Kan vi få flyttet en grav eller urne til et annet sted?

Hovedregelen: ingen flytting uten tillatelse

Etter gravplassloven § 7 annet ledd kan avdødes legeme eller aske ikke flyttes etter gravlegging uten tillatelse fra gravplassmyndigheten. Det gjelder både kistegraver og urnegraver. Å flytte en urne på egen hånd er ikke tillatt, selv om alle i familien er enige.

Åpning av en grav krever også tillatelse. Gravplassmyndigheten tilviser og gir tillatelse til åpning av grav (§ 7 første ledd). Er det besluttet sakkyndig likundersøkelse, gjelder reglene i straffeprosessloven § 228 (§ 7 tredje ledd). Da er det politiet og påtalemyndigheten som avgjør, ikke gravplassmyndigheten.

Hva loven krever for å gi tillatelse

Loven stiller to vilkår. Det må være sterke grunner som taler for flytting, og det må være fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Uten en ny plass kan det ikke gis tillatelse.

Loven sier ikke hva «sterke grunner» betyr, og det finnes ingen liste. Det er altså en skjønnsmessig vurdering som gravplassmyndigheten gjør i hvert tilfelle. Vilkåret er strengt: det er ikke nok at familien har ombestemt seg eller har flyttet. Hvilke grunner gravplassmyndigheten har godtatt i praksis, kan du få vite hos den lokale gravplassmyndigheten.

Gravplassmyndigheten kan sette vilkår for flyttingen. Det kan være krav til hvordan og når den gjøres, og hvem som deltar.

Hvem søker, og hvordan

Loven sier ikke hvem som kan søke. Det naturlige er at den som sørget for gravferden, eller en annen nær pårørende, tar kontakt. Er pårørende uenige, bør de bli enige først, for gravplassmyndigheten skal ha en klar søknad å ta stilling til.

Gjør dette:

1. Avtal ny gravplass og få bekreftet at det er plass. Uten det kan det ikke gis tillatelse.
2. Skriv til gravplassmyndigheten der avdøde ligger, og forklar hvorfor flyttingen er nødvendig. Legg ved det som kan dokumentere grunnen, for eksempel et brev fra avdøde.
3. Vent på svar før dere bestiller transport eller seremoni.

Enkeltvedtak som er truffet av gravplassmyndigheten, kan påklages til statsforvalteren (§ 24). Avslag kan derfor klages på.

Hva det koster

Loven sier ikke hvem som betaler for en flytting. Gravearbeid, ny kiste eller urne, transport og eventuell avgift for ny grav kommer i tillegg til det gravferden først kostet. Kommunen kan fastsette avgifter etter § 21. Spør både den gamle og den nye gravplassen om pris før dere søker.

Flytting er normalt ikke en del av de rimelige gravferdsutgiftene som boet dekker, siden gravferden allerede er gjennomført. Hvis flere arvinger skal dele regningen, bør dere avtale det skriftlig på forhånd. Gravferdsstønad fra NAV gjelder ikke flytting.

Hvis tillatelsen ikke gis

Gravplassmyndigheten må vurdere om kravet om sterke grunner er oppfylt. Er svaret nei, blir graven liggende. Familien kan da klage til statsforvalteren, men bør vurdere om alternativene under er gode nok i stedet. Å flytte uten tillatelse er ikke tillatt, uansett hvor sterkt ønsket er.

Alternativer til å flytte

Mange løsninger gjør flytting unødvendig. Familien kan sette opp et minnemerke på gravplassen der de bor, uten å røre graven. De kan også la graven ligge og bestemme at senere gravlegginger i familien skjer et annet sted. Etter fredningstiden kan graven nyttes til ny gravlegging (§ 8), men flytting av den som ligger der, krever tillatelse uansett.

Urne kan nedsettes i en kistegrav selv om fredningstiden ikke er utløpt (§ 8). Det kan gjøre det enklere å samle flere i én grav fremover enn å flytte noen som allerede er gravlagt.

Kort oppsummert

• Avdødes legeme eller aske kan ikke flyttes etter gravlegging uten tillatelse fra gravplassmyndigheten (§ 7).
• Tillatelse kan bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er fastsatt hvor ny gravlegging skal skje.
• Gravplassmyndigheten kan sette vilkår, og avslag kan påklages til statsforvalteren.
• Ved sakkyndig likundersøkelse gjelder straffeprosessloven § 228.
• Å flytte en grav eller urne er en privat kostnad, og det er ikke en regel som gjør at boet skal betale.