Bjørn Solheim jobbet i mange tiår som fisker og senere som mekaniker på skipsverft, med tidvis tett kontakt med asbestholdige materialer i isolasjon og pakninger. Da han i sekstiårene ble diagnostisert med en alvorlig lungesykdom som legene knyttet direkte til asbesteksponeringen fra arbeidet, begynte han å undersøke hvordan han skulle gå frem for å kreve erstatning. Problemet var at forsikringsselskapet som eksisterte den gangen han jobbet på verftet, for lengst hadde forsvunnet — fusjonert inn i andre selskaper flere ganger, og til slutt avviklet.
Kan et forsikringskrav bli borte fordi selskapet ikke lenger finnes?
Dette er en helt forståelig bekymring, særlig i saker som gjelder langtidseksponering for helseskadelige stoffer, der det ofte tar mange år — noen ganger flere tiår — fra eksponeringen skjer til sykdommen faktisk viser seg og kan kobles til arbeidsforholdet. I løpet av så lang tid skjer det naturlig nok mye i forsikringsbransjen: selskaper fusjonerer, bytter navn, selger porteføljer til andre aktører, eller i sjeldnere tilfeller går konkurs.
Det gode svaret er at kravet ditt normalt ikke går tapt av den grunn. Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) fungerer også som et sikkerhetsnett i nettopp denne situasjonen, ved å tre inn som oppgjørsansvarlig når det opprinnelige forsikringsselskapet ikke lenger eksisterer eller ikke lenger er i stand til å gjøre opp for seg.
Hvorfor er dette spesielt relevant i gamle saker?
Saker som involverer sen-effekter av arbeidsmiljøeksponering — som asbestrelaterte lungesykdommer, enkelte kreftformer eller andre yrkessykdommer med lang latenstid — er nettopp der denne typen problemstilling dukker opp oftest. Den ansatte jobbet kanskje under en arbeidsgiver og et forsikringsselskap som fantes for tredve eller førti år siden, men som i mellomtiden har blitt en helt annen juridisk enhet, eller har opphørt fullstendig. Uten en ordning som YFF, kunne slike skadelidte i verste fall stått uten noen praktisk mulig motpart å rette kravet mot, til tross for at retten til erstatning i utgangspunktet er like reell som i enhver annen yrkesskadesak.
Hvordan går du frem hvis du er i denne situasjonen?
- Finn ut mest mulig om det opprinnelige arbeidsforholdet, selv om det ligger langt tilbake i tid — arbeidskontrakter, lønnsslipper, pensjonsdokumenter eller vitner som kan bekrefte ansettelsen kan alle være til hjelp.
- Dokumenter eksponeringen og sykdomsutviklingen så grundig som mulig, gjerne i samråd med fastlege eller spesialist som kan koble sykdommen til arbeidsforholdet.
- Kontakt YFF for avklaring dersom det opprinnelige forsikringsselskapet ikke lenger finnes, eller dersom du er usikker på hvem som er rett mottaker for kravet.
- Søk også NAV om godkjenning av yrkesskaden eller yrkessykdommen etter folketrygdloven, som et parallelt og uavhengig spor.
For Bjørn innebar dette at han, med god hjelp fra en advokat med erfaring fra denne typen eldre eksponeringssaker, fikk kartlagt hele historikken til det opprinnelige forsikringsselskapet og dokumentert at det reelt sett ikke lenger eksisterte i noen form som kunne gjøre opp for kravet. Deretter ble YFF riktig adressat for saken.
Er slike saker vanskeligere å bevise?
Det kan de ofte være, rett og slett fordi det har gått lang tid, og fordi både arbeidsgiveren, kollegaer og til dels dokumentasjonen fra den gang kan være vanskeligere å spore opp. Dette handler imidlertid om bevisvurdering i selve saken, ikke om hvorvidt det finnes en ansvarlig motpart å rette kravet mot — det siste er nettopp det YFF er satt til å løse.
Advokat med erfaring fra eldre eksponeringssaker er ofte avgjørende
I saker som strekker seg flere tiår tilbake i tid, med kompliserte selskapshistorikker og krevende medisinsk dokumentasjon om årsakssammenheng, er dette et av områdene der det er ekstra klokt å søke advokatbistand tidlig i prosessen. Mange advokatfirmaer med spesialisering på personskade og yrkessykdommer har erfaring nettopp med å spore opp riktig ansvarlig part i denne typen saker.
Ikke la konkurs eller selskapshistorikk stoppe deg
Det viktigste budskapet her er at et forsvunnet eller konkursrammet forsikringsselskap ikke automatisk betyr et forsvunnet erstatningskrav. Systemet er innrettet nettopp for å sikre at arbeidstakere ikke taper rettighetene sine på grunn av forhold i forsikringsbransjen som ligger helt utenfor deres egen kontroll.