Dette er kanskje det viktigste enkeltspørsmålet i hele denne artikkelserien, fordi svaret har direkte betydning for svært mange som ble utsatt for vold eller overgrep i barndommen og først som voksne er i stand til å forfølge saken sin. Det korte svaret er ja – men det fortjener en grundigere forklaring.

To regelsett du må holde fra hverandre

Var du under 18 år da du ble utsatt for volden eller overgrepet, gjelder to ulike regelsett. Søknadsfristene i voldserstatningsloven løper som utgangspunkt selv om du er mindreårig — Kontoret for voldsoffererstatning legger til grunn at det er vergens ansvar å søke på dine vegne innenfor fristen. Ditt sivile erstatningskrav direkte mot gjerningspersonen står derimot sterkere: der sørger foreldelseslovens tilleggsfrister for at fristen ikke løper ut mens du er mindreårig og mangler en verge som faktisk kan opptre for deg. Dette gjelder uavhengig av hvor gammel du var da hendelsene fant sted: var du 4 år, 9 år eller 16 år, er utgangspunktet det samme, nemlig at klokken i utgangspunktet ikke begynner å tikke før myndighetsdagen din, ikke fra selve hendelsestidspunktet.

Vi ønsker å være ærlige om at den eksakte ordlyden og hjemmelen for denne regelen er noe du bør få bekreftet konkret av Kontoret for voldsoffererstatning for din sak, siden regelverket har blitt endret over tid, og fordi det kan være nyanser avhengig av akkurat når hendelsene fant sted. Men selve prinsippet – at mindreårige gis ekstra beskyttelse mot at fristen løper mens de fortsatt er barn – er noe du bør legge til grunn som et klart utgangspunkt når du vurderer en sak fra din egen barndom.

Hvorfor finnes denne regelen?

Regelen bygger på en enkel, men viktig erkjennelse: barn har verken forutsetning for eller reell mulighet til å forfølge et erstatningskrav på egen hånd. Et barn kan ikke forventes å vite hva voldsoffererstatning er, hvordan man søker, eller hva en frist innebærer. I mange saker er det dessuten slik at den som burde ha hjulpet barnet med å forfølge et slikt krav – typisk en forelder eller verge – enten er den samme personen som har utøvd volden, eller på annen måte ikke er i stand til å ivareta barnets interesser i en slik sak. Uten en suspensjonsregel av denne typen ville svært mange barn i realiteten aldri fått en reell mulighet til å nå fram med et krav, rett og slett fordi tiden hadde rukket å løpe ut mens de fortsatt var for unge til å gjøre noe med det selv.

Hva skjer etter at du fyller 18 år?

Når du fyller 18 år, begynner fristen som hovedregel å løpe etter de vanlige reglene beskrevet i resten av denne artikkelserien – det vil si normalt knyttet til når en eventuell straffesak er endelig avgjort. Er straffesaken allerede avgjort før du fylte 18 år, for eksempel fordi en forelder anmeldte forholdet mens du var barn, er det ikke gitt at fristen fortsatt venter til myndighetsdagen din i alle henseender – dette er en av flere nyanser som gjør at en konkret sjekk med Kontoret for voldsoffererstatning er lurt, særlig om det allerede har vært en straffesak i gang mens du var mindreårig.

Er forholdet derimot ikke anmeldt før du blir voksen, står du normalt fritt til å anmelde det selv som voksen, og det er da det som skjer i den straffesaken – ikke barndomshendelsen i seg selv – som blir utgangspunktet for søknadsfristen din videre.

Hva om jeg er usikker på om jeg regnes som mindreårig i lovens forstand for min sak?

De fleste vil ikke ha problemer med å avklare dette – det handler rett og slett om alderen din på det tidspunktet volden eller overgrepet fant sted. Er du usikker på hvordan denne regelen konkret slår ut i din sak, for eksempel fordi hendelsene strakk seg over en periode der du både var barn og fylte 18 år underveis, er dette noe Kontoret for voldsoffererstatning kan hjelpe deg å vurdere presist.

Hvorfor dette betyr at «det er for lenge siden» sjelden er riktig svar

Har du levd med en følelse av at det du opplevde som barn ligger for langt tilbake i tid til at noe kan gjøres, er dette nettopp regelen som gjør at den følelsen ofte ikke stemmer juridisk sett. Fylte du for eksempel 18 år for fem år siden, kan fristen for din del i praksis fortsatt være i sin tidlige fase, avhengig av hva som har skjedd videre med saken. Det er nettopp derfor vi gjentar så ofte i denne serien: la aldri antall år siden hendelsen alene avgjøre om du tror kravet ditt er tapt.

Kort oppsummert

Ble du utsatt for vold eller overgrep mens du var under 18 år, begynner foreldelsesfristen for voldsoffererstatning normalt ikke å løpe før du fyller 18 år, uavhengig av hvor gammel du var da hendelsene fant sted. Dette er en av de viktigste beskyttelsesreglene i hele regelverket, og betyr at mange voksne fortsatt kan ha et krav i behold lenge etter barndomshendelser. Er du usikker på hvordan dette slår ut i din sak, bør du få det bekreftet konkret av Kontoret for voldsoffererstatning.