Folkeregisteret og adressen din: plikter, rettigheter og vanlige feil

Hva Folkeregisteret er, og hva som står om deg

Folkeregisteret er statens register over personer. Skattekontoret er registermyndighet i første instans, og Skattedirektoratet er sentral registermyndighet, jf. folkeregisterloven § 1-3. Alle som er eller har vært bosatt i Norge, alle som er født her, og alle som har fått fødselsnummer eller d-nummer, skal registreres, jf. § 2-1.

Loven lister i § 3-1 opp hva som kan stå om deg. Det er blant annet navn, fødselsdato, kjønn, adresser, fødested, statsborgerskap, foreldre, ektefelle eller registrert partner, sivilstand, barn og foreldreansvar. Også vergemål og oppholdsstatus kan registreres. Det er disse opplysningene banker, skole, helsevesen, skatt og andre offentlige tjenester henter ut.

Folkeregisteret er med andre ord et grunnlag som mye annet bygger på. Står adressen din feil, kan post, vedtak og tjenester gå til feil sted eller etter feil regler.

Hvor du skal være registrert bosatt

Hovedregelen står i § 5-1: du registreres med bosted der du regelmessig tar din døgnhvile. Døgnhvilen er det stedet du sover og hviler, ikke stedet du jobber, handler eller har postboksen din.

Tar du døgnhvile på to eller flere steder, registreres du der du tar overveiende døgnhvile i løpet av en tolvmånedersperiode. Har du felles hjem med ektefelle eller barn, registreres du ifølge § 5-2 der ektefellen eller barnet er bosatt. Opphold utenfor registrert bosted på grunn av arbeid eller andre grunner endrer ikke bostedet, med mindre forholdene ellers tilsier at du må registreres på det nye stedet, jf. § 5-3.

Departementet kan gi forskrifter som utfyller reglene og gjør unntak. Hvordan pendlere, studenter og delt bosted løses i praksis, avhenger derfor også av forskrift. Se spørsmålene om folkeregistrering på hybel og om adresse ved delt bosted.

Flytting innenlands og til og fra Norge

Flytter du innen en kommune eller mellom kommuner, skal du melde det til skattekontoret innen åtte dager etter flyttingen, jf. § 6-1. Det er selve flyttingen som starter fristen.

Flytter du til Norge for å bosette deg, skal du innen åtte dager etter ankomsten personlig melde det på skattekontoret og vise frem pass eller tilsvarende legitimasjon, jf. § 6-2. Du registreres som bosatt når du har lovlig opphold og har til hensikt å bli i minst seks måneder, jf. § 4-2. Trenger du oppholdstillatelse, kan du ikke registreres som bosatt før en tillatelse på minst seks måneder er innvilget.

Flytter du til et land utenfor Norden for å bo der eller oppholde deg der i minst seks måneder, skal du melde det før utreisen, jf. § 6-3. Flytting til et annet nordisk land er regulert av en egen overenskomst om folkeregistrering. Registeret kan også selv registrere noen som utflyttet, for eksempel når personen de siste to årene ikke har hatt kjent oppholdssted i Norge, jf. § 4-3.

Slik får du rettet feil

Skattekontoret skal rette registreringer når det foreligger en åpenbar registreringsfeil, eller når registreringsgrunnlaget er feil. Det står i § 9-2 første ledd. Etter andre ledd skal opplysninger rettes når det foreligger dokumentasjon som gir sannsynlighetsovervekt for at de nye opplysningene er riktige.

Sannsynlighetsovervekt betyr at det er mer sannsynlig enn ikke at det du hevder, stemmer. Du trenger ikke bevise saken utover rimelig tvil. Dokumentasjon kan være en fødselsattest, en dom, en vigselsattest, en utenlandsk avgjørelse eller en leieavtale, alt etter hva feilen gjelder.

Kommer opplysningen opprinnelig fra en annen myndighet, for eksempel en domstol eller et forvaltningsorgan, kan rettingen forelegges den myndigheten. Er opplysningen meldt inn av en offentlig myndighet, skal den rettes i samsvar med korrigert melding fra den. Se også feil om foreldreansvar i Folkeregisteret.

