Må jeg forklare meg sannferdig i forliksrådet?

Ingen forsikring, men ansvar

I en vanlig tingrettssak kan en part eller et vitne bli bedt om å avgi forsikring om at forklaringen er riktig. I forliksrådet er det ikke slik. Det står i tvisteloven § 6-8 femte ledd: parter og vitner avgir ikke forsikring, men skal oppfordres til å forklare seg sannferdig og gjøres kjent med ansvaret ved uriktig forklaring.

Forskjellen er altså formell. Rådet leser opp eller forklarer at uriktig forklaring kan straffes, og så forklarer du deg. Du trenger ikke løfte hånden eller love noe høytidelig.

Det betyr ikke at du kan si hva som helst. Straffeansvaret gjelder uansett om du har avgitt forsikring eller ikke.

Hva straffeloven sier

Straffebudet står i straffeloven § 221, om uriktig forklaring. Den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til retten, kan straffes med bot eller fengsel i inntil to år. Bestemmelsen gjelder også opplysninger til andre myndigheter i bestemte situasjoner, men det er den første delen som er viktig i forliksrådet.

Det som rammes er altså at du gir uriktige opplysninger. En ærlig misforståelse eller en gammel dato du husker feil, er ikke det samme som å lyve. Bevisst usannhet er kjernen.

Loven har også et unntak. Straff kommer ikke til anvendelse mot en mistenkt som forklarer seg uriktig om det forholdet mistanken gjelder. Det samme gjelder den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller sine nærmeste for straff eller fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap, med mindre vedkommende hadde plikt til å forklare seg. I vanlige pengesaker i forliksrådet er dette sjelden aktuelt.

Hva som regnes som en forklaring

Forklaringen er det du sier muntlig i møtet, og det du skriver i forliksklagen eller tilsvaret. Begge deler er opplysninger til retten. Skriver du i tilsvaret at du aldri har fått varenummeret, og det viser seg at du fikk det, kan det i verste fall bli et problem.

Dokumenter du legger fram, må også være ekte. Endrer du en dato på en kvittering eller sletter deler av en samtale, er det mer enn en dårlig forklaring.

Vitner har samme plikt. De kommer frivillig, og rådet kan ikke pålegge dem å møte, men møter de og forklarer seg, skal de forklare seg sannferdig.

Hvem som kan bli rammet

Straffebudet gjelder alle som gir opplysninger til retten, uansett om du er klager, klagemotpart eller vitne. Det gjelder også den som er representert ved fullmektig, hvis det er fullmektigen som gir opplysningene på partens vegne og med partens kunnskap.

Det er en forskjell mellom å være uenig og å gi usanne opplysninger. Du kan mene at motparten har skylden, og du kan tolke avtalen annerledes enn motparten. Det er ikke straffbart. Det som kan straffes, er å påstå noe som faktisk ikke har skjedd, eller benekte noe som har skjedd.

Hvorfor ærlighet lønner seg i praksis

Rådet har ikke mulighet til å sjekke alt. Men motparten kan motsi deg, og dokumentene kan vise noe annet. Blir du tatt i en utsagnsfeil, svekker det tilliten til resten av forklaringen din. Det er et praktisk argument i tillegg til det juridiske.

Du kan alltid si «det husker jeg ikke» eller «det vet jeg ikke». Det er sannferdig. Det er bedre enn å gjette.

Du kan også velge hva du vil legge vekt på. Å la være å fortelle noe som er til skade for deg er ikke det samme som å si noe usant, men du bør ikke gi et misvisende bilde.

Kort oppsummert

• Spørsmålet sannhetsplikt forliksrådet har ett svar: ja, du skal forklare deg sannferdig.
• Parter og vitner avgir ikke forsikring i forliksrådet, men de gjøres kjent med ansvaret ved uriktig forklaring.
• Uriktig forklaring til retten kan straffes med bot eller fengsel i inntil to år, etter straffeloven § 221.
• Det er bedre å si «det husker jeg ikke» enn å gjette.
• Dokumentene du legger fram, må være ekte og uendret.