Feil hos veterinæren: klage, erstatning og regning

Hva loven krever av veterinæren

Dyrehelsepersonelloven gjelder veterinærer, fiskehelsebiologer og annet dyrehelsepersonell. Den sier at de har plikt til å utøve virksomheten på en faglig forsvarlig måte (§ 13). Paragraf 23 utdyper hva det innebærer. Veterinæren skal holde faglige ferdigheter og kunnskaper ved like, være bevisst egne faglige begrensninger og følge allment aksepterte faglige og etiske normer. Krever dyrets tilstand behandling veterinæren ikke behersker selv, skal hun henvise eieren til noen som har nødvendig kyndighet og utstyr.

Du har også krav på informasjon. Veterinæren skal uoppfordret gi deg opplysninger om undersøkelsesmetoder, diagnoser, behandlingsalternativer og prognose, og om risiko og bivirkninger. Oppstår det skade eller komplikasjoner under behandlingen, skal du få beskjed om det (§ 22). Til sist skal veterinæren føre journal, og du har rett til å se journalen for dyret ditt (§ 24).

Plikten er å gjøre jobben forsvarlig. Den er ikke å garantere at dyret blir friskt. Et dårlig utfall alene er derfor ikke feil. Det som teller, er om veterinæren handlet slik en forsvarlig veterinær ville gjort på det tidspunktet, med den kunnskapen hun hadde da.

Typiske feil er en diagnose som burde vært stilt, men ikke ble det, manglende henvisning til spesialist, feil legemiddel eller dose, mangelfull overvåkning under narkose og manglende informasjon om risiko.

Klage på veterinær ved feilbehandling: tre veier

Klage, erstatning og regning er tre forskjellige saker. De har ulike regler og ulike instanser, og du kan bruke dem samtidig.

Klage til Mattilsynet

Mattilsynet fører tilsyn med dyrehelsepersonell. Er veterinærens pliktbrudd egnet til å påføre dyreeier store belastninger eller dyret unødig lidelse, kan hun få en advarsel (§ 34). Ved alvorlige tilfeller, som uforsvarlig virksomhet eller grove pliktbrudd, kan autorisasjonen kalles tilbake eller begrenses (§ 35). En advarsel er et enkeltvedtak, og veterinæren kan klage på det, se hva et enkeltvedtak er. Mattilsynet kan hente faglig råd fra Det veterinærmedisinske rettsråd, som er oppnevnt av departementet og har en jurist blant medlemmene (§§ 30 og 31). Tilsynet gir deg ikke penger tilbake, og det avgjør ikke hva regningen skal være.

Krav om erstatning

Her gjelder alminnelige erstatningsregler. Du må vise at veterinæren var uaktsom, at du har lidd et økonomisk tap, og at feilen forårsaket tapet. Det siste er ofte det vanskeligste: hadde dyret blitt friskt eller levd lenger med forsvarlig behandling? Tapet kan være utgifter til ny behandling, dyrets verdi og for en hest eller et avlsdyr også tapt inntekt. Følelsesmessig tap gir som hovedregel ikke eget beløp. Pasientskadeordningen (NPE) gjelder mennesker og dekker ikke dyr. Kravet rettes mot veterinæren eller klinikken. Les mer om bevisbyrden i erstatningssaker og om årsakssammenheng.

Tvist om regningen

Avtalen om behandling er en vanlig kontrakt. Veterinæren har krav på betaling for arbeid som er forsvarlig utført, selv om dyret ikke ble friskt. Er arbeidet mangelfullt, kan du kreve avslag i prisen. Håndverkertjenesteloven gjelder ikke for behandling av levende dyr, så dens regler om for eksempel prisoverslag kan ikke brukes direkte.

Slik bygger du saken

Begynn med journalen. Etter dyrehelsepersonelloven § 24 og journalforskriften har du rett til å se de journalførte opplysningene om dyret, og veterinæren kan ta en rimelig betaling for kopi. Journalen skal oppbevares i ti år. Du kan også kreve at feilaktige opplysninger rettes, men de skal ikke slettes.

Be om en skriftlig forklaring på hva som skjedde, og lagre alle meldinger og regninger. Er dyret dødt, kan en obduksjon gi svar som ellers ikke finnes. Ta kontakt med en annen veterinær og be om en uavhengig vurdering av om behandlingen var forsvarlig. En skriftlig uttalelse fra en veterinær med relevant erfaring veier tungt i en tvist.

Ta bilder, ta vare på legemidler og beskriv forløpet dag for dag mens du husker det. Å skrive ned tidspunktene for telefoner og ankomst er ofte nok til å vise hvor mye tid som gikk.

Send deretter en kort, skriftlig henvendelse til klinikken. Beskriv hva som skjedde, still konkrete spørsmål og si hva du ber om: en forklaring, avslag på regningen eller dekning av utgiftene. Mange saker løser seg her, fordi klinikken har sin egen ansvarsforsikring og interesse av å rydde opp. Et skriftlig svar, eller fraværet av svar, er også nyttig senere. Har du dyreforsikring, bør du melde fra til selskapet tidlig, siden forsikringen kan dekke behandlingen uavhengig av om det er gjort feil, og vilkårene kan ha egne frister for melding.

Vurder også hva du ønsker deg av saken. Vil du ha pengene tilbake, en unnskyldning, eller at veterinæren skal slutte med en bestemt praksis? Klage til Mattilsynet passer for det siste, krav mot klinikken for det første.

Frister og hva som avbryter dem

Erstatningskrav som bygger på avtalen om behandling, foreldes etter den alminnelige fristen på tre år (foreldelsesloven § 2). Fristen regnes fra den dagen misligholdet inntrer (§ 3). Hvis du ikke visste om kravet eller hvem det gjaldt, foreldes det tidligst ett år etter at du fikk eller burde skaffet deg denne kunnskapen (§ 10), men fristen kan ikke forlenges med mer enn ti år til sammen. Foreldelsesloven § 9, som regner tre år fra kunnskapen, gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt.

Foreldelsen avbrytes blant annet når veterinæren erkjenner kravet (§ 14) og når du tar kravet til forliksrådet eller domstolen (§ 15). En klage til Mattilsynet avbryter ikke fristen, siden tilsynet ikke avgjør erstatningskrav. Vent derfor ikke på tilsynets svar før du vurderer å gå videre.

Kort oppsummert

• Veterinæren skal utøve virksomheten faglig forsvarlig, informere deg og føre journal. Et dårlig utfall alene er ikke feilbehandling.
• Klage til Mattilsynet kan gi advarsel eller tap av autorisasjon, men ikke erstatning og ikke lavere pris.
• Erstatning forutsetter uaktsomhet, tap og årsakssammenheng, og kan bli lavere enn hele tapet.
• Krav om innsyn i journalen er første steg. Den skal oppbevares i ti år.
• Krav som bygger på behandlingsavtalen, foreldes normalt etter tre år, men en klage til Mattilsynet stopper ikke fristen.