Mange tenker på «erstatning» og «forsikringsutbetaling» som to ord for det samme. I praksis dekker forsikring ofte de skadene som ellers ville vært et erstatningskrav etter skadeserstatningsloven, men de to tingene er faktisk ikke identiske. Å forstå forskjellen kan spare deg for en del forvirring den dagen noe faktisk går galt.

To forskjellige rettslige grunnlag

Erstatning etter skadeserstatningsloven bygger på at skadevolderen har et rettslig ansvar for skaden — enten gjennom skyld eller objektivt ansvar, som vi har vært innom i tidligere artikler. Dette ansvaret er skadevolderens eget, personlige ansvar overfor deg som skadelidt.

Forsikring er noe annet: en avtale mellom skadevolderen (eller i noen tilfeller deg selv) og et forsikringsselskap, der selskapet påtar seg å dekke visse typer tap mot at det betales en premie. Ansvarsforsikring — for eksempel den som ofte følger med en innboforsikring — er ment å dekke nettopp det ansvaret forsikringstakeren kan pådra seg overfor andre. Men forsikringen er bare en betalingskilde. Det rettslige grunnlaget for at du har krav på noe i utgangspunktet, er fortsatt skadevolderens ansvar etter loven.

Når disse to ikke stemmer overens

Fordi forsikring og lovfestet ansvar er to forskjellige spor, kan det oppstå situasjoner der de ikke gir samme resultat.

Ola får skade på hagemøblene sine fordi naboens tre velter over på tomten hans under en storm. Naboen kan i utgangspunktet ha et erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven dersom treet var åpenbart råttent og naboen visste eller burde ha visst om faren, uten å gjøre noe med det — men dersom treet veltet på grunn av rene værforhold uten noe å bebreide naboen for, er det ikke sikkert det finnes noe ansvarsgrunnlag i det hele tatt, uavhengig av hva en forsikring måtte dekke.

Motsatt kan det tenkes tilfeller der forsikringsvilkårene i praksis begrenser hva som faktisk blir utbetalt, selv om det rettslige ansvaret etter loven i prinsippet er klart. Forsikringsavtaler har gjerne egenandeler, beløpsgrenser, unntak for bestemte skadetyper og krav til hvordan og når skaden meldes. Har naboen i eksempelet over en ansvarsforsikring med et unntak for skader forårsaket av trær forsikringsselskapet mener burde vært felt tidligere, kan det tenkes at forsikringen ikke dekker hele beløpet naboen i prinsippet er ansvarlig for etter loven — noe som da blir et forhold mellom naboen og forsikringsselskapet hans, ikke nødvendigvis noe som reduserer ditt krav mot naboen.

Man kan altså ha rett uten å få utbetalt, og omvendt

Det er fullt mulig å ha et rettmessig erstatningskrav etter skadeserstatningsloven i en situasjon der ingen forsikring dekker tapet — for eksempel fordi skadevolderen ikke har noen ansvarsforsikring i det hele tatt. Da står man igjen med et krav direkte mot skadevolderens private økonomi, noe som i praksis kan være vanskeligere å få dekket fullt ut. Omvendt kan enkelte forsikringsordninger i praksis dekke ting «på kulanse» eller etter egne, gunstigere vilkår enn det loven strengt tatt ville krevd, uten at det nødvendigvis reflekterer et fullt rettslig ansvar.

Hva bør du ta med deg fra dette?

Det viktigste å huske er at forsikringsselskapets svar på om noe dekkes, ikke nødvendigvis er det samme som det rettslige svaret på om du har et erstatningskrav. Får du avslag fra et forsikringsselskap, betyr ikke det automatisk at du mangler et krav etter loven — og får du en utbetaling, er det ikke sikkert den fullt ut reflekterer hva du egentlig hadde krav på.

Egen forsikring kan også komme inn i bildet

Så langt har vi sett på ansvarsforsikring — altså forsikringen til den som forårsaket skaden. Men mange har også egne forsikringer, som ulykkesforsikring eller innboforsikring med tingskadedekning, som kan komme til utbetaling helt uavhengig av om noen andre har et ansvar i det hele tatt. Disse to sporene — eget krav mot skadevolderen etter loven, og utbetaling fra egen forsikring — kan i noen tilfeller kombineres, men det finnes også regler og avtalevilkår som regulerer hvordan slike utbetalinger skal ses i sammenheng, slik at man unngår at man i realiteten får dekket samme tap fra to kanter samtidig.

Kort oppsummert

  • Erstatning etter skadeserstatningsloven bygger på skadevolderens rettslige ansvar; forsikring er en avtalt betalingskilde for dette ansvaret.
  • Man kan ha rett til erstatning etter loven selv om ingen forsikring dekker tapet.
  • Forsikringsvilkår, som egenandeler og unntak, kan i praksis begrense hva som faktisk utbetales, selv der det rettslige ansvaret er klart.
  • Et avslag fra et forsikringsselskap er ikke nødvendigvis det samme som at du mangler et erstatningskrav etter loven.