Sjefen fastsatte ferien min uten å spørre – kan jeg protestere?

Anniken fant ferieuken sin i et regneark hun ikke hadde sett før

Anniken jobber i et regnskapsbyrå med fjorten ansatte. En fredag ettermiddag i februar dukket det opp et regneark i den delte kalenderen: hele årets ferieplan, fordelt avdeling for avdeling, med hennes navn satt opp til uke 26 og uke 40. Ingen hadde spurt henne om noe som helst før arket lå der. Hun hadde riktignok nevnt i en pause i januar at hun helst ville ha fri i juli, men det ble aldri fulgt opp med en samtale om faktiske datoer. Da hun så at uke 40 kolliderte med bryllupet til en venninne hun allerede hadde sagt ja til å være forlover for, forsto hun at hun måtte ta saken opp med sjefen.

Arbeidsgiver bestemmer ferie – men først etter en reell drøfting

Ferieloven § 6 pålegger arbeidsgiveren å drøfte fastsetting av feriefritid og en eventuell oppdeling av ferien med den enkelte ansatte, eller med tillitsvalgte, i god tid før tidspunktet settes. Drøfting betyr ikke at du får det siste ordet, men det betyr at arbeidsgiveren faktisk skal spørre om dine ønsker og ta dem med i vurderingen, ikke bare informere om en beslutning som allerede er tatt. Anniken hadde nevnt juli i en pause, men det er ikke det samme som en drøfting om konkrete uker, siden ingen fulgte opp med spørsmål om hvilke datoer som faktisk passet henne. Når prosessen hopper rett fra ingenting til et ferdig regneark, har arbeidsgiveren i praksis gjort noe annet enn det loven ber om, og det svekker argumentet om at datoene skal stå fast. Plikten gjelder uansett bedriftens størrelse, og den fritar ikke arbeidsgiveren selv om avdelingen er liten og alle stort sett vet hva hverandre driver med.

To måneder er fristen, ikke en anbefaling

Loven sier også at du skal ha beskjed om fastsatt ferietidspunkt senest to måneder før ferien tar til, så langt det er mulig å få det til. Anniken fikk vite om uke 40 i februar, altså godt over to måneder i forveien rent tidsmessig, men fristen handler om mer enn bare et tall på kalenderen. Poenget med varselet er at du skal ha reell mulighet til å planlegge livet rundt jobben, og det forutsetter at datoene faktisk er kommet fram gjennom en prosess der du er hørt. Er varselet kort, for eksempel fordi arbeidsgiveren har ventet med å bestemme seg, blir Annikens sak enda sterkere enn den allerede var.

Retten til tre uker sammenhengende i sommermånedene

Etter ferieloven § 7 har du rett til å kreve at 18 virkedager, det som gjerne kalles hovedferien, legges samlet i perioden fra 1. juni til 30. september. Uke 26 lå riktignok innenfor denne perioden, men uke 40 gjorde det ikke, og Anniken hadde dermed bare fått halve hovedferien sin lagt der loven faktisk sier den skal ligge. Hun kunne derfor kreve at den andre delen av sommerferien også ble lagt innenfor perioden, i stedet for i oktober. Dette er et av de klareste kortene en arbeidstaker har i denne typen sak, fordi det ikke handler om en skjønnsmessig vurdering, men om en konkret periode loven selv har trukket opp grensene for. De resterende dagene, det som gjerne kalles restferien, har ikke det samme sterke vernet, og der har arbeidsgiveren normalt friere spillerom til å plassere dem utenfor sommeren.

Da flybilletten allerede var kjøpt

Anniken hadde ikke bestilt noe selv til uke 40, men poenget gjelder like fullt for mange andre i samme situasjon. Har du kjøpt og betalt for en reise før beskjeden om ferietidspunktet kom, er det et konkret argument for at datoene bør endres, spesielt om du tar det opp med en gang du ser kollisjonen og ikke venter til uken før avreise. Arbeidsgiveren er ikke automatisk forpliktet til å dekke tapet ved en allerede booket reise som kolliderer med en ferie fastsatt etter reglene, men jo svakere prosessen har vært på arbeidsgiverens side, desto mer rimelig blir det å be om både endring av dato og en samtale om eventuelle kostnader. Anniken tok kontakt med sjefen samme dag hun oppdaget regnearket, la fram bryllupsinvitasjonen og fikk uke 40 byttet mot uke 33 i løpet av den påfølgende uken.

Kort oppsummert

• Arbeidsgiver bestemmer ferie først etter å ha drøftet tidspunktet med deg; en ferdig plan uten forvarsel er ikke nok.
• Du skal ha beskjed om fastsatt ferie senest to måneder før den starter, så langt det lar seg gjøre.
• Du kan kreve at 18 virkedager hovedferie legges samlet i perioden 1. juni til 30. september.
• En allerede booket og betalt reise er et konkret argument for å endre datoene, særlig hvis du sier fra med en gang.
• Manglende drøfting svekker arbeidsgiverens sak dersom uenigheten ender med en reell konflikt om ferietidspunktet.