Egeninkasso er når en kreditor krever inn sitt eget forfalte krav selv, mens fremmedinkasso er når et bevillingshavende inkassobyrå krever inn kravet på vegne av kreditoren mot et eget salær. Forskjellen har betydning for hvem som må ha bevilling og være under tilsyn, hvilke gebyrer som lovlig kan kreves fra skyldneren, og hvilken kompetanse som kreves hos den som håndterer saken — men skyldnerens grunnleggende rettigheter, som kravet til god inkassoskikk og retten til å bestride kravet, er de samme uansett hvilken løsning kreditoren har valgt.

Hvem som utfører arbeidet

Ved egeninkasso er det kreditoren selv — butikken, utleieren, håndverksbedriften — som sender varsler, følger opp innsigelser og eventuelt bringer saken videre til forliksrådet eller namsmannen. Ved fremmedinkasso overlater kreditoren hele denne prosessen til et eget inkassobyrå, som da opptrer utad i kommunikasjonen med skyldneren og håndterer alt det praktiske og formelle arbeidet frem mot en løsning eller en rettslig avgjørelse. For deg som skyldner er dette gjerne det første, mest merkbare skillet: er avsenderen av brevet den opprinnelige kreditoren, eller et byrå du kanskje aldri har hørt om før?

Bevilling og tilsyn

Dette er kanskje den mest grunnleggende forskjellen: fremmedinkasso krever bevilling fra Finanstilsynet, med tilhørende krav til positiv egenkapital, en faktisk leder med personlig inkassobevilling og dokumentert erfaring, og løpende tilsyn fra Finanstilsynet. Egeninkasso krever ingen slik bevilling eller forhåndsgodkjenning — enhver kreditor kan i utgangspunktet følge opp sine egne krav selv, uten å måtte søke noen myndighet om lov først.

Gebyrer og salær

Fordi fremmedinkasso er en spesialisert, bevillingspliktig tjeneste, kan et inkassobyrå kreve et høyere salær enn det en kreditor kan kreve ved egeninkasso. Salæret til et bevillingshavende byrå beregnes ut fra den årlige inkassosatsen, som for 2026 er satt til 750 kroner, med ulike brøkdeler eller multipler av denne satsen avhengig av hvilket steg i prosessen (inkassovarsel, betalingsoppfordring, eventuell videre oppfølging) saken befinner seg i. Ved egeninkasso gjelder i stedet en egen, lavere sats for kreditorens egen betalingsoppfordring — 113 kroner for 2026. Denne forskjellen har direkte betydning for hvor mye en gitt inkassosak koster skyldneren i tillegg til selve hovedkravet.

Kompetansekrav

Ved fremmedinkasso stiller loven krav til at den som faktisk leder foretaket, har en personlig inkassobevilling og solid praktisk erfaring med gjeldsinndriving. Ved egeninkasso stilles det ingen tilsvarende formelle kompetansekrav til kreditoren selv — en liten bedrift eller en privatperson som driver egeninkasso, trenger verken eksamen, bevilling eller dokumentert erfaring for å kunne følge opp egne krav i tråd med loven. Dette gjør at kvaliteten på selve saksbehandlingen i praksis kan variere mer ved egeninkasso enn ved fremmedinkasso, siden byråene har en profesjonalisert prosess og rutiner bygget opp rundt regelverket.

Hvem som svarer for feil

Ved fremmedinkasso er det byrået som er den nærmeste adressaten for klager dersom skyldneren mener inndrivingen skjer i strid med god inkassoskikk, og byrået er i tillegg underlagt Finanstilsynets tilsyn, som kan gripe inn overfor useriøs praksis, i ytterste konsekvens ved å frata byrået bevillingen. Ved egeninkasso er det kreditoren selv som står ansvarlig for at reglene følges, uten den samme løpende, eksterne kontrollen — men skyldneren har fortsatt tilgang til den samme nemndsordningen for tvister i inkassosaker dersom kreditoren opptrer i strid med loven.

