Foreldrene mine drukner i gjeld — kan kreditorene komme etter meg?

Sindre er redd for foreldrenes lån

Sindre fikk vite om lånene tilfeldig, da moren nevnte i en bisetning at «det begynner å bli tungt» rundt kjøkkenbordet i romjulen. Etter litt graving viste det seg at foreldrene har tatt opp flere forbrukslån de siste årene for å dekke løpende utgifter, og at gjelden nå nærmer seg fire hundre tusen kroner samlet. Sindre har aldri skrevet under på noe som helst i denne sammenhengen, men uroen sitter likevel i ham: kan et inkassoselskap komme og kreve penger fra hans egen lønn eller bolig den dagen foreldrene ikke lenger klarer å betale? Han har til og med begynt å unngå å svare når foreldrene ringer om økonomi, i frykt for å bli dratt inn i noe han verken har oversikt over eller kontroll på.

Gjeld er personlig, og barn hefter som hovedregel ikke

Norsk rett bygger på et klart utgangspunkt om at gjeld er personlig for den som har inngått avtalen. Sindre er ikke part i foreldrenes låneavtaler, og en kreditor kan derfor ikke rette krav mot ham bare fordi han er sønnen deres. Dette gjelder uavhengig av hvor stor gjelden er, og uavhengig av om Sindre bor sammen med foreldrene eller er økonomisk uavhengig av dem. Foreldrenes eventuelle mislighold, betalingsanmerkninger eller til og med en fremtidig gjeldsordning, er forhold som rammer dem selv, ikke barna, med mindre Sindre på et tidspunkt selv har tatt på seg et ansvar overfor den samme kreditoren. Selv om Sindre skulle velge å hjelpe foreldrene økonomisk av egen fri vilje, for eksempel ved å låne dem penger privat eller dekke en enkeltregning, gjør ikke det ham automatisk ansvarlig for resten av gjelden deres overfor andre kreditorer han aldri har hatt noen avtale med.

Unntakene: når Sindre selv har kausjonert eller er medlåntaker

De to situasjonene der Sindre likevel kan bli ansvarlig, er dersom han har kausjonert for et av foreldrenes lån, eller står oppført som medlåntaker på avtalen. En kausjon innebærer at Sindre har lovet banken å dekke gjelden dersom foreldrene selv ikke klarer det, mens en medlåntaker er fullt ut medansvarlig for hele lånet fra første stund, uavhengig av hvem av dem som faktisk har brukt pengene. Har han verken kausjonert eller stått som medlåntaker på noe tidspunkt, er det ingen automatikk i at et slikt ansvar oppstår senere bare fordi gjelden vokser. Skillet mellom disse to rollene er derfor det aller første Sindre bør avklare, ved å be foreldrene vise ham hvilke dokumenter han eventuelt har signert opp gjennom årene. Er han usikker på om han faktisk har underskrevet noe som medlåntaker eller kausjonist tilbake i tid, kan han også be den aktuelle banken bekrefte skriftlig hvilken rolle han eventuelt står oppført med, i stedet for å basere seg på en vag hukommelse om papirer han signerte for lenge siden uten å tenke over konsekvensene.

Det som skjer ved dødsfall, og seksti-dagersfristen Sindre bør kjenne til

Spørsmålet stiller seg annerledes den dagen en av foreldrene faller fra. Arvingene har da en frist på seksti dager etter arveloven § 117 til å bestemme om boet skal overtas til privat skifte, eller om det heller bør begjæres offentlig skifte, og de bør bruke tiden til å undersøke avdødes reelle økonomi før valget tas. Velger Sindre og eventuelle søsken å overta boet til privat skifte og samtidig påta seg ansvaret for gjelden, får de et ubegrenset personlig ansvar for den, også for gjeld som dukker opp senere. Overtar de ikke et slikt ansvar, er ansvaret deres begrenset oppad til verdien av den arven de selv har mottatt fra boet. Er situasjonen uklar, kan Sindre be om at arveloven § 116 sin lempingsregel vurderes i særlig urimelige tilfeller, forutsatt at kravet om lemping fremmes innen ett år etter at han fikk kunnskap om gjelden, men han bør uansett undersøke boets reelle økonomi grundig, gjerne med bistand fra en advokat, før han tar stilling til hvilken skifteform som er tryggest for ham og søsknene. Er foreldrenes økonomi vanskelig å få full oversikt over på egen hånd, kan en advokat også bistå med å innhente opplysninger fra banker og andre kreditorer innenfor fristen, slik at valget om skifteform bygger på fakta i stedet for antakelser gjort i en travel og følelsesladet periode.

Kort oppsummert

• Gjeld er personlig, og barn arver ikke automatisk foreldrenes gjeld mens foreldrene lever.
• Ansvar oppstår først dersom barnet selv har kausjonert eller står som medlåntaker på lånet.
• Ved dødsfall har arvingene seksti dager på seg til å velge mellom privat og offentlig skifte.
• Overtar arvingene ansvaret for gjelden ved privat skifte, blir ansvaret ubegrenset og personlig.
• Er du usikker på hvem som faktisk skal betale avdødes gjeld, bør boets økonomi kartlegges før noe valg tas.