Jeg fikk penger på kontoen ved en feil: kan jeg beholde dem?
Penger du har fått ved en feil og ikke har krav på, må som hovedregel betales tilbake. Du kan ikke beholde en feilbetaling bare fordi den havnet på kontoen din. La pengene stå og ta kontakt med banken. Å bruke dem i visshet om feilen kan være straffbart, for eksempel som underslag etter straffeloven § 324.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: penger du ikke har krav på, skal tilbake
Får du penger på kontoen som ikke er ment for deg, og du ikke har krav på dem, er hovedregelen at du må betale dem tilbake. Det gjelder uansett om avsenderen er en privatperson, en bedrift eller banken din. Feilen kan skyldes et feil kontonummer, en dobbel utbetaling eller en overføring til feil mottaker.
Mottakeren har ingen rett til å beholde beløpet bare fordi det havnet hos ham, og en feilbetaling endrer ikke hvem pengene tilhører. Reglene bygger på at det ikke er rimelig at noen blir rikere av en feil. Kravet kalles tilbakesøking og er ikke samlet i én lov. Det er utviklet gjennom rettspraksis og alminnelige rettsgrunnsetninger.
Hva du bør gjøre med en gang
Det viktigste er å la pengene stå. Å bruke dem gjør saken verre, og det kan få straffrettslige følger. Gjør dette:
- Kontroller at du faktisk ikke har krav på pengene. Sjekk om det kan være lønn, refusjon eller et oppgjør du ventet.
- Se på meldingsfeltet og avsenderen. Står det et navn eller en tekst, kan du ofte finne ut hvem som betalte.
- Ta kontakt med banken din og forklar situasjonen. Banken kan ta kontakt med avsenderens bank og hjelpe til med tilbakeføring.
- Hvis du kjenner avsenderen, send en kort melding der du bekrefter at pengene er kommet feil og at du er villig til å betale tilbake.
- Ta vare på alle meldinger, kontoutskrifter og kontakt med banken.
Vent ikke på at noen krever pengene. Jo lenger de ligger på kontoen din, desto mer mistenkelig ser det ut.
18 400 kroner fra ukjent avsender
Leila ser en morgen at kontoen hennes er økt med 18 400 kroner. Avsenderen er et firma hun ikke kjenner. Hun hadde ikke ventet noen utbetaling, og pengene står uten tekst. Hun ringer banken, forklarer og lar beløpet stå urørt. Banken kontakter avsenderens bank, som bekrefter at beløpet var en feilbetaling fra en leverandør som skulle betalt til en annen kunde. Pengene blir tilbakeført, og Leila trenger ikke gjøre mer.
Hadde Leila i stedet kjøpt en ny sofa for pengene, ville hun fortsatt hatt plikt til å betale tilbake. Hun ville da sittet igjen med en utgift hun måtte dekke selv, og avsenderen kunne ha krevd renter eller gått videre med saken.
Når beløpet kommer fra noen du har en avtale med
Noen ganger er feilen at du har fått for mye, ikke at du har fått noe uten grunn. En kjøper som betaler 12 000 kroner i stedet for 1 200, eller en utleier som overfører depositumet to ganger, har betalt en del av beløpet med rette og resten ved en feil. Du må da betale tilbake differansen, ikke hele beløpet. Skriv til avsenderen hva du mener er riktig sum, og overfør differansen med en tydelig melding. Se også Jeg fikk for mye lønn og har brukt pengene for et tilsvarende tilfelle.
Hvis du allerede har brukt pengene
Å ha brukt pengene gjør ikke at du slipper å betale. Kravet står som hovedregel, og du må betale tilbake det du fikk. Har du brukt dem i god tro, altså uten å forstå at det var en feil, har du som regel bedre utsikter til en avtale om nedbetaling. I helt spesielle tilfeller kan retten til tilbakebetaling falle bort eller reduseres hvis du har innrettet deg i tillit til pengene. Dette er et snevert unntak, og det krever at du handlet i god tro.
Her er det som oftest et poeng å snakke med avsenderen. Foreslå en nedbetalingsplan hvis du ikke kan betale alt med en gang. Mange vil heller ha pengene tilbake over tid enn å starte en rettssak.
Kravet foreldes normalt etter tre år (foreldelsesloven § 2), regnet fra den dagen avsenderen tidligst kunne kreve det (foreldelsesloven § 3).
Kan det være straffbart å beholde pengene?
Ja, det kan det. Har du forstått at pengene kom ved en feil og velger å bruke dem, kan det vurderes som underslag etter straffeloven § 324. Bestemmelsen rammer den som med forsett om uberettiget vinning rettsstridig forbruker eller på annen måte tilegner seg en pengefordring eller en ting som tilhører en annen. Straffen er bot eller fengsel inntil to år, og ved grove tilfeller er den høyere (straffeloven § 325).
Det er forsettet som avgjør. Har du ikke forstått at det var en feil, er du ikke straffbar for å ha brukt pengene. Oppdager du feilen senere og likevel fortsetter å bruke dem, er du i en annen situasjon. Det er også stor forskjell på å ha brukt noen få hundre kroner av et stort beløp i god tro og å ha tømt kontoen etter at banken har varslet deg.
Politiet tar ikke alle slike saker, og mange ender med at pengene betales tilbake. Men risikoen er reell nok til at du ikke bør la pengene ligge i håp om at ingen merker det.
Se også Hva skjer hvis jeg har betalt for mye ved en feil? om saken fra avsenderens side.
Kort oppsummert
- Penger du har fått ved en feil og ikke har krav på, må som hovedregel betales tilbake.
- La pengene stå, ta kontakt med banken og ta vare på dokumentasjonen.
- Har du brukt dem i god tro, må du som regel fortsatt betale tilbake, men det kan lages en nedbetalingsavtale.
- Å bruke penger du vet at du ikke har krav på, kan være underslag etter straffeloven § 324.
- Kravet foreldes normalt etter tre år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.