Får timelønnede betalt for røde dager?

Hvorfor bare to av de røde dagene gir lønn etter loven

Røde dager er ikke én samlet regel. De fleste er helligdager etter helligdagsfredloven: søndager, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag og første og andre juledag. Disse dagene gir deg rett til fri etter arbeidsmiljøloven § 10-10, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig å jobbe. Men ingen lov sier at arbeidsgiver skal betale lønn for dem.

1. og 17. mai er noe annet. De er høytidsdager etter en egen lov, lov om 1. og 17. mai, og § 3 i den loven sier at arbeidsgiver skal betale full lønn for disse dagene når de ikke faller på en søndag eller annen helgedag.

For en med fast månedslønn merkes forskjellen sjelden. Månedslønnen er den samme enten måneden har to eller fem røde dager. For en timelønnet er det motsatt: lønnen følger timene, og en rød dag uten jobb er i utgangspunktet en dag uten lønn.

Slik regnes lønnen for 1. og 17. mai når du har timelønn

Departementet har gitt en egen forskrift om lønn 1. og 17. mai. Der står det hvordan «full lønn» skal regnes ut for dem som ikke har fast månedslønn:

• Har du timelønn, får du betalt etter timelønnen for vanlige virkedager, ganget med den ordinære arbeidstiden din den dagen.
• Faller dagen på en lørdag, betales det for den ordinære arbeidstiden du har på lørdager.
• Jobber du skift og har fri etter skiftplanen, får du vanlig skiftbetaling. Hadde du friskift den dagen uansett, får du ingenting.
• Har du fast lønn pluss provisjon, regnes lønnen ut fra den faste delen.
• Jobber du på akkord, får du snittet av det du har tjent per dag i vanlig arbeidstid de to siste ukene.

To vilkår må være oppfylt. Du må ha vært ansatt sammenhengende i de siste 30 dagene før høytidsdagen, eller jobben må være avtalt å vare i minst 30 dager. Og du kan miste retten hvis du uten arbeidsgivers samtykke er borte fra jobben siste virkedag før eller første virkedag etter. Det gjelder ikke når fraværet skyldes sykdom du kan dokumentere med legeattest, ferie, offentlige verv eller en annen tvingende grunn.

Er du på ferie 1. eller 17. mai, har du likevel krav på lønnen for dagen, og du kan kreve å få ferien forlenget med én dag. Forskriften sier også at lønn for disse dagene gir feriepenger som vanlig.

Timelønn betalt på helligdager: tariffavtalen avgjør

For jul, påske, pinse, nyttårsdag og Kristi himmelfartsdag må du lete etter retten et annet sted enn i loven. Mange tariffavtaler har regler om at timelønnede skal ha betaling eller en godtgjøring for helligdager som faller på dager de ellers ville jobbet. Hvordan beløpet regnes ut, og hvem som har rett, varierer fra avtale til avtale.

Er arbeidsplassen bundet av en tariffavtale, bør du finne den aktuelle bestemmelsen og sjekke den mot lønnsslippen. Tariffavtalen gjelder i utgangspunktet bare for medlemmer av fagforeningen som har inngått den, men mange arbeidsgivere bruker de samme vilkårene for alle ansatte. Det kan du lese mer om i artikkelen om tariffavtale og fagforeningsmedlemskap.

Uten tariffavtale er det arbeidsavtalen som gjelder. Den skal etter arbeidsmiljøloven § 14-6 vise lønnen og eventuelle tillegg. Står det ingenting om helligdager, har du som timelønnet normalt ikke krav på betaling for timer du ikke har jobbet.

Når du jobber på en rød dag

Blir du satt til å jobbe 1. eller 17. mai, skal du ha samme tillegg som du har krav på for søndagsarbeid etter avtale eller regulativ. Er det ikke avtalt noe tillegg for søndager i det hele tatt, sier loven at du skal ha minst 50 prosent tillegg til vanlig lønn. Er det derimot avtalt at du ikke får søndagstillegg, får du heller ikke tillegg 1. og 17. mai.

For de andre helligdagene finnes det ikke noe lovfestet tillegg. Loven krever bare at arbeidet er nødvendig på grunn av arbeidets art, og at arbeidsgiver har drøftet behovet med de tillitsvalgte. Helligdagstillegg følger av tariffavtale eller arbeidsavtale.

Kort oppsummert

• Bare 1. og 17. mai gir lovfestet rett til lønn på fridager, og bare når dagen ikke er en søndag eller annen helligdag.
• Timelønnede får betalt for den ordinære arbeidstiden de ville hatt, etter vanlig timelønn.
• Om du får timelønn betalt for helligdager i jul, påske og pinse, avgjøres av tariffavtalen eller arbeidsavtalen.
• Jobber du 1. eller 17. mai, skal du ha søndagstillegget ditt eller minst 50 prosent tillegg hvis ingenting er avtalt om søndagstillegg.
• Du kan miste lønnen for høytidsdagen hvis du skulker dagen før eller etter uten gyldig grunn.