Er forhåndssensur forbudt i Norge?
Nei, forhåndssensur er i hovedsak forbudt i Norge. Grunnloven § 100 fjerde ledd sier at forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler ikke kan benyttes, med ett unntak: når det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Det betyr at myndighetene ikke på forhånd kan kreve å få se eller godkjenne det du vil publisere. Du kan derimot bli holdt ansvarlig for innholdet etterpå, hvis det bryter loven.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva forhåndssensur betyr
Forhåndssensur er når en myndighet må godkjenne en ytring før den kan offentliggjøres. Tenk deg at en kommune krevde å lese lederartikkelen i lokalavisen torsdag kveld for å si ja eller nei før trykking. Det er forhåndssensur, og Grunnloven stopper det.
Ordlyden i § 100 fjerde ledd omfatter også «andre forebyggende forholdsregler». Det betyr at forbudet ikke bare rammer en egen sensurinstans. Tiltak som i praksis hindrer at en ytring kommer ut, før noen har hatt mulighet til å lese den, er også i faresonen.
Retten til å ytre seg følger av det samme kapitlet i Grunnloven. Etter tredje ledd er frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand tillatt for enhver. Grensene kan bare settes klart definerte, og bare der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig.
Hvorfor forbudet er så strengt
Grunnloven begrunner ytringsfriheten med tre hensyn: sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Forhåndssensur rammer alle tre. Når en myndighet kan stoppe en tekst før noen har lest den, får den makt over hva offentligheten får vite, og det er nettopp slik makt Grunnloven vil begrense.
Paragrafen sier også at det rettslige ansvaret bør være foreskrevet i lov. Det betyr at grensene for hva du kan stilles til ansvar for, skal fremgå av vedtatte regler og ikke av enkeltpersoners skjønn i øyeblikket. En saksbehandler kan ikke på eget initiativ bestemme at en tekst er for ubehagelig til å komme ut.
Det ene unntaket: barn og unge og levende bilder
Grunnloven gjør unntak for tilfeller der forhåndssensur er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. «Levende bilder» betyr i hovedsak film og lignende. Det er derfor det kan finnes ordninger for hvem som får se bestemte filmer.
Unntaket er snevert formulert. Det gjelder levende bilder, ikke bøker, aviser eller innlegg på internett i tekst. Det gjelder bare det som er nødvendig, og det må være for å beskytte barn og unge. Hvordan filmer og lignende er regulert i detalj, følger av egne lover og forskrifter, og dem har denne artikkelen ikke gått gjennom.
Ansvar etterpå er noe annet
Å stoppe en ytring på forhånd og å holde noen ansvarlig i ettertid er to ulike ting. Forbudet mot forhåndssensur betyr ikke at alt er lov å si. Etter § 100 andre ledd kan ingen holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.
Den som publiserer noe som bryter loven, kan altså straffes eller bli pålagt erstatning etterpå. Straffebud mot for eksempel hatefulle ytringer og trusler er ikke i strid med grunnlovsforbudet, så lenge de er klart definert og forsvarlige etter § 100 tredje ledd. Les mer i ytringsfrihet og hatefulle ytringer.
Marte og lokalavisen
Marte er redaktør i en lokalavis og skal publisere en sak om at kommunen har brukt 2,4 millioner kroner på en vei som ble stengt etter tre måneder. Kommunedirektøren ringer og sier at saken må «sjekkes av oss først» og at avisen ikke får trykke før kommunen har sagt ok.
Det kan kommunen ikke kreve. Krav om å godkjenne saken på forhånd er forhåndssensur, og Grunnloven § 100 fjerde ledd forbyr det. Marte kan velge å la kommunen kommentere saken, og det er god journalistikk å gi den det som blir kritisert en mulighet til å svare, men det er hennes valg. Hvis det Marte skriver er uriktig og ærekrenkende, kan kommunedirektøren i ettertid gå til domstolene.
Hva forbudet ikke handler om
Forbudet gjelder forholdet mellom deg og staten. Det betyr ikke at alle andre må la deg publisere hva som helst hos dem. En avisredaktør kan avvise et leserinnlegg, og et sosialt medium kan fjerne et innlegg etter egne regler. Det er private aktørers valg og ikke forhåndssensur i grunnlovens forstand.
Grunnloven nevner også brevsensur: den kan ikke settes i verk utenfor anstalter. Brevsensur kan altså bare brukes inne i slike anstalter, for eksempel i fengsel, og ikke overfor folk flest.
Helt til slutt sier § 100 at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Setningen står i det sjette og siste leddet og er mer en rettesnor for myndighetene enn en rettighet du kan kreve oppfylt.
Kort oppsummert
- Forhåndssensur er forbudt etter Grunnloven § 100 fjerde ledd. Myndighetene kan ikke kreve å godkjenne ytringer før de publiseres.
- Det eneste unntaket gjelder beskyttelse av barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder.
- Forbudet mot forhåndssensur betyr ikke at alle ytringer er lovlige. Du kan holdes ansvarlig i ettertid, innenfor rammene i § 100.
- Forbudet rammer staten og ikke private. En redaktør eller en nettside kan fortsatt velge hva den vil publisere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.