Fri grav og festeavgift: hva kommunen dekker og hva du betaler

Hva fri grav betyr

Etter gravplassloven § 6 har avdøde som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen, rett til fri grav på gravplass der. Det samme gjelder dødfødte barn når moren eller faren har bopel i kommunen. I hver kommune skal det være gravplasser av en slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 prosent av befolkningen (§ 2).

Fri grav betyr at det ikke kreves avgift for selve graven til den som har rett til den. Er det en ansvarlig for graven, kan den forsynes med gravminne, og den ansvarlige har plikt til å holde den i hevd (§ 19). Hvilken grav og hvilken gravplass du får, avtales med gravplassmyndigheten.

Hva kommunen kan ta avgift for

Loven gir kommunen rett til å kreve avgift for flere tjenester. Etter § 21 fastsetter kommunen, etter forslag fra gravplassmyndigheten, avgifter for bruk av gravkapell, anonym minnelund, navnet minnelund, urnevegg, kremasjon og feste av grav. Etter § 10 kan det kreves avgift for kremasjon.

Det betyr at en person som har rett til fri grav, likevel kan måtte betale for kremasjon eller for bruk av kapell, avhengig av hva kommunen har vedtatt. Hva som er inkludert, står i kommunens avgiftsregulativ eller i gravplassvedtektene. Spør gravplassen, eller be byrået om et skriftlig overslag der hver post står for seg.

Hva familien betaler selv

Fri grav gir ikke fri gravferd. Kiste eller urne, byråets tjenester, transport, blomster, lokale til seremoni, dødsannonse og gravstein kommer i tillegg. Gravminne bekostes av den som ønsker det, og må følge reglene for gravplassen.

Regningene betales vanligvis av dødsboet. Betaler du selv før boet er oppgjort, kan du kreve beløpet dekket derfra. Se hvem som legger ut for begravelsen. Er boet lite, kan NAV gi behovsprøvd gravferdsstønad. Se gravferdsstønad fra NAV.

Ta vare på kvitteringer, og avtal skriftlig hvordan utgiftene fordeles hvis flere søsken deler dem.

Når fredningstiden er over

En grav kan nyttes til ny gravlegging når det har gått minst 20 år siden siste gravlegging, og vedtektene ikke har en lengre fredningstid (§ 8). En fri grav kan nyttes til ny gravlegging og festes når fredningstiden er ute (§ 19).

Feste inngås som avtale med gravplassmyndigheten etter reglene i vedtektene, og det kan kreves avgift (§ 14). Festeretten kan bare innehas av én person, og festetiden skal ikke være lengre enn 20 år. Et feste kan fornyes dersom graven er holdt i hevd og fornyelsen ikke vil vanskeliggjøre en forsvarlig drift av gravplassen. Gravplassmyndigheten skal utstede festebrev.

Opphører festet, skal festeren om mulig få anledning til å fjerne gravminnet. Det som ikke er fjernet innen seks måneder, tilfaller gravplassen (§ 18).

Hvem som velger grav

Den som sørger for gravferden etter § 9, avtaler med gravplassmyndigheten hvilken grav som skal brukes. Den som sørger for gravferden, skal også få være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever at kommunen avgjør spørsmålet.

Gravlegging i en annen kommune

Bodde avdøde ikke i kommunen, har ikke vedkommende rett til fri grav der. Gravplassmyndigheten kan likevel gi tillatelse til gravlegging. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav (§ 6 annet ledd).

Kort oppsummert

• Den som bodde i kommunen ved dødsfallet, har rett til fri grav der (§ 6).
• Fri grav betyr ikke gratis gravferd. Kommunen kan ta avgift for blant annet kremasjon og bruk av gravkapell (§ 21).
• Kiste, byrå, seremoni og gravstein betales av familien eller dødsboet.
• Er boet lite, kan NAV gi behovsprøvd gravferdsstønad.
• Etter fredningstiden, minst 20 år, kan graven festes mot avgift (§§ 8 og 14).