Feil om deg i avisen: slik ber du om retting
Kontakt redaksjonen først og be om at feilen rettes, og om nødvendig at avisen beklager. God presseskikk innebærer at feilaktige opplysninger rettes, og redaktøren skal sørge for at du kan komme i direkte kontakt med mediet. Får du ikke gehør, kan du klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som vurderer presseetikk, men ikke kan gi deg penger. Er feilen ærekrenkende, kan du i tillegg kreve oppreisning og erstatning i retten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som kan rettes: feil i fakta, ikke uenighet i vurdering
Du kan be om retting når avisen har skrevet noe som er faktisk feil om deg, for eksempel feil alder, feil tittel, feil beløp eller en hendelse som ikke har skjedd. Det er noe annet å mislike hvordan avisen omtaler deg eller hvilken vinkel saken har. Pressen står fritt til å vurdere og mene, og en rettelse forutsetter en opplysning som kan vises å være gal.
Ofte er feilen liten og uten juridisk betydning, men den kan likevel ha praktiske følger. Er den også egnet til å krenke ærefølelsen eller omdømmet ditt, åpner det for sivile krav, som omtales lenger ned.
Slik ber du redaksjonen om retting
Redaktøren skal sørge for at mediebrukerne har tilgang til navn, adresse, e-postadresse og andre opplysninger som gjør det mulig å komme i direkte kontakt med mediet (medieansvarsloven § 5). Skriv derfor til ansvarlig redaktør, og ikke bare til journalisten.
Beskriv kort hvilken sak det gjelder, med lenke eller dato, og siter setningen som er feil. Skriv hva som er riktig, og legg ved dokumentasjon, for eksempel en registerutskrift, et brev eller et vedtak. Si tydelig hva du ber om: at nettartikkelen rettes og merkes med at den er rettet, at en rettelse trykkes i avisen, og at avisen beklager hvis feilen har skadet deg. Sett gjerne en frist for svar på noen dager.
Hold tonen saklig. En redaksjon som blir møtt med trusler, har lett for å gå i forsvar. Behold kopier av alt som sendes og mottas, siden de kan få betydning for en senere PFU-klage eller et søksmål.
Hva som er en god rettelse, avhenger av feilen. Skal den fjerne skaden, må den være så synlig som den opprinnelige feilen, og den må si hva som var galt og hva som er riktig. En liten merknad nederst i en lang nettartikkel gjør lite for deg hvis saken allerede er delt mange ganger. Be derfor om at rettelsen plasseres der leserne ser den.
Gjelder feilen i stedet et kommentarfelt eller andre innlegg fra lesere, er det andre regler. Redaktøren skal holde brukergenerert innhold atskilt fra redaksjonelt innhold og legge til rette for varsling om ulovlig brukergenerert innhold (medieansvarsloven § 6). Bruk den varslingsveien først.
Vegard og «konkursen»
Vegard driver et lite rørleggerfirma. 3. november skriver lokalavisen at firmaet er konkurs. I virkeligheten har han avviklet selskapet frivillig etter at han solgte driften. To kunder ringer samme dag og avlyser oppdrag.
Vegard skriver til redaktøren 4. november. Han siterer setningen i artikkelen, legger ved en kopi av meldingen fra Brønnøysundregistrene om avviklingen og ber om at nettartikkelen rettes og at en rettelse trykkes i neste utgave. Han ber også om en beklagelse siden to kunder har avlyst.
Redaktøren svarer 5. november at nettsaken er rettet med en merknad øverst, og at en rettelse kommer på trykk 7. november. Vegard vurderer svaret som godt nok. Hadde avisen ikke svart i løpet av en uke, kunne han klaget til PFU og, fordi påstanden om konkurs kan skade omdømmet til en næringsdrivende, vurdert et krav i retten.
Klage til PFU
Pressens Faglige Utvalg (PFU) er pressens eget klageorgan. Det avgjør om en publisering er i strid med god presseskikk, slik pressens etiske regler beskriver den. Det er ikke en domstol. Utvalget kan kritisere avisen, men ikke tilkjenne deg erstatning eller oppreisning, og en uttalelse fra det gjør ikke at avisen blir rettslig forpliktet til å betale.
Før du klager, bør du ha prøvd å få saken løst direkte med redaksjonen. Klagen skrives med henvisning til det du mener er brutt, og til korrespondansen med redaksjonen. Sjekk PFUs egne regler for fristen før du venter lenge, for frister fastsettes av pressen selv og står ikke i lov.
Når feilen er ærekrenkende
Ærekrenkelse er ikke lenger en egen straffbar handling, men du kan kreve erstatning og oppreisning. Etter skadeserstatningsloven § 3-6 a skal den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, yte erstatning for den skaden som er lidt, og kan også pålegges oppreisning for skade av ikke-økonomisk art.
For redaksjonelt innhold er redaktøren erstatningsansvarlig som om han eller hun kjente innholdet, med mindre redaktøren godtgjør at han eller hun ikke kan lastes for manglende kontroll med innholdet eller ledelse av redaksjonen (medieansvarsloven § 10). Kravet rettes altså normalt mot redaktøren og eventuelt eier eller utgiver.
Hvordan oppreisning og erstatning henger sammen, er forklart i oppreisning etter ærekrenkelse. Vil du få saken fjernet fra nettet, finner du mer i hvordan får jeg fjernet ærekrenkende innlegg på nett?. Foreldelsesfristen for slike krav er behandlet i foreldelse av ærekrenkelse, og den bør du sjekke før du venter.
Kort oppsummert
- Feil i avisen retter du ved å skrive til ansvarlig redaktør, med sitat, dokumentasjon og et tydelig krav om retting.
- Redaksjonen skal være mulig å kontakte direkte, og god presseskikk innebærer å rette faktiske feil.
- PFU vurderer presseetikken, men kan ikke tilkjenne penger.
- Er feilen ærekrenkende, kan du kreve erstatning og oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-6 a.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.