Betalte til feil kontonummer — hvem må hjelpe deg?

Bankens plikt når du har betalt til feil kontonummer

Så snart Basma oppdager at hun har tastet feil siste siffer i kontonummeret og sendt et større beløp til feil person, bør hun kontakte banken sin umiddelbart, helst samme dag. Banken har en plikt til å bistå med å identifisere hvor pengene havnet, og til å ta kontakt med mottakerens bank for å varsle om at overføringen ser ut til å være feilsendt. Jo raskere Basma melder fra, desto større er sjansen for at pengene fortsatt står urørt på mottakerkontoen når varselet når frem.

Basma bør be om skriftlig bekreftelse på at banken har startet en sporing, og notere dato og klokkeslett for når hun meldte fra. Denne dokumentasjonen blir viktig senere, både overfor banken og eventuelt overfor mottakeren, dersom saken trekker ut i tid. Har hun betalt via Vipps i stedet for vanlig kontooverføring, gjelder de samme grunnprinsippene, men det kan være nyttig å sette seg inn i hva Vipps til en privatperson faktisk dekker av sikkerhet før hun stoler på at appen løser alt automatisk.

Hvorfor banken ikke bare kan ta pengene tilbake

Det mange forventer, er at banken uten videre kan reversere overføringen slik man kan stoppe et varslet AvtaleGiro-trekk. Slik fungerer det ikke når pengene allerede har landet på en annen persons konto. Banken til Basma disponerer ikke mottakerens konto, og kan derfor ikke trekke pengene tilbake på egen hånd - det ville i praksis vært det samme som at banken tok penger fra en kunde uten samtykke. Mottakerbanken kan varsle sin kunde og be om at pengene tilbakeføres frivillig, men den kan heller ikke belaste kontoen uten kundens medvirkning med mindre det foreligger særskilt grunnlag for det.

Dette betyr at Basmas sak i realiteten avhenger av at mottakeren samarbeider, i alle fall i første omgang. Er mottakeren en ukjent privatperson, kan prosessen ta noe tid fordi bankene må formidle kontakt uten å bryte taushetsplikten, se under.

Mottakers plikt til å betale tilbake - og taushetsplikten som stopper deg

Den som mottar penger vedkommende åpenbart ikke skulle hatt, har en alminnelig plikt til å betale beløpet tilbake. Dette følger av grunnleggende formuerettslige prinsipper om at man ikke skal sitte igjen med en berikelse man ikke har krav på. Problemet for Basma er at hun sjelden får vite hvem mottakeren er - bankene har taushetsplikt overfor sine kunder, og kan derfor ikke uten videre gi Basma navn og telefonnummer til personen som satt igjen med pengene hennes.

I stedet er det bankens jobb å formidle kontakten: Basmas bank varsler mottakerbanken, som igjen tar kontakt med sin kunde og ber vedkommende betale tilbake eller samtykke til at banken reverserer beløpet. Samarbeider mottakeren, kan hele saken være løst i løpet av noen dager. Nekter mottakeren, eller svarer ikke, sitter Basma igjen med et sivilrettslig krav hun må forfølge selv, uten at banken kan tvinge gjennom en løsning på hennes vegne.

Hva Basma kan gjøre hvis mottaker nekter

Nekter mottakeren å betale tilbake, må Basma vurdere å gå videre med saken på egen hånd. Det første steget er som regel et skriftlig krav, sendt gjennom banken eller direkte hvis hun får kontaktinformasjonen formidlet med mottakerens samtykke. Kravet bør vise beløp, dato for overføringen og en kort forklaring på hvorfor pengene ble sendt ved en feil.

Fortsetter mottakeren å nekte, kan Basma bringe saken inn for forliksrådet som et pengekrav. Siden grunnlaget er klart - en feilsendt overføring uten noe underliggende avtaleforhold - er dette ofte en sak som egner seg godt for forliksrådet fremfor en full rettssak med advokat. Har banken vært involvert i sporingen og kan dokumentere at pengene faktisk ble mottatt av vedkommende, styrker det Basmas bevisposisjon betraktelig, og her kan forskjellen mellom debetkort og kredittkort når noe går galt også være nyttig bakgrunnskunnskap dersom deler av beløpet i stedet gikk fra et kort.

Et pengekrav av denne typen er sjelden komplisert å fremstille for forliksrådet, og Basma trenger ikke advokat for å sette opp selve klagen. Hun bør uansett sette av tid til å samle all skriftlig dokumentasjon på hendelsesforløpet før hun sender inn saken - kvitteringen for den opprinnelige overføringen, korrespondansen med egen bank, og eventuelle svar hun har fått formidlet fra mottakeren. Jo mer samlet og oversiktlig denne dokumentasjonen fremstår, desto lettere blir det for forliksrådet å ta stilling til kravet uten at saken må utsettes for ytterligere bevisføring.

Når du bør kontakte Finansklagenemnda

Mener Basma at banken selv ikke har gjort nok for å hjelpe henne med å spore pengene eller varsle mottakerbanken, kan hun klage saken inn for Finansklagenemnda. Nemnda behandler tvister mellom forbrukere og banker, og det koster ingenting å klage. Har hun tidligere fått avslag på en kortreklamasjon i en annen sak, kan veien videre etter at banken avviser en kortreklamasjon være nyttig å kjenne til, selv om denne konkrete saken gjelder en feilsendt overføring og ikke et kjøp. Gjelder uenigheten i stedet selve kravet mot mottakeren, er det forliksrådet, ikke Finansklagenemnda, som er riktig vei videre, siden mottakeren ikke er en part banken kan holdes ansvarlig for.

Kort oppsummert

• Meld fra til banken din med en gang du oppdager at du har betalt feil kontonummer, og be om skriftlig bekreftelse på at sporing er startet.
• Banken kan ikke uten videre trekke pengene tilbake fra mottakerens konto - den er avhengig av at mottakeren samarbeider.
• Mottakeren har en alminnelig plikt til å betale tilbake penger vedkommende ikke skulle hatt, men taushetsplikten hindrer banken i å gi deg kontaktinformasjonen direkte.
• Nekter mottakeren å betale, kan kravet bringes inn for forliksrådet som et ordinært pengekrav.
• Er du uenig i hvordan banken selv har håndtert sporingen, kan du klage saken inn for Finansklagenemnda kostnadsfritt.