ned fra nettavisen kan fortsatt ligge i søkemotorers mellomlager en tid, og kopier kan ligge hos andre nettsteder. Avisen kontrollerer bare sin egen side. Ønsker du å få fjernet treff i søkemotorer eller kopier andre steder, må du henvende deg til dem hver for seg.
Kort oppsummert
- Det finnes ingen generell rett til å få en gammel nyhetssak om deg avpublisert.
- Redaksjonene vurderer hver forespørsel konkret ut fra hvor lenge siden det er, saken endte, og om den fortsatt har allmenn interesse.
- Ber du om å anonymisere, oppdatere eller fjerne bilde, har du ofte større sjanse enn om du krever at hele saken fjernes.
- Avslag kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.
- Er det feil i saken, er en rettelse lettere å få enn å få saken fjernet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.