Dette er et av de spørsmålene som skaper mest usikkerhet og fortvilelse — og heldigvis er svaret mer oppløftende enn mange tror. En frifinnelse i straffesaken utelukker ikke automatisk rett til voldsoffererstatning. De to sakene bygger nemlig på ulike beviskrav, og det er fullt mulig — og forekommer i praksis — at noen blir frifunnet i straffesaken, men likevel får medhold i en søknad om voldsoffererstatning.
Hvorfor beviskravene er forskjellige
En straffedom krever at det er bevist utover enhver rimelig tvil at den tiltalte har begått handlingen. Dette er et svært strengt beviskrav, med god grunn — konsekvensene av en straffedom er alvorlige, og rettssikkerheten til den tiltalte skal ivaretas grundig. Terskelen er bevisst satt høyt, nettopp for å unngå at uskyldige blir dømt.
En sak om voldsoffererstatning er derimot ikke en straffesak. Den er en forvaltningssak der Kontoret for voldsoffererstatning vurderer om det er sannsynlighetsovervekt for at du har vært utsatt for en straffbar handling — altså om det er mer sannsynlig enn ikke at det du beskriver, faktisk har skjedd. Dette er et vesentlig lavere beviskrav enn det som gjelder for en straffedom. Konsekvensen av denne forskjellen er at bevis som ikke var sterke nok til å felle noen strafferettslig, likevel kan være sterke nok til å gi deg rett til erstatning.
Hva en frifinnelse egentlig sier
Det er lett å tolke en frifinnelse som at retten har konkludert med at "ingenting skjedde", eller at du ikke ble trodd. Dette er ofte en misforståelse. En frifinnelse betyr strengt tatt bare at beviskravet for straffedom — bevist utover enhver rimelig tvil — ikke var oppfylt. Det kan skyldes mange ting: at bevisene i seg selv var tvetydige, at det manglet tekniske bevis, at det sto påstand mot påstand uten nok støttebevis, eller andre forhold som gjorde at terskelen for straffedom ikke ble nådd — uten at dette nødvendigvis betyr at retten mente hendelsen ikke fant sted i det hele tatt.
Hva du trenger for å søke etter en frifinnelse
Har straffesaken endt med frifinnelse, betyr det at du ikke lenger har en fellende dom å vise til som dokumentasjon. Du må i stedet sannsynliggjøre hendelsen på andre måter overfor Kontoret for voldsoffererstatning: gjennom politiforklaringer, vitneutsagn, legeerklæringer og journalnotater fra tiden rundt hendelsen, eventuelle meldinger eller annen skriftlig dokumentasjon, og andre spor som samlet sett bygger opp under at det er sannsynlig at du har vært utsatt for det du beskriver. Dette krever ofte en mer omfattende og grundig gjennomgang enn i saker der det foreligger en fellende dom, og det er nettopp i denne typen saker at juridisk bistand har mest å si.
Hvorfor advokat er særlig viktig her
Å bygge en sak om sannsynlighetsovervekt uten en fellende dom å støtte seg på, er noe av det mest krevende innenfor voldsoffererstatningsfeltet. Det handler om å identifisere hvilke bevis som faktisk finnes, hvordan disse presenteres på en overbevisende måte, og hvordan man imøtegår eventuelle innvendinger fra Kontoret for voldsoffererstatning på en saklig og velbegrunnet måte. Dette er nettopp den typen sak der en advokat med erfaring fra denne typen vurderinger kan utgjøre en reell forskjell for utfallet — ikke fordi loven er annerledes for deg enn for andre, men fordi presentasjonen og dokumentasjonen av saken din krever mer håndverk når den fellende dommen mangler.
Ikke gi opp på forhånd
Har du opplevd en frifinnelse og tenkt at "da er det vel ingen vits i å søke", oppfordrer vi deg til å tenke en gang til. Beviskravet for din sak om erstatning er et annet og lavere krav enn det som gjaldt i straffesaken. Mange som har stått i akkurat denne situasjonen, har fått medhold i søknaden om voldsoffererstatning til tross for frifinnelse — og det er verdt å undersøke muligheten grundig før du konkluderer med at veien er stengt.
Kort oppsummert: - En frifinnelse i straffesaken utelukker ikke rett til voldsoffererstatning. - Beviskravet i erstatningssaken er sannsynlighetsovervekt — lavere enn beviskravet for straffedom. - En frifinnelse betyr ikke nødvendigvis at retten mener hendelsen ikke fant sted, bare at det strenge straffekravet ikke var oppfylt. - Uten fellende dom må hendelsen sannsynliggjøres gjennom annen dokumentasjon. - Juridisk bistand er særlig verdifullt i denne typen saker — ikke gi opp søknaden fordi straffesaken endte med frifinnelse.