Kan franchisegiveren bestemme utsalgsprisene i butikken min?
Franchisegiveren kan som hovedregel ikke bestemme hvilke utsalgspriser du skal ta. Et pålegg om faste eller minste videresalgspriser rammes av forbudet i konkurranseloven § 10, fordi det regnes som prisfastsetting mellom foretak. Franchisegiveren kan gi veiledende priser og sette høyeste pris, så lenge det ikke i praksis virker som et pålegg. Du kan også bli bundet av pris når du i realiteten er agent og ikke selvstendig forhandler.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor priskontroll er et konkurranseproblem
En franchisetaker er en selvstendig næringsdrivende som kjøper varer eller rettigheter og selger videre i eget navn og for egen regning. Hvilken pris du tar, er en del av din egen forretningsdrift. Konkurranseloven § 10 forbyr avtaler mellom foretak som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, og nevner særlig avtaler som fastsetter innkjøps- eller utsalgspriser direkte eller indirekte. Hvis franchisegiveren og du avtaler at du skal selge til en bestemt pris, hindrer det butikkene i kjeden i å konkurrere på pris, og kundene får høyere priser.
Dette gjelder uavhengig av om bestemmelsen står i en uttrykkelig priskontrakt, i driftshåndboken eller i en e-post. Det som teller, er om du i praksis er forpliktet til å følge en pris. Forbudet gjelder også avtaler som er inngått med ditt samtykke. Det finnes unntak i § 10 tredje ledd og gruppefritak i forskrift, men et pålegg om fast pris eller minstepris faller normalt ikke inn under dem. At du skrev under, gjør ikke en ulovlig priskontroll gyldig.
Hva franchisegiveren kan gjøre
Det er likevel ikke slik at franchisegiveren må holde seg helt unna pris. Han kan gi deg anbefalte priser som du står fritt til å fravike. Han kan sette en høyeste pris, for eksempel i en kampanje der han vil sikre at kundene ikke betaler for mye. Han kan også gi deg et pristilbud i en kampanje som du velger å delta i.
Hva som skiller dette fra en ulovlig bindende pris, er om du faktisk har frihet til å velge. En «veiledende» pris som du blir presset til å følge, for eksempel ved at du trues med lavere leveringsprioritet, høyere innkjøpspriser eller oppsigelse hvis du avviker, regnes som en indirekte prisbinding. Det samme gjelder hvis du må be om tillatelse for å gå under prisen, eller franchisegiveren overvåker prisene dine og reagerer på avvik.
Det er heller ikke lov å fastsette minstepris. Gjør franchisegiveren det, får du ikke selge billigere selv om du har lavere kostnader enn andre i kjeden.
Når du ikke er selvstendig selger
Det finnes et viktig unntak i praksis. Hvis du egentlig ikke kjøper varene, men selger dem for franchisegiverens regning og risiko, er du i realiteten en agent. Da er du ikke selvstendig i forhold til prisen, og franchisegiveren kan bestemme den. Det som teller, er hvem som bærer den økonomiske risikoen ved salget. Eier du lageret og bærer tapet ved uselgte varer, er du selvstendig. Sender franchisegiveren varene på kommisjon og bærer svinnet, er bildet et annet. Forskjellen er behandlet i spørsmålet om handelsagent eller forhandler.
Hva du kan gjøre
Mener du at franchisegiveren pålegger deg en ulovlig pris, kan du gjøre flere ting. Du kan nekte å følge pålegget og dokumentere nektelsen skriftlig. Du kan be om at klausulen strykes eller omformuleres til en anbefaling. Du kan melde fra til Konkurransetilsynet, som kan gripe inn mot ulovlig prisbinding. Brudd på § 10 kan føre til overtredelsesgebyr etter konkurranseloven § 29, og forsettlige eller grovt uaktsomme brudd kan straffes etter § 32. Etter § 10 annet ledd har avtaler som er forbudt etter første ledd ingen rettsvirkning, så du er ikke bundet av en slik prisklausul.
Vær klar over at det kan få konsekvenser i forholdet til franchisegiveren hvis du velger å si ifra. Han kan reagere ved å bruke andre rettigheter i avtalen. Behold derfor all korrespondanse. Hvordan du kan vurdere bindende videresalgspriser fra en leverandør mer generelt, er beskrevet i spørsmålet om bindende videresalgspris.
Annet enn pris som kan være lov
Franchisegiveren kan stille krav til andre sider av driften, uten at det er pris. Han kan kreve at du bruker bestemte skilt, en bestemt innredning, en meny eller et standardutvalg, og at du følger kvalitetskrav og drift etter håndboken. Det er en del av konseptet og tillatt så lenge det ikke i realiteten binder prisene dine. Kampanjer er en grenseflate: Pålegg om å delta i en kampanje til en bestemt pris er mer problematisk enn en frivillig deltakelse.
Dag og sportsbutikken
Dag Pedersen driver en sportsbutikk i en kjede. Franchisegiveren sender ut en prisliste hver sesong med påskriften «veiledende». Dag legger merke til at en annen franchisetaker, Randi, ble fratatt en kampanjerabatt på innkjøp etter at hun solgte en jakke 200 kr under listeprisen. Neste sesong skriver franchisegiveren at «avvik fra listepriser kan få konsekvenser for kampanjevilkårene».
Prislisten alene er lovlig. Truselen om tap av kampanjerabatt gjør den derimot til en indirekte prisbinding, som rammes av konkurranseloven § 10. Dag samler e-postene, og begge skriver til franchisegiveren at de ikke vil bli bundet. Hvis franchisegiveren fortsetter, kan de melde fra til Konkurransetilsynet.
Kort oppsummert
- Franchisegiveren kan som hovedregel ikke bestemme utsalgsprisene dine. Faste og minste videresalgspriser rammes av konkurranseloven § 10.
- Veiledende priser og høyeste priser er normalt lovlige, så lenge du i praksis står fritt til å velge.
- Press, sanksjoner og overvåking kan gjøre en «veiledende» pris til en ulovlig prisbinding.
- Er du i realiteten agent og ikke selvstendig forhandler, kan prisen være bestemt av franchisegiveren.
- Bryter franchisegiveren forbudet, kan du melde fra til Konkurransetilsynet, og franchisegiveren kan få overtredelsesgebyr.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.