Falsk bankansvarlig ringte deg — teller det som grov uaktsomhet?

Hva kjennetegner svindel med falske bankansvarlige på telefon?

I denne svindelformen ringer noen som utgir seg for å være ansatt i banken din, ofte med et telefonnummer som er forfalsket (spoofet) til å vise bankens ekte kundeservicenummer på skjermen. Svindleren har gjerne allerede noe informasjon om deg — navn, fødselsdato, siste sifre i kontonummeret — som skaper et falskt inntrykk av at samtalen er legitim. Målet er å få deg til å oppgi en engangskode fra BankID eller til å godkjenne en betaling eller innlogging du tror er en sikkerhetssjekk, men som i realiteten gir svindleren tilgang til kontoen din. Fordi svindleren styrer samtalen og ofte skaper et inntrykk av at noe akutt haster, for eksempel at kontoen din «må sikres nå», skiller denne typen svindel seg fra situasjoner der du selv har vært uforsiktig uten noen ytre påvirkning. Varianter finnes: noen ganger følges telefonsamtalen opp av en SMS med lenke til en falsk nettside som ser ut som bankens innloggingsside, andre ganger ber «bankansvarlig» deg direkte om å lese opp koden mens de later som de skal «bekrefte identiteten din».

Er det automatisk grov uaktsomhet å oppgi en kode til noen som utgir seg for banken?

Nei. Finansavtaleloven § 4-32 krever en konkret vurdering av din opptreden, og det finnes ingen regel om at det å bli lurt av en overbevisende svindler automatisk regnes som grov uaktsomhet. Grov uaktsomhet forutsetter at du har oversett en åpenbar og stor risiko — ikke at du har blitt utsatt for en velregissert bedragerisak. Jo mer profesjonelt svindelen er lagt opp, desto vanskeligere er det å konkludere med at en alminnelig forbruker burde ha gjennomskuet den. Banken kan likevel hevde grov uaktsomhet dersom det var tydelige varselsignaler du overså, for eksempel at koden du ble bedt om å oppgi, tydelig var merket til bruk for en betaling og ikke en innlogging.

Hvilke momenter vektlegges når du er lurt til å oppgi kode eller godkjenne med BankID?

Vurderingen er konkret og tar hensyn til flere forhold samlet: hvor teknisk avansert svindelen var (forfalsket nummer, kunnskap om deg, falske nettsider som lignet ekte bank-sider), hvor mye tidspress svindleren la på deg, og hvilken informasjon som faktisk stod i koden eller meldingen du godkjente. BankID-koder inneholder normalt en tekst som beskriver hva du godkjenner, for eksempel beløp og mottaker ved en betaling. Har du oversett en tydelig tekst om at du godkjenner en overføring til et ukjent kontonummer, kan det trekke i retning av grov uaktsomhet. Har du derimot blitt bedt om å lese opp en kode uten at noe i meldingen tydelig varslet om hva den faktisk ville bli brukt til, står saken annerledes.

Hva er forskjellen mellom å bli lurt og å godkjenne uten å sjekke hvem du snakker med?

Det er et vesentlig skille mellom å bli utsatt for en sofistikert bedragerisak der du aktivt er blitt villedet, og å godkjenne betalinger eller dele koder uten noen som helst kontroll av hvem som ber om det. I det første tilfellet er det svindlerens handling, ikke din unnlatelse, som er hovedårsaken til tapet. I det andre tilfellet, for eksempel hvis du rutinemessig oppgir koder til hvem som helst som ringer og hevder å være fra banken uten noen egen refleksjon, kan bildet fort bli et annet i uaktsomhetsvurderingen. Banken og eventuelt Finansklagenemnda vil se på hele forløpet, ikke bare det siste øyeblikket der koden ble oppgitt.

Hvordan blir egenandelen din hvis banken mener du var grovt uaktsom?

Konkluderer banken med at du var grovt uaktsom, er egenandelen etter § 4-32 begrenset oppad til 12 000 kroner. Banken kan altså ikke kreve mer enn dette uansett hvor stort beløpet svindleren fikk overført, med mindre det også foreligger forsett. Mener banken derimot at du ikke har vært grovt uaktsom, gjelder standardegenandelen på 450 kroner, og resten av tapet skal tilbakeføres etter hovedregelen i § 4-30. Er du uenig i bankens vurdering av saken din, kan du klage saken inn til Finansklagenemnda, som har behandlet mange lignende saker om telefonsvindel og kan vurdere om svindelen var så overbevisende at det ikke er rimelig å legge full skyld på deg. Skriv ned hendelsesforløpet mens du fortsatt husker detaljene godt — hva den falske bankansvarlige sa, hvilket nummer som ringte, og nøyaktig hvilken tekst som stod i koden du godkjente — slik at klagen din blir så konkret som mulig. Politianmeld forholdet så snart som mulig, uavhengig av hvordan banken foreløpig vurderer saken — anmeldelsen dokumenterer hendelsesforløpet uavhengig av bankens egen konklusjon, og kan bli avgjørende dersom saken senere behandles av Finansklagenemnda.

Kort oppsummert

• Det finnes ingen automatikk: å bli lurt av en falsk bankansvarlig regnes ikke automatisk som grov uaktsomhet etter § 4-32.
• Vurderingen er konkret og ser blant annet på hvor profesjonell svindelen var, og om koden du oppga tydelig beskrev hva den ville bli brukt til.
• Grov uaktsomhet gir en egenandel på inntil 12 000 kroner; uten grov uaktsomhet gjelder standardbeløpet på 450 kroner.
• Banken må sannsynliggjøre at du har opptrådt grovt uaktsomt for å kreve mer enn standardegenandelen.
• Er du uenig i vurderingen, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda.