Kan forsikringsselskapet til utleier kreve pengene tilbake fra meg?
Utleiers forsikringsselskap kan kreve regress (tilbakebetaling av det selskapet har utbetalt) fra deg som leietaker bare så langt utleier selv kunne ha krevd erstatning av deg etter skadeserstatningsloven § 4-2. Det betyr som hovedregel at skaden må være voldt med forsett eller grov uaktsomhet. Ved vanlig uaktsomhet, for eksempel en glemt kjele på komfyren, kan selskapet normalt ikke kreve pengene tilbake fra en privat leietaker. Unntak gjelder for skade voldt i yrke eller næringsvirksomhet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva er regress, og hvorfor stiller forsikringsselskapet seg i utleiers sted
Når en leiebolig skades, betaler som regel utleiers bygningsforsikring for reparasjonen. Selskapet har da betalt en skade som leietaker kanskje har voldt. Regress betyr at selskapet krever det utbetalte beløpet tilbake fra den som var ansvarlig for skaden. Det er ikke en ny erstatningsregel. Selskapet trer inn i det kravet utleier selv hadde.
Det har betydning for hva en leietaker kan bli møtt med. Det er forsikringsselskapet, og ikke utleier, som sender kravet. Brevet kommer ofte måneder etter at skaden ble utbedret.
Hva skadeserstatningsloven sier
Regelen står i skadeserstatningsloven § 4-3. Selskapet kan kreve regress hos den ansvarlige skadevolderen «så langt skadelidte kunne ha krevd erstatning hos skadevolderen etter § 4-2».
Det som styrer utfallet, er altså § 4-2. Når en skade på ting kan kreves dekket av forsikring, kan den skadelidte bare kreve erstatning fra skadevolderen i to tilfeller. Det ene er når skaden er voldt med forsett eller grov uaktsomhet av den ansvarlige selv. Det andre er når skaden er voldt i hans yrke, ervervsvirksomhet eller likestilt virksomhet.
Forsikringsavtaleloven har ikke denne regressregelen. Loven regulerer forholdet mellom forsikringstaker og selskap, men grensen for regress mot en skadevolder trekkes i skadeserstatningsloven.
Hva er så grov uaktsomhet? Det er en markert mer kritikkverdig adferd enn vanlig uaktsomhet, der man har sett bort fra en åpenbar og stor risiko. Å glemme en kjele på komfyren er vanligvis uaktsomhet. Å la en kjele med olje stå på full varme og gå fra leiligheten i flere timer, kan komme nærmere det grove. Skillet er en helhetsvurdering, og loven gir ingen liste.
Hva med skade i leietakers egen næringsvirksomhet
Unntaket for yrke og ervervsvirksomhet gjelder skade som voldes mens leietaker driver slik virksomhet. Leier en frisør lokaler og forårsaker en vannskade under arbeid, kan selskapet gå på ham selv om uaktsomheten var vanlig. Det samme kan gjelde den som leier en bolig og driver næringsvirksomhet derfra, hvis skaden er voldt i det arbeidet.
For en vanlig leietaker som bor i leiligheten og lager middag, er unntaket uten betydning.
Helene og vannskaden på kjøkkenet
Helene leier en toroms leilighet av en privat utleier. En kveld glemmer hun at oppvaskmaskinen står og går, og drar på besøk. Slangen løsner, og vann renner utover kjøkkengulvet og ned i leiligheten under. Skaden i Helenes leilighet utbedres for 62 000 kroner. Nabo-leilighetens skade koster 41 000 kroner. Utleier har bygningsforsikring som dekker begge kravene, med en egenandel på 8 000 kroner.
Et halvt år senere får Helene brev fra forsikringsselskapet. Selskapet krever 95 000 kroner tilbake. Helene undersøker saken.
Hun har ikke gjort noe forsettlig. Å la en maskin gå mens hun er borte er det mange gjør, og slangen løsnet uten at hun hadde grunn til å vente det. Dette er vanlig uaktsomhet i beste fall, kanskje ikke engang det. Med utgangspunkt i § 4-2 og § 4-3 kan selskapet da ikke kreve regress.
Hadde Helene derimot visst at slangen lakk, sett fuktskader i flere uker og ikke gjort noe, kunne bildet blitt et annet. Det kunne begrunne en påstand om grov uaktsomhet.
Egenandelen på 8 000 kroner er en annen sak. Den delen av tapet har ikke forsikringen dekket, og § 4-2 gjelder bare «i det omfanget» skaden kan kreves dekket av forsikring. Utleier kan derfor ha et eget krav mot Helene for egenandelen etter reglene i husleieloven § 5-8, hvis hun var uaktsom.
Hva leietaker bør gjøre ved et regresskrav
Et regresskrav betyr ikke at selskapet har rett. Leietaker kan bestride det og be selskapet begrunne hvorfor det mener skaden skyldes forsett eller grov uaktsomhet. Kan selskapet ikke det, faller kravet.
Har leietaker innboforsikring med ansvarsdekning, bør han melde saken dit så tidlig som mulig. Forsikringen kan dekke erstatningsansvar overfor andre, og forsikringsselskapet kan overta forhandlingene. Hvilke skader som dekkes, og hva egenandelen er, står i forsikringsvilkårene.
Det kan også være aktuelt å bringe saken inn for Husleietvistutvalget hvis den gjelder krav mellom utleier og leietaker. Et regresskrav fra et forsikringsselskap er en annen type sak og går normalt ikke dit.
Unntak for trafikk, transport og kreditt
Loven har enkelte særregler. Begrensningene i § 4-2 og § 4-3 gjelder ikke ved transport-, sjø- og luftfartsforsikring når skaden er voldt i næringsvirksomhet, og ikke ved kredit- og garantiforsikring. Ved trafikkforsikring kan selskapet kreve regress etter bilansvarslova uten å være bundet av § 4-3. Ingen av dem er aktuelle for en vanlig skade i en leiebolig.
Kort oppsummert
- Forsikringsselskapet kan kreve regress mot leietaker bare så langt utleier selv kunne ha krevd erstatning, jf. skadeserstatningsloven § 4-3 og § 4-2.
- Som hovedregel krever det at skaden er voldt med forsett eller grov uaktsomhet, eller i leietakers yrke eller næringsvirksomhet.
- Ved vanlig uaktsomhet i hjemmet kan selskapet normalt ikke kreve regress fra en privat leietaker.
- Det forsikringen ikke dekker, for eksempel egenandel, kan utleier kreve etter husleieloven.
- Et regresskrav kan bestrides, og leietakers egen innboforsikring kan dekke ansvaret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.