En vannlekkasje i overboendes leilighet fører til omfattende skader i etasjen under. Det viser seg i etterkant at lekkasjen skyldtes at overboende, mot alle råd fra rørlegger, hadde koblet til en vaskemaskin på egen hånd uten fagkyndig hjelp. Underboendes forsikringsselskap betaler ut full erstatning for skadene raskt, slik forsikringsselskaper flest ønsker å gjøre. Men er dermed saken over for overboende også?
Ikke nødvendigvis — forsikringsselskapet kan tre inn i kravet
Svaret er nei, saken er ikke nødvendigvis over for overboende. Når underboendes forsikringsselskap har betalt ut erstatning, kan selskapet i kraft av regelen om regress i skadeserstatningsloven § 4-3 tre inn i underboendes sted og selv kreve beløpet — eller deler av det — tilbake fra den som er ansvarlig for skaden. I vårt eksempel vil det kunne bety at overboende, eller overboendes egen ansvarsforsikring, mottar et regresskrav fra underboendes selskap.
Forutsetningen: den ansvarlige må faktisk kunne holdes erstatningsansvarlig
Dette er ikke en fribillett for forsikringsselskaper til å sende regningen videre til hvem som helst som var involvert i en skadehendelse. Et regresskrav forutsetter at den det rettes mot faktisk oppfyller vilkårene for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsrettslige reglene — altså at det finnes et ansvarsgrunnlag (typisk uaktsomhet), årsakssammenheng mellom handlingen og skaden, og et økonomisk tap. I eksempelet vårt, hvor overboende koblet til vaskemaskinen selv til tross for råd om det motsatte, vil det ofte være et solid grunnlag for å hevde uaktsomhet — og dermed et grunnlag for regress.
Hadde lekkasjen derimot skyldtes en skjult produksjonsfeil i selve røret, uten at noen kan lastes for det, ville bildet vært et helt annet — da er det ikke sikkert det finnes noen å rette et regresskrav mot i det hele tatt.
Hvem retter forsikringsselskapet kravet mot?
Har den ansvarlige egen ansvarsforsikring (for eksempel gjennom en innboforsikring med ansvarsdekning), vil regresskravet ofte i praksis rettes mot og gjøres opp av det forsikringsselskapet, slik at det til syvende og sist blir en sak mellom to forsikringsselskaper. Mangler den ansvarlige slik forsikring, kan kravet i prinsippet rettes direkte mot vedkommende personlig — noe som igjen reiser spørsmålet om betalingsevne, som vi omtaler nærmere i en annen artikkel om skadevoldere uten forsikring eller penger.
Hva bør du gjøre hvis du mottar et regresskrav?
Får du selv et regresskrav fra et forsikringsselskap etter en hendelse du var involvert i, er det lurt å ikke bare akseptere kravet uten videre. Sjekk om vilkårene for erstatningsansvar faktisk er oppfylt i din sak — var det virkelig uaktsomhet involvert, eller kan hendelsen forklares som et rent uhell uten noens skyld? Har du egen ansvarsforsikring, bør du melde saken dit så raskt som mulig, slik at ditt eget selskap kan vurdere kravet og eventuelt håndtere det videre på dine vegne.
Eksempel: arbeid uten fagbrev
Regress dukker ofte opp der noen har utført arbeid de egentlig ikke skulle ha gjort selv, eller ikke hadde kompetanse til. Tenk deg at en boligeier selv legger om det elektriske anlegget i garasjen, uten fagbrev og uten å melde arbeidet til nettselskapet slik regelverket krever. Kort tid etter oppstår det en brann i anlegget, og skadene sprer seg til naboens bod. Naboens forsikringsselskap dekker skadene raskt, men undersøker i etterkant hva som forårsaket brannen. Når det viser seg at det elektriske arbeidet ikke var utført av godkjent fagperson, gir det et solid grunnlag for et regresskrav mot boligeieren som utførte arbeidet ulovlig.
Hva om skadevolderens egen forsikring nekter å dekke regresskravet?
Her oppstår det en interessant vri: mange ansvarsforsikringer har egne unntak for skader som skyldes forsettlig eller grovt uaktsom opptreden fra forsikringstakeren selv. Har boligeieren i eksempelet visst, eller burde ha visst, at det var ulovlig og risikabelt å gjøre elektrikerarbeid selv uten godkjenning, kan det tenkes at boligeierens eget forsikringsselskap avslår å dekke regresskravet med henvisning til slike unntak — og da ender boligeieren opp med å måtte dekke regresskravet av egen lomme.
Praktisk råd til deg som utfører arbeid selv
Er du fristet til å gjøre elektrikerarbeid, rørleggerarbeid eller annet fagarbeid selv for å spare penger, er det verdt å huske at konsekvensene ved at noe går galt, kan bli betydelig dyrere enn det du sparte i utgangspunktet — både fordi du selv kan bli ansvarlig, og fordi din egen forsikring kan nekte å dekke skaden dersom arbeidet skulle vært utført av godkjent fagperson.
Kort oppsummert - Ja — et forsikringsselskap som har betalt ut erstatning kan kreve beløpet tilbake fra den ansvarlige gjennom regress, jf. § 4-3. - Regresskravet forutsetter at den ansvarlige faktisk oppfyller vilkårene for erstatningsansvar. - Har den ansvarlige egen ansvarsforsikring, ender regresskravet ofte opp som en sak mellom to forsikringsselskaper. - Har forsikringstakeren opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, kan egen forsikring nekte å dekke regresskravet. - Mottar du selv et regresskrav, bør du undersøke grunnlaget og melde det til egen forsikring fremfor å akseptere det ukritisk.