Er fosterforeldre part i saken om tilbakeføring?
Nei, fosterforeldre er normalt ikke part i saken om tilbakeføring når nemnda skal avgjøre om omsorgsovertakelsen skal oppheves. Partene er foreldrene, kommunen og barnet når det har partsrettigheter. Fosterforeldrene har likevel rett til å uttale seg før nemnda opphever vedtaket, etter barnevernsloven § 9-8. De kan også bli innkalt som vitner, men de kan ikke kreve innsyn i alle dokumentene eller bringe vedtaket inn for tingretten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva det betyr å være part i en sak
En part er etter forvaltningsloven § 2 bokstav e den som en avgjørelse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder. Å være part gir en rekke rettigheter i saken.
I en sak for barneverns- og helsenemnda betyr det blant annet:
- rett til innsyn i sakens dokumenter og til å få kopi av dem, etter § 14-6
- rett til å møte i forhandlingsmøtet og føre egne bevis og vitner
- rett til å kreve at nemnda behandler en ny sak senere
- rett til å bringe nemndas vedtak inn for tingretten innen én måned, etter § 14-25
Foreldrene er part fordi det er deres omsorg saken gjelder. Kommunen er part fordi det er den som har reist saken eller skal svare på kravet. Barn som har fylt 15 år, er også part, og nemnda kan gi yngre barn partsrettigheter etter § 12-3.
Hvorfor fosterforeldre ikke er part i tilbakeføringssaken
Saken om tilbakeføring handler om foreldrene. Etter § 5-7 skal nemnda oppheve omsorgsovertakelsen når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Spørsmålet er altså hva foreldrene kan klare, ikke hva fosterforeldrene ønsker.
Fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten, etter § 5-4. Det er barnevernstjenesten som har omsorgsansvaret, og det er kommunen som representerer det offentliges syn i nemnda. Fosterforeldrene har et oppdrag for kommunen, men avgjørelsen retter seg ikke mot dem.
Saken angår likevel fosterforeldrene sterkt. Loven tar hensyn til det på en annen måte enn ved å gjøre dem til part.
Det samme gjelder om dere er uenige med barnevernstjenesten. Mener barnevernstjenesten at barnet bør flytte hjem, mens dere mener det motsatte, er det fortsatt kommunen som fører saken for nemnda. Dere kan ikke opptre som en egen motpart. Det dere kan gjøre, er å gi en tydelig uttalelse og forklare dere som vitne om det dere har sett.
Fosterforeldre og tilbakeføring: rettighetene dere har
Den viktigste retten er uttaleretten i § 9-8. Fosterforeldrene har rett til å uttale seg før nemnda opphever et vedtak om omsorgsovertakelse. Uttalelsen skal være med i grunnlaget nemnda bygger på.
Dere kan også bli ført som vitner. Nemnda bruker reglene om vitnebevis i tvisteloven, etter § 14-18. Både kommunen og foreldrene kan føre fosterforeldrene som vitner. Et vitne svarer på spørsmål og forklarer det det vet om barnet, men har ingen rolle i saken utover forklaringen.
Barnevernstjenesten skal dessuten gi dere de opplysningene dere trenger for å ivareta omsorgen. Det gjelder også mens en tilbakeføringssak pågår. Barnet trenger forberedelse og trygghet, og det er dere som står nærmest.
Det dere ikke kan gjøre som fosterforeldre
Fordi dere ikke er part, har dere ikke de rettighetene som er listet opp over.
Dere kan ikke kreve å se alle dokumentene i saken, som sakkyndige rapporter og foreldrenes tilsvar. Dere kan heller ikke kreve at nemnda tar opp spørsmålet om tilbakeføring, eller at den lar være. Regelen i § 5-7 om at en ny sak tidligst kan kreves tolv måneder etter forrige avgjørelse, gjelder sakens parter.
Dere kan ikke anke. Bestemmer nemnda at barnet skal flytte hjem, er det bare foreldrene, kommunen og barnet med partsrettigheter som kan bringe vedtaket inn for tingretten. Har kommunen sagt nei til tilbakeføring og tapt, er det kommunen som må vurdere om den vil gå videre.
Marit og Arild i en sak om tilbakeføring
Ronja (8) har bodd hos Marit og Arild i tre år. Faren har vært rusfri i to år og krever at omsorgsovertakelsen oppheves. Barnevernstjenesten sender saken til nemnda i september, og forhandlingsmøtet blir satt til januar.
Marit ringer kontaktpersonen og ber om å få lese den sakkyndige rapporten. Hun får nei, fordi fosterforeldrene ikke er part. Kontaktpersonen forteller i stedet hva barnevernstjenesten mener og hvordan saken er lagt opp.
Marit og Arild skriver en uttalelse på halvannen side om hvordan Ronja har det: at hun gleder seg til samværene, men at hun sover dårlig de to nettene etterpå. Kommunen fører Marit som vitne. I møtet svarer hun på spørsmål fra kommunens og farens prosessfullmektiger og fra nemnda. Hun er der i omtrent 40 minutter og hører ikke resten av forhandlingene.
Nemnda opphever omsorgsovertakelsen med en gradvis tilbakeføring over fire måneder. Marit og Arild er uenige, men kan ikke anke. Kommunen velger å ikke gå videre.
Når barnet flytter hjem
Selv om dere ikke er part, har dere en rolle etter vedtaket. Barnevernstjenesten skal legge til rette for en flytting som er til barnets beste, og fosterforeldrene er viktige i den overgangen.
Fosterhjemsavtalen avsluttes når barnet flytter. Etter malen for avtalen kan barnevernstjenesten si opp avtalen med tre måneders frist når nemnda har opphevet omsorgsovertakelsen, og dere får godtgjøring i oppsigelsestiden. Les mer om hvordan nemnda vurderer vilkårene for tilbakeføring.
Kort oppsummert
- Fosterforeldre er normalt ikke part i saken om tilbakeføring. Partene er foreldrene, kommunen og eventuelt barnet.
- Fosterforeldre har rett til å uttale seg før nemnda opphever omsorgsovertakelsen, jf. § 9-8, og kan bli innkalt som vitner.
- Uten partsstatus har dere ikke rett til fullt dokumentinnsyn, og dere kan ikke kreve ny sak eller anke til tingretten.
- Fosterforeldrenes beskrivelse av barnet kan likevel få stor betydning for hvordan nemnda vurderer tilbakeføring.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.