Foreningsfriheten: retten til å starte en forening uten tillatelse

Hva Grunnloven § 101 sier om å danne en forening

Grunnloven § 101 første ledd lyder slik: «Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier.» Bestemmelsen står i Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter, og den gjelder alle som oppholder seg i Norge, ikke bare norske statsborgere.

Ordet «enhver» har bred rekkevidde. Det er ikke knyttet til alder, statsborgerskap eller yrke. Et barn kan være med i et speiderlag, en student kan starte en debattforening, og en gruppe naboer kan stifte et velforeningslag. Alt dette er foreningsfrihet.

Selve teksten nevner ikke noen søknad eller godkjenning. Det finnes altså ingen regel i Grunnloven om at noen i forvaltningen først må si ja. Retten til å danne en forening er en frihet, og friheten er rettet mot staten: myndighetene skal ikke kunne bestemme på forhånd hvem som får lov til å samles om et felles formål.

Hva du faktisk må gjøre for å starte en forening

Kravene er små. En forening er i hovedsak en sammenslutning av personer som har et felles formål og samarbeider om det. Når to eller flere personer blir enige om å drive et lag sammen, er foreningen i praksis stiftet. Det som vanligvis gjøres, er å holde et stiftelsesmøte, velge styre og vedta vedtekter (foreningens interne regler om navn, formål, medlemskap og hvordan beslutninger tas).

Ingen av disse tingene er et krav fra staten for at foreningen skal få eksistere. De er likevel nyttige. Uten klare vedtekter blir det fort strid om hvem som bestemmer, hvem som kan bli medlem og hva som skjer med pengene. Om hva vedtektene bør inneholde, kan du lese i artikkelen om vedtekter i en forening.

Hvis foreningen bare er en vennegjeng som spiller fotball på søndager, trenger ingen å vite om den. Vil dere derimot ha bankkonto, søke om støtte eller tegne avtaler i foreningens navn, kommer dere raskt til å støte på praktiske krav fra banken, kommunen eller giveren. Det er en annen sak enn at staten må gi tillatelse til selve foreningen.

Registrering i frivillighetsregisteret er en rett

Frivillighetsregisterloven § 3 sier at registrering i frivillighetsregisteret er en «rett» som gis til registreringsenheter som driver frivillig virksomhet. Frivillig virksomhet er aktiviteter som ikke er fortjenestebasert. Aktiviteter som drives av det offentlige, og virksomhet basert på samvirkeprinsipper som omfattes av samvirkeloven, regnes ikke som frivillig virksomhet i lovens forstand.

Ordlyden tilsier at registrering er noe foreningen kan velge å bruke, ikke noe som må på plass før den får starte. Fordeler og ulemper ved å registrere seg er beskrevet i artikkelen om registrering i Frivillighetsregisteret. Lovens § 3 sier også at frivillig virksomhet som ikke anses allmennyttig, kan nektes registrering i særskilte tilfeller. En slik nektelse stopper ikke foreningen fra å eksistere. Den betyr bare at den ikke kommer inn i dette registeret.

Retten til å melde seg ut og møtet med andre lover

Foreningsfriheten har to sider. Du har rett til å være med, og du har rett til å la være. Ingen kan etter Grunnloven tvinges til å være medlem i en forening, og den som er medlem, kan melde seg ut. Dette gjelder også fagforeninger og politiske partier, som § 101 nevner uttrykkelig.

Foreningen selv kan på sin side bestemme mye. Den kan i vedtektene sette vilkår for medlemskap og fastsette regler for når et medlem kan utelukkes. Spørsmålet om hva en forening kan gjøre mot et medlem som ikke følger vedtektene, har egne regler. De er behandlet i artikkelen om ekskludering av medlem.

At du kan starte forening uten tillatelse, betyr ikke at alle regler forsvinner. Hvis foreningen begynner å drive næring, ansette folk eller samle inn store beløp, kommer regler fra andre lover inn. Det samme gjelder om dere velger en annen organisasjonsform, for eksempel stiftelse eller samvirke. Stiftelsesloven og samvirkelova finnes som egne lover, og de stiller andre krav enn det som gjelder for en vanlig forening.

Grunnlovsteksten i § 101 har ingen innebygde unntak. Det betyr ikke at retten er uten grenser, for grunnrettigheter må leses sammen med resten av regelverket, blant annet menneskerettighetene som gjelder som norsk lov etter menneskerettsloven. Hvor grensene går for foreninger med et ulovlig formål, er et eget tema som ikke behandles her.

I tillegg gjelder alminnelig lovgivning også for det foreningen foretar seg. Eksempler er straffelovens regler, personvernreglene for medlemsregisteret og skattereglene. Foreningsfriheten gir friheten til å organisere seg, den gir ikke fritak fra loven for øvrig.

Kort oppsummert

• Du kan starte forening uten tillatelse. Grunnloven § 101 gir enhver rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, og teksten krever ikke godkjenning fra myndighetene.
• Foreningsfriheten omfatter alle typer foreninger, også fagforeninger og politiske partier.
• Vedtekter, styre og stiftelsesmøte er ikke krav fra staten, men de gjør foreningen lettere å drive.
• Registrering i frivillighetsregisteret er en rett etter frivillighetsregisterloven § 3, ikke en betingelse for at foreningen eksisterer.
• Foreninger som driver næring eller har ansatte, kommer inn under andre lover.