Hvem som typisk velger hva

Fremmedinkasso er den klart vanligste løsningen for kreditorer med et høyt volum av krav — banker, teleselskaper, strømleverandører og større netthandelsaktører — fordi det er mer effektivt å la et spesialisert byrå håndtere mange saker parallelt. Egeninkasso er mer vanlig blant mindre kreditorer med få og oversiktlige krav, der kostnaden og arbeidet med å engasjere et byrå ikke står i forhold til det som skal kreves inn. Noen kreditorer velger også en mellomløsning: de håndterer purring og inkassovarsel selv, men overlater saken til et byrå eller en advokat dersom den må videre til forliksrådet.

Hva som er likt uansett

Uavhengig av om det er kreditoren selv eller et bevillingshavende byrå som håndterer saken, gjelder de samme grunnleggende reglene i inkassoloven: kravet til god inkassoskikk, kravene til innhold og frister i inkassovarsel og betalingsoppfordring, og skyldnerens rett til å bestride et krav vedkommende mener er feil. Det er altså ikke slik at du som skyldner har færre rettigheter fordi kreditoren velger å kreve inn kravet selv i stedet for å bruke et byrå — men du vil normalt møte lavere gebyrer i en egeninkassosak enn i en sak håndtert av et profesjonelt byrå.

Hva du som skyldner bør sjekke

Når du mottar et inkassokrav, kan det være nyttig å legge merke til hvem som faktisk står som avsender. Er det den opprinnelige kreditoren selv som sender brevet i eget navn, er du trolig i en egeninkassosak, og gebyrene bør være beregnet etter de lavere satsene som gjelder der. Er avsenderen et eget selskap med et byrånavn du kanskje ikke kjenner igjen fra den opprinnelige avtalen, er du trolig i en fremmedinkassosak, og salæret bør være beregnet etter inkassosatsen slik reglene for bevillingshavende byråer foreskriver. Er du i tvil om beregningen er riktig, kan du be om en spesifisert oversikt over hvordan beløpet er sammensatt.

Kan kreditor bytte mellom de to underveis?

Det er fullt mulig for en kreditor å starte med egeninkasso — for eksempel sende purring og et første inkassovarsel selv — og deretter overlate resten av saken til et profesjonelt inkassobyrå dersom skyldneren fortsatt ikke betaler. I et slikt tilfelle er det viktig at byrået som overtar, viderefører saken i tråd med de fristene og opplysningene som allerede er gitt, slik at skyldneren ikke blir møtt med et helt nytt utgangspunkt for saken uten sammenheng med det som har skjedd tidligere.

Hva skjer når kravet må videre til forliksrådet?

Både ved egeninkasso og fremmedinkasso kan saken til slutt måtte bringes inn for forliksrådet dersom skyldneren verken betaler eller bestrider kravet innen fristen i betalingsoppfordringen. Her er det ingen forskjell i skyldnerens rettigheter: uansett om det er kreditoren selv eller et byrå som har fulgt opp saken frem til dette punktet, gjelder de samme reglene for forliksrådsbehandling og den videre tvangsinndrivingen gjennom namsmannen. Noen kreditorer som ellers driver egeninkasso, velger likevel å engasjere en advokat eller et byrå nettopp for denne siste, mer formelle fasen, siden den krever kjennskap til saksbehandlingsreglene for forliksrådet.

Et eksempel som viser forskjellen

Tenk deg to naboer som begge har en ubetalt faktura på 2 000 kroner hos hver sin leverandør. Den ene leverandøren er en liten lokal håndverksbedrift som velger å følge opp kravet selv — egeninkasso — og legger på et lavt, fast gebyr for sin egen betalingsoppfordring. Den andre leverandøren er et større selskap som overlater kravet til et inkassobyrå — fremmedinkasso — der salæret beregnes etter den årlige inkassosatsen og kan bli betydelig høyere for tilsvarende arbeid. Begge naboene har krav på at inndrivingen skjer i tråd med god inkassoskikk og med riktige frister, men den totale kostnaden ved siden av selve gjelden kan bli ganske forskjellig avhengig av hvilken vei kreditoren har valgt.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.