Formuesfullmakt, bankboks og sikring: tingrettens hjelp før skiftet

Hvem kan gjøre hva i dødsboet før skifteattest

Når noen dør, overtar dødsboet alle eiendeler og all gjeld. Boet kan ikke handle selv, og arvingene har ikke fått rett til å rå over det før skifteform er valgt. Banken sperrer vanligvis kontoene så snart den får vite om dødsfallet. Den vet at pengene kan tilhøre flere, og at kreditorer kan ha krav.

Mellom dødsfallet og skifteattesten er det en periode på noen uker eller måneder. I den tiden er det flere ting som må ordnes: begravelsen, kontoene, boligen, regningene og forsikringene. Loven har flere verktøy for å hjelpe, og de brukes forskjellig. Under går vi gjennom dem i den rekkefølgen de vanligvis kommer.

Melding om dødsfallet og tingrettens første skritt

Dødsfallet skal straks meldes til tingretten, med mindre legen melder det til Folkeregisteret, jf. arveloven § 89. Legen som utstedte dødsattesten, ektefellen, samboeren, de nærmeste slektningene eller en som var til stede ved dødsfallet, kan melde. Samme paragraf pålegger ektefelle, samboer, nærmeste slektninger og testamentsarvinger å opplyse om det de vet om formuen, slektskapet og om det finnes testament.

Når tingretten har fått meldingen, sjekker den om avdøde har levert inn testament til oppbevaring, jf. § 90. Den varsler dem som kan ha krav på arv. Er noen av arvingene mindreårige, varsler den statsforvalteren. Den skal også veilede de som kan ha rettigheter i boet.

Det er altså ikke arvingene alene som må finne ut alt. Retten tar noen av de første skrittene selv.

Sikring og registrering av eiendeler

Alle som har rettigheter i boet, kan kreve at retten foretar en foreløpig registrering eller nødvendig sikring av eiendelene, jf. § 91. Retten bestemmer omfanget og om det skal gjøres en veiledende verdsettelse. Den kan også på eget initiativ sikre eiendelene, og for fast eiendom kan den tinglyse at eiendommen tilhører dødsboet.

Den som krever registrering, må legge ut for kostnadene. Åpnes det offentlig skifte, dekker boet utgiftene. Ved privat skifte behandles utlegget som et krav mot avdøde. Retten kan likevel bestemme at kravstiller selv må dekke kostnaden hvis tiltaket først og fremst tjener hans egne interesser.

Når er sikring nyttig? Når det er uenighet i familien, når noen kan ta med seg verdier, eller når avdøde bodde alene i et hus med verdisaker. Er det rolig og enkelt, trenger man sjelden dette.

Fullmakt til innsyn i formue og bankboks

Dette er verktøyet de fleste trenger først. Etter § 92 kan retten gi arvingene fullmakt til innsyn i avdødes formue og gjeld, inkludert skatteopplysninger. Fullmakten gir innsyn i saldoen på avdødes bankkontoer på dødsfallstidspunktet og transaksjonene de siste tre månedene. I særlige tilfeller gjelder det opp til tolv måneder.

I de første 60 dagene kan avdødes ektefelle eller en samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, kreve innsyn uten fullmakt. Retten kan også gi et begravelsesbyrå fullmakt til skatteopplysninger hvis byrået skal søke om gravferdsstønad.

Retten kan videre gi fullmakt til å gjennomgå avdødes bankboks. En av bankens ansatte skal være til stede.

Disse fullmaktene gir innsyn, ikke rett til å ta ut penger. De er til for at dere skal få oversikt før dere velger skifteform.

Gravferd, små bo og regninger før skifteattesten

For dødsbo med lite å fordele gjelder en egen regel. Er avdødes eiendeler etter begravelsesutgifter antatt å være av liten verdi, kan retten gi en som har ordnet begravelsen, eller en annen nærstående, fullmakt til å disponere over eiendelene, jf. § 95. Personen er da ansvarlig for at avdødes og boets forpliktelser dekkes innenfor rammen av eiendelene.

Viser det seg at avdøde hadde mer enn antatt, gjelder reglene ellers i loven.

Det mest praktiske spørsmålet er ofte hvem som betaler for begravelsen. Loven gir ikke arvingene noen automatisk rett til avdødes midler til dette formålet, men i praksis ordner det seg på to måter. Mange banker betaler en begravelsesregning direkte fra avdødes konto mot dokumentasjon. Ellers legger en av de nærmeste ut, og får pengene refundert fra boet når midlene er tilgjengelige.

Er boet lite, kan tingretten gi fullmakt etter § 95. Det er også en mulighet når den som har ordnet begravelsen skal få dekket kostnaden. Den som legger ut, bør ta vare på alle kvitteringer.

Andre faste regninger løper videre: strøm, forsikring, husleie og kommunale avgifter. Det finnes ikke en felles kasse å betale dem fra før skifteform er valgt. Arvingene bør derfor kontakte leverandørene, melde fra om dødsfallet og avtale at fakturaene ikke går til inkasso mens boet ordnes. De fleste selskaper er forståelsesfulle når de får en skriftlig melding.

Proklama og fristene

Før skifteform er valgt kan retten, hvis noen av arvingene krever det, kunngjøre en frist for kreditorene til å melde krav, jf. § 93. Fristen er seks uker fra siste kunngjøring. Krav som ikke meldes, faller bort, hvis ikke noe annet følger av lov.

Skal boet skiftes privat, må en myndig arving ha tatt ansvaret for avdødes gjeld innen 60 dager etter dødsfallet, eller innen en annen frist retten setter, jf. § 117. Skifteattest utstedes når fristen er ute, eller tidligere hvis alle arvingene er enige.

Hva ingen arving bør gjøre

Selv om en arving har nøkler til boligen, bør han ikke selge, gi bort eller kaste verdier før skiftet er avklart. Da kan han bli personlig ansvarlig overfor de andre arvingene eller kreditorene. Han bør heller ikke hente ut penger fra en nettbank han har tilgang til, selv om passordet er kjent.

Tar noen verdier uten at de andre vet det, kan de andre arvingene kreve at gjenstandene tilbakeføres, og i verste fall kan det få strafferettslige konsekvenser. Det tryggeste er å ta bilder av det som er i boligen, notere hva som står hvor, og ta hånd om verdisaker i fellesskap.

Boligen må også passes. Kostnader til oppvarming, forsikring og låsing av døren hører til boets utgifter. Vil en arving bo der en periode, må det avtales med de andre, og det kan komme krav om vederlag.

Kort oppsummert

• Før skifteform er valgt, kan ingen arving uten videre rå over avdødes konto. Banken sperrer vanligvis.
• Tingretten kan gi arvingene fullmakt til innsyn i formue og gjeld og til å gjennomgå bankboks.
• Alle med rettigheter i boet kan kreve foreløpig registrering og sikring av eiendeler, men må legge ut for kostnaden.
• I små bo kan en nærstående få fullmakt til å disponere over eiendelene.
• Dødsbo før skifteattest: dødsfallet skal meldes straks, og fristen for å ta ansvaret ved privat skifte er 60 dager.