Fra hvilken alder kan jeg endre juridisk kjønn selv?
Du kan søke selv om å endre juridisk kjønn fra du har fylt 16 år. Barn mellom 6 og 16 år må søke sammen med den eller de som har foreldreansvar. For barn under 6 år kan foreldrene søke, men bare hvis barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling og det foreligger dokumentasjon fra helsepersonell. Loven har ingen øvre aldersgrense.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Alder for å endre juridisk kjønn: fra 16 år søker du selv
Lov om endring av juridisk kjønn § 4 første ledd sier at barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn. Du trenger ikke samtykke fra foreldrene dine, og de får ingen rett til å stoppe søknaden. Det er fødselsdatoen din som teller. Fra du har fylt 16, kan du sende inn søknaden alene.
Vilkåret ellers er det samme som for voksne: Du må være bosatt i Norge og oppleve å tilhøre det andre kjønnet enn det du er registrert med (§ 2). Søknaden behandles av skattekontoret.
6 til 16 år: sammen med foreldrene
Er du mellom 6 og 16 år, må du søke sammen med den eller de som har foreldreansvar (§ 4 andre ledd). En søknad uten foreldrenes medvirkning kan ikke føre fram. Ordet foreldreansvar betyr det juridiske ansvaret for barnets personlige forhold. Etter en separasjon har ofte begge foreldrene fortsatt foreldreansvar.
Har foreldrene felles foreldreansvar, men barnet søker sammen med bare én av dem, kan juridisk kjønn likevel endres dersom det er til barnets beste. Da behandles søknaden av Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, ikke av skattekontoret. Statsforvalterens vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (§ 5 andre ledd).
Loven sier at barnets beste er målestokken, og sier ikke mer om hvordan vurderingen gjøres.
Reglene bytter ved fødselsdagen. Dagen barnet fyller 6, kan det søke sammen med foreldrene uten å dokumentere medfødt avvik. Fra barnet har fylt 16, trengs ikke lenger foreldrenes medvirkning.
Under 6 år: bare ved medfødt usikker kjønnsutvikling
For barn under 6 år er det foreldrene som søker (§ 4 tredje ledd). Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søkeren må legge fram dokumentasjon på tilstanden fra helsepersonell.
Slik kjønnsutvikling betyr at kroppens kjønnstrekk ikke entydig er typisk for ett kjønn fra fødselen av. Det er ikke nok at barnet uttrykker et annet kjønn enn det er registrert med. Barnet må ha en medisinsk dokumentert variasjon i kjønnsutviklingen.
Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, skal informeres og få mulighet til å uttale seg før søknaden fremmes.
Torunn og Ivar har en sønn på fem år som ble født med en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Barnet er registrert som jente. Legen har bekreftet tilstanden i en erklæring. Foreldrene søker skattekontoret om å endre til gutt. De legger ved erklæringen fra helsepersonellet, og fordi barnet kan uttrykke seg, får han fortelle hva han mener før søknaden sendes. Hadde barnet i stedet bare hatt en sterk opplevelse av å være gutt uten medfødt avvik i kjønnsutviklingen, ville vilkåret for denne aldersgruppen ikke vært oppfylt.
Voksne under vergemål og voksne generelt
Loven har ingen øvre aldersgrense. En 70-åring har den samme retten som en 25-åring. En person som er satt under vergemål etter vergemålsloven, søker selv om endring (§ 3). Vergen søker ikke for vedkommende.
tre søknader i samme familie
Dagny er 15 år og har bodd som gutt siden hun var tolv. Foreldrene, Tobias og Camilla, har felles foreldreansvar. Tobias støtter henne, men Camilla vil ikke være med på søknaden. Dagny og Tobias søker sammen. Siden Camilla ikke er med, behandles saken av Statsforvalteren, som vurderer om endringen er til Dagnys beste. Statsforvalteren innvilger. Camilla kan ikke stoppe saken bare ved å la være å skrive under.
Dagnys eldre bror Henrik er 17. Han melder fra til skattekontoret selv, uten foreldrene. Deres lillesøster på fire er ikke aktuell, fordi hun ikke har noen medfødt usikker kjønnsutvikling.
Hva skjer etter vedtaket
Når vedtaket er fattet, endres kjønnet i Folkeregisteret, og fødselsnummeret skal endres (folkeregisterloven § 2-2). Pass til barn under 18 år krever samtykke fra den eller de som har foreldreansvar (passloven § 4), og opplysningene i passet skal samsvare med Folkeregisteret når det søkes. Endringen bør derfor være registrert før dere bestiller nytt pass.
Diskrimineringsloven verner kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som egne grunnlag, uavhengig av alder og juridisk kjønn (likestillings- og diskrimineringsloven § 6). Reglene om endring står i lov om endring av juridisk kjønn og i folkeregisterloven.
Kort oppsummert
- Fra 16 år kan du selv søke om å endre juridisk kjønn, uten samtykke fra foreldre.
- Mellom 6 og 16 år må barnet søke sammen med den eller de som har foreldreansvar.
- Søker bare én av to med felles foreldreansvar, kan endringen likevel gå gjennom hvis det er til barnets beste.
- Under 6 år kreves medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling, dokumentert av helsepersonell.
- Det finnes ingen øvre aldersgrense for å endre juridisk kjønn.
- Skattekontoret behandler søknaden, bortsett fra saker der bare én av to med felles foreldreansvar medvirker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.