Fôrverten stelte hunden dårlig. Kan jeg kreve den tilbake?

Hva som regnes som vanstell

Dyrevelferdsloven § 24 sier at dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell. Det omfatter blant annet fôr og vann av god kvalitet som dekker behovet, beskyttelse mot skade, sykdom og parasitter, og forsvarlig behandling av syke og skadde dyr. Etter § 3 skal dyr behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger. Fôrverten er dyreholder og har disse pliktene.

Eksempler på vanstell er at hunden er underernært, ikke får nødvendig veterinærhjelp, er innesperret uten mosjon i lange perioder, eller holdes under forhold som er helsefarlige. En enkelt dårlig dag eller en uenighet om fôrmerke er ikke vanstell i lovens forstand.

Når kan du heve avtalen?

Heving betyr at du avslutter avtalen på grunn av motpartens brudd og kan kreve dyret tilbake. For fôrvertsavtaler finnes det ingen egen lov, så alminnelig avtalerett gjelder. Hovedregelen er at mislighold må være vesentlig, og at du som regel må varsle fôrverten og gi en rimelig frist til å rette opp, med mindre forholdet er så alvorlig at det ikke gir mening å vente.

Hva som er vesentlig, avhenger av hvor alvorlig vanstellet er, hvor lenge det har pågått og om fôrverten er villig til å rette det. Dårlig stell som truer dyrets helse, er svært alvorlig. Et brudd på en bestemt avtalt forpliktelse, som at hunden skal få veterinærkontroll hver sjette måned, kan også være vesentlig. Står det i avtalen når eieren kan heve, gjelder den bestemmelsen.

Du kan bruke et skriftlig varsel som beskriver hva som er galt, krever at det rettes og setter en frist. Se misligholdsvarsel for hvordan et slikt varsel kan bygges opp.

Sikre bevis først

Dokumentasjon er det viktigste hvis det blir uenighet. Sørg for å ha:

• bilder og video av hunden og forholdene den lever under, med dato
• veterinærattest som beskriver hundens tilstand og vekt
• meldinger og e-poster der fôrverten innrømmer problemer eller avslår å rette
• avtalen, og kvitteringer for det du har betalt
• vitner, for eksempel naboer eller andre som har sett hunden

Be gjerne en veterinær undersøke hunden så snart du får den, og få tilstanden skriftlig. Det gjør det lettere å vise sammenhengen mellom vanstellet og eventuelle helseproblemer.

Når Mattilsynet bør varsles

Etter dyrevelferdsloven § 5 skal alle som har grunn til å tro at dyr utsettes for mishandling eller alvorlig svikt i tilsyn og stell, snarest varsle Mattilsynet eller politiet. Det gjelder også eieren. Mattilsynet kan fatte vedtak for å få loven etterlevd (§ 30), og kan i alvorlige tilfeller ta dyret i midlertidig forvaring (§ 32). Overtredelser kan straffes med bot eller fengsel (§ 37).

Du trenger ikke å vente på at avtalen er hevet for å varsle. Er hunden i fare, bør du gjøre begge deler.

Hvis fôrverten ikke vil levere

Mange fôrvertssaker stopper her. Fôrverten nekter å gi hunden fra seg, selv om du har hevet. Da bør du ikke ta hunden med makt. Skriv at avtalen er hevet, sett en frist for levering, og hold kontakten skriftlig. Hjelper det ikke, kan saken til forliksrådet, og et vedtak eller en dom kan fullbyrdes av namsmannen (se tvangsfullbyrdelsesloven § 13-1). Er det akutt fare, bør du varsle Mattilsynet og politiet først.

Er fôrverten i tvil, kan du foreslå en midlertidig løsning: hunden går til en veterinær eller annen nøytral person mens dere avklarer saken.

Erstatning og utgifter

Har vanstellet gitt hunden skade eller sykdom, kan du kreve erstatning for veterinærutgifter og andre tap som følge av misligholdet, så langt de kan dokumenteres. Kravet er ikke automatisk, og du må kunne vise sammenhengen mellom vanstellet og skaden.

Kort oppsummert

• Er det vesentlig mislighold, for eksempel dårlig stell, kan eieren normalt heve avtalen og kreve hunden tilbake.
• Fôrvert vanstell kreve tilbake: sikre bevis først, varsle skriftlig og gi frist, med mindre dyret er i fare.
• Er hunden utsatt for mishandling eller alvorlig svikt, skal Mattilsynet eller politiet varsles.
• Nekter fôrverten å levere, må saken videre til forliksråd og namsmann, ikke selvtekt.