Hvem kan se adressen din

Skattekontoret og andre som behandler opplysningene har taushetsplikt, jf. § 9-1. Men taushetsplikten omfatter ikke blant annet navn, fødselsdato, kjønn, fødselsnummer, adresse, fødested, statsborgerskap og sivilstand, med mindre opplysningene røper et klientforhold eller andre forhold som gjør at de må anses som personlige. Adressen din er derfor i utgangspunktet ikke hemmelig.

Offentlige myndigheter og finansforetak kan få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger. Andre private kan få utlevert slike opplysninger om navngitte personer. Utlevering av fødselsnummer og d-nummer krever begrunnet behov, jf. § 10-1. Du har rett til å se hvem som har søkt på deg, men ikke søk gjort av pressen eller utlevering i lister.

Trenger du vern mot at andre får adressen din, finnes adressesperre med kode 6 eller 7. Se adressesperre kode 6 og 7.

Plikter og kontroll

Etter henvendelse fra skattekontoret plikter alle over 15 år som oppholder seg i Norge å gi opplysninger om seg og sin husstand: fullt navn, fødselsdato, fødested, kjønn, sivilstand, foreldreansvar, adresse, yrke, arbeidssted og statsborgerskap, jf. § 11-1. Har du gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, plikter du å møte på skattekontoret og forklare deg. Registermyndigheten kan også kreve at du på egen kostnad skaffer dokumentasjon.

Har skattekontoret mistanke om at en adresse er feil, kan det etter § 11-2 be deg om en redegjørelse, innhente opplysninger fra huseier eller utleier om hvem som bor på eiendommen, og innhente opplysninger fra posttilbyder, ekomtilbyder, nettselskap og strømleverandør om kundeforholdet ditt.

Den som ikke oppfyller opplysningsplikten etter § 11-1 eller § 11-2 bokstav b og c, kan ilegges overtredelsesgebyr etter § 12-1. Gebyret kan for fysiske personer bare gis ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser, og det kan ikke utgjøre mer enn 15 ganger rettsgebyret. Gebyret kan helt eller delvis ettergis dersom manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor din kontroll.

Vanlige feil

Den vanligste feilen er at flyttemeldingen glemmes eller sendes for sent. Da blir post, vedtak og tjenester sendt til en adresse du ikke lenger bor på, og skattekontoret kan oppdage avviket gjennom kontroll.

En annen feil er å stå registrert hos foreldre, kjæreste eller en tidligere utleier etter at du bor et annet sted, bare fordi det er praktisk. Registrert bosted skal følge døgnhvilen, ikke hvem som tar imot posten.

En tredje er å tro at en midlertidig adresse eller en oppholdsadresse automatisk er bostedsadressen. Hvilken adresse som gjelder hvor, avgjøres av hovedreglene ovenfor.

En fjerde feil er å la brev fra skattekontoret ligge. Får du en henvendelse om bostedet ditt, har du plikt til å svare, og et uteblitt svar er det som kan føre til overtredelsesgebyr. Svarer du i tide og dokumenterer hvor du bor, er saken som regel enkel å avslutte.

Til sist glemmer mange å sjekke hva som står om dem. Har du ikke vært innom registeret på flere år, kan opplysninger om sivilstand, foreldreansvar eller adresse være utdaterte, og da er det du som må ta initiativ til å få dem rettet.

Kort oppsummert

• Du registreres der du regelmessig tar døgnhvilen, med egne regler for ektefelle, barn og pendlere.
• Flytting skal meldes innen åtte dager etter flyttingen, til Norge innen åtte dager etter ankomst, og ut av Norden før utreise.
• Feil i Folkeregisteret rettes ved åpenbar registreringsfeil eller når du kan dokumentere hva som er riktig.
• Adressen din er ikke taushetsbelagt, men du kan se hvem som har søkt på deg.
• Ikke å svare skattekontoret kan gi overtredelsesgebyr, og skattekontoret kan kontrollere bostedet ditt hos utleier og strømleverandør.