Foreldelse av krav om oppreisning etter diskriminering
Krav om oppreisning og erstatning etter diskriminering foreldes normalt tre år etter den dagen du fikk eller burde skaffet deg nødvendig kunnskap om skaden og om hvem som er ansvarlig. Foreldelsen avbrytes når du reiser sak med forliksklage eller stevning, og når tvisten bringes inn for Diskrimineringsnemnda. Kravet kan i tillegg foreldes senest 20 år etter at den skadegjørende handlingen opphørte. Nemnda kan også avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid, men det er en egen regel.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tre år fra du visste eller burde visst
Fristen står i foreldelsesloven § 9 nr. 1: krav på skadeserstatning eller oppreisning foreldes tre år etter den dagen skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Foreldelse betyr at kravet ikke lenger kan kreves oppfylt hvis motparten ber om det.
Fristen begynner ikke å løpe den dagen noe skjedde, med mindre du da også visste det du trengte. «Nødvendig kunnskap» er to ting. Du må vite at du er påført en skade, og du må vite hvem som er ansvarlig. En som får avslag på en søknad, vet vanligvis begge deler samme dag. Den som først senere oppdager at avslaget skyldtes graviditet eller etnisitet, kan ha en senere startdato, men da kan det bli en diskusjon om når hun burde ha forstått det.
Foreldelsesloven gjelder alle krav om skadeserstatning og oppreisning, så fristen gjelder uavhengig av hvilket diskrimineringsgrunnlag saken dreier seg om.
Når fristen kan forlenges
Dersom du ikke har gjort kravet gjeldende fordi du manglet nødvendig kunnskap om kravet eller den ansvarlige, inntrer foreldelse tidligst ett år etter den dagen du fikk eller burde skaffet deg slik kunnskap (foreldelsesloven § 10). Fristen kan ikke forlenges med mer enn til sammen ti år på denne måten.
Samme paragraf gir ett års ekstra tid hvis noe annet enn dine egne forhold hindret deg i å avbryte foreldelsen, for eksempel en uovervinnelig hindring. Slike unntak er snevre, og du bør ikke regne med dem.
Hva som avbryter foreldelsen av oppreisningskravet
Foreldelsen stopper opp når den avbrytes. Etter foreldelsesloven avbrytes den blant annet i disse tilfellene:
- Du reiser sak ved forliksklage eller stevning (§ 15). Se avbryter et søksmål foreldelsesfristen.
- Du bringer tvisten inn for Diskrimineringsnemnda (§ 16 nr. 2 bokstav c).
- Den som kravet rettes mot, erkjenner forpliktelsen uttrykkelig eller ved sin handlemåte, for eksempel ved å love betaling (§ 14).
Et brev eller en e-post til motparten som krever oppreisning, er ikke nevnt blant avbruddsgrunnene. Vil du være sikker, bør du ikke vente på svar fra den du har skrevet til, men heller sende klagen til nemnda eller reise sak.
Etter et avbrudd løper det en ny frist. Hvor lang den er, avhenger av hva som skjer i saken. Blir kravet bindende fastslått ved dom eller rettsforlik, er den nye fristen ti år. Oppnår du en avgjørelse uten at kravet blir bindende fastslått, er den nye fristen tre år (§ 21 nr. 2).
Den ytre grensen på 20 år
Uavhengig av når du fikk kunnskap, foreldes kravet senest 20 år etter at det skadegjørende forholdet opphørte (§ 9 nr. 2). Unntaket gjelder bestemte personskader som er voldt i ervervsvirksomhet eller mens skadelidte er under 18 år, når den ansvarlige kjente til faren for liv eller alvorlig helseskade. Det er sjelden aktuelt i diskrimineringssaker, så regelen er i praksis uten betydning for de fleste.
Nemndas tre år er en annen regel
Diskrimineringsombudsloven § 10 sier at nemnda kan avvise en sak hvis saksforholdet ligger mer enn tre år tilbake i tid. Det er en avvisningsregel for nemnda, ikke en foreldelsesfrist for kravet ditt. Nemnda kan avvise, den må ikke. Og at nemnda avviser, betyr ikke at kravet er foreldet, selv om det kan ha betydning for om du rekker å gå videre.
De to reglene regnes dessuten fra ulikt utgangspunkt. Nemndas regel ser på når saksforholdet fant sted, foreldelsesfristen på når du fikk kunnskap.
Marte og avslaget
Marte søkte en stilling som avdelingsleder i mars og fikk avslag. Hun tenkte ikke mer på det før en tidligere kollega 22 måneder senere viste henne en intern e-post. Der sto det at hun ikke ble valgt fordi hun hadde sagt hun ønsket å bli gravid.
Hvis det er rimelig å legge til grunn at hun først da fikk nødvendig kunnskap om den ansvarlige og årsaken, løper tre-årsfristen fra den dagen. Da går fristen ut etter 58 måneder regnet fra avslaget. Arbeidsgiveren kan likevel hevde at hun burde skjønt det tidligere, og da blir det en bevisvurdering.
Marte sender klagen til nemnda etter 30 måneder. Dermed avbrytes foreldelsen. Skulle nemnda avvise saken, kan det bli uenighet om hva som skjer med fristen. Da bør hun reise sak for domstolen uten å vente.
Hadde hun i stedet skrevet et brev til arbeidsgiveren og ventet på svar, ville fristen vært uberørt av brevet.
Slik sikrer du kravet
Skriv ned datoen du fikk vite om skaden og hvem som sto bak, og hvordan du fikk vite det. Den datoen kan avgjøre om kravet er foreldet. Sett fristen i kalenderen, og regn med at motparten kan hevde at du burde visst tidligere.
Hvis du er nær fristen, er den sikreste måten å avbryte den på å reise sak ved forliksklage eller stevning, eller å klage til nemnda. Se også avbryter en forliksklage foreldelsesfristen. Lovteksten finner du i foreldelsesloven § 9.
Kort oppsummert
- Krav om oppreisning og erstatning etter diskriminering foreldes tre år etter at du fikk eller burde ha fått kunnskap om skaden og den ansvarlige.
- Foreldelse av oppreisning ved diskriminering avbrytes ved forliksklage, stevning eller klage til Diskrimineringsnemnda.
- Et brev til motparten avbryter ikke foreldelsen.
- Det finnes en ytre grense på 20 år, men den er sjelden aktuell.
- Nemndas tre år er en avvisningsregel og ikke det samme som foreldelsesfristen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.