Felles husforsikring i tomannsbolig: når naboen ikke betaler
Betaler naboen ikke sin andel av den felles husforsikringen i tomannsboligen, kan du kreve beløpet fra ham. Eier dere huset sammen, bærer dere forsikringsutgiftene etter eierandelene (sameigelova § 9). Er det i stedet en avtale mellom to separate eiere, gjelder avtalen. Betaler han fortsatt ikke, kan du sende skriftlig krav, bringe saken inn for forliksrådet og siden kreve utlegg. Forsikringsselskapet forholder seg til den som har tegnet avtalen, så tenk også på hva som skjer med dekningen. Det er derfor smart å ordne opp før premien forfaller.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange tomannsboliger har én bygningsforsikring for hele huset. Det er praktisk og ofte billigere, men det kan gå galt når den ene eieren slutter å betale sin del. Spørsmålet er hva du kan gjøre, og hva som skjer med dekningen.
Hvem skylder hvem?
Først må du vite hva slags eierforhold dere har. Hvis dere eier hele huset sammen i andeler, kommer sameigelova inn, med mindre avtale eller særlige rettsforhold sier noe annet (§ 1). Hvis dere eier hver deres tomt og hver deres halvdel, og bare har avtalt å dele på forsikringen, er det avtalen som avgjør.
I et sameie bærer eierne faste eller nødvendige utgifter etter andelene (§ 9). En bygningsforsikring er en slik utgift. Er andelene like store, regnes de som like etter § 2 hvis det ikke er grunnlag for noe annet. Dere deler da premien på halvparten hver. Er det avtalt en annen fordeling, for eksempel etter areal, gjelder den.
Er det bare en avtale mellom dere, gjelder det dere ble enige om. Avtalen trenger ikke å være skriftlig for å gjelde, men den er lettere å bevise hvis det finnes en e-post, et notat eller en kostnadsfordeling i skjøtet.
Kravet mot naboen
Har du lagt ut hele premien, har du et pengekrav mot naboen for hans andel. Det er et vanlig pengekrav, og du behandler det slik. Begynn med et skriftlig krav med beløp, grunnlag og betalingsfrist. Etter tvisteloven § 5-2 skal du varsle skriftlig før du reiser sak, og varselet skal si hva kravet er og hvorfor.
Betaler han fortsatt ikke, kan du klage inn saken for forliksrådet. Kravet må du kunne dokumentere med forsikringsbrev, faktura, betalingsbevis og avtalen eller eierandelene dere bygger på. Se hva forliksrådet koster og når det er riktig å ta saken dit. Får du dom eller forlik og han likevel ikke betaler, kan du begjære utlegg hos namsmannen.
Hva skjer med forsikringen?
Forsikringsselskapet har avtale med den som har tegnet forsikringen, forsikringstakeren. Er forsikringstakeren deg, er det deg selskapet krever premien av, uansett om naboen har betalt til deg eller ikke. Står dere begge på avtalen, kan selskapet holde seg til den av dere det foretrekker. Hva som skjer hvis premien ikke betales, avhenger av vilkårene og forsikringsavtaleloven.
Slik sikrer du deg. Ring selskapet og spør hva som skjer ved manglende betaling, og hvem de sender purringer til. Be om å få påminnelser. Hvis naboen ikke betaler premien og forsikringen faller bort, risikerer begge hus å stå uten dekning. Da er det du som har mest å tape ved å la det ligge, så det er ofte klokt å betale og kreve pengene tilbake.
Vil du ikke fortsette med felles forsikring, må forsikringstakeren varsle selskapet før forsikringstidens utløp for å hindre automatisk fornyelse (forsikringsavtaleloven § 3-4). Be da om to separate forsikringer fra neste periode.
Slik forebygger du neste gang
Skriv ned fordelingen i en e-post som begge bekrefter: hvor stor andel hver betaler, hvem som er forsikringstaker, og når pengene skal være på kontoen. Avtal en overføringsdato noen uker før premien forfaller, slik at du ikke må legge ut. Lagre forsikringsbrevet og fakturaen hvert år. Da har du dokumentasjonen klar hvis det skulle bli uenighet.
Hvis naboen mener han ikke skylder
Naboen kan innvende at han ikke har samtykket til forsikringen, at premien er for høy eller at dere har avtalt annen fordeling. Er dere sameiere, kan flertallet bestemme om styring og utnytting (§ 4), men vedtaket kan ikke være urimelig kostbart. At huset må være forsikret, er normalt ikke kontroversielt, og er det et lån i bygningen, krever banken uansett ofte forsikring. Der dere er halvpart mot halvpart og uenige om selskap eller dekning, avgjøres det ved loddtrekning.
premien på 21 800 kroner
Linn Aasen og Bjørn Moe eier en tomannsbolig i sameie med 50 prosent hver. Linn har tegnet bygningsforsikringen i eget navn. Årspremien er 21 800 kroner. Linn betaler hele beløpet i januar og ber Bjørn om 10 900 kroner. Han svarer at han ikke har penger før i sommer. Linn sender et skriftlig krav med frist til 1. mars.
Bjørn betaler ikke. Linn sender kravet til forliksrådet med forsikringsbrev, kvittering og en e-post der Bjørn tidligere har godtatt halvparten av premien. Forliksrådet avgjør saken til Linns fordel med 10 900 kroner, og siden Bjørn fortsatt ikke betaler, begjærer Linn utlegg. I mellomtiden har hun ringt forsikringsselskapet og fått vite hva som ville skjedd hvis premien ikke var betalt. Til neste år ber hun om to separate polisene, slik at ingen kan påvirke den andres dekning.
Kort oppsummert
- Eier dere huset sammen, deles forsikringen etter eierandelene (sameigelova § 9). Ellers gjelder avtalen.
- Har du lagt ut for naboen, har du et pengekrav som du kan sende til forliksrådet etter et skriftlig varsel.
- Forsikringsselskapet krever premien av den som har tegnet forsikringen, ikke av naboen.
- Sjekk hva som skjer ved manglende betaling, slik at begge hus ikke står uten dekning.
- Vil dere slutte med felles forsikring, må forsikringstakeren varsle selskapet før forsikringstidens utløp.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.