Kan jeg få fri rettshjelp i en vanlig pengetvist?

Hvorfor en vanlig pengetvist sjelden gir fri rettshjelp

Rettshjelploven er en sosial støtteordning. Formålet er å sikre nødvendig juridisk hjelp til dem som ikke har råd til å ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning (§ 1). Derfor er loven bygget rundt bestemte saksområder, ikke rundt hvor mye penger en tvist gjelder.

Områdene loven nevner, er blant annet barnefordeling og ekteskapssaker, erstatning for personskade, saker om arbeidsforhold, tvister om felles bolig og innbo når samboere flytter fra hverandre, og en leietakers rett til egen bolig. Dessuten får noen grupper hjelp uten at økonomien vurderes, for eksempel voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen. Felles for dem er at de gjelder forhold av stor personlig betydning.

En tvist om en uteblitt betaling, en kjøpt vare, en håndverkerregning eller et lån mellom venner står ikke på listen. Du kan ha rett i saken og likevel ikke ha rett til fri rettshjelp. Spørsmålet er ikke om kravet er godt, men om saken hører til de områdene loven prioriterer.

Unntaket for saker som berører deg i særlig sterk grad

Utenfor de prioriterte områdene kan det unntaksvis innvilges fri rettshjelp, for fri sakførsel etter § 16 fjerde ledd og for fritt rettsråd etter § 11 fjerde ledd. To vilkår må være oppfylt, og et tredje punkt påvirker vurderingen.

For det første må du oppfylle det økonomiske vilkåret. Det bygger på betalingsevnen din, regnet ut fra bruttoinntekt, nettoformue og fradrag for forsørgelse av barn. Ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi vurderes samlet. Hvilken grense som gjelder, og hvordan den regnes ut, er fastsatt i forskrift.

For det andre må saken objektivt sett berøre deg i særlig sterk grad. «Objektivt» betyr at det ikke er nok at du selv opplever saken som viktig. Utfallet må i seg selv få store konsekvenser for livet ditt.

I tillegg legges det vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene loven ellers nevner. Loven gir ingen liste over slike saker. En tvist der utfallet kan true boligen eller livsgrunnlaget ditt, kan tenkes å komme nærmere enn en tvist om en brukt sofa, men det avgjøres konkret.

Selv om alle tre vilkårene er oppfylt, innvilges ikke hjelp hvis det er urimelig at det offentlige betaler (§ 16 femte ledd).

Andre ordninger kommer først

Fri rettshjelp omfatter ikke bistand som dekkes av andre ordninger eller kan erstattes på annen måte (§ 5). Loven nevner blant annet private forsikringer som omfatter rettshjelp, medlemskap i foreninger og lag, og at det offentlige har veiledningsplikt. Har du rettshjelpsdekning i hjem- eller innboforsikringen, er det altså den du skal bruke først. Utgifter utover det forsikringen dekker, kan du søke om å få dekket.

Er du medlem av en fagforening eller en annen organisasjon som tilbyr rettshjelp til medlemmer, gjelder det samme.

Forliksrådet og småkrav

For krav under 250 000 kroner behandles saken i tingretten etter reglene om småkravprosess (tvisteloven § 10-1). Der er erstatning for sakskostnader begrenset: kostnader til rettshjelp kan bare erstattes med inntil 20 prosent av tvistesummen, likevel alltid inntil 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner (tvisteloven § 10-5). Det setter en grense for hvor mye motparten kan få dekket av sin hjelp hvis du taper, og for hvor mye du kan få dekket hvis du vinner.

Rettshjelploven skiller mellom forliksrådet og domstolene. Fri sakførsel gjelder sivile saker for domstolene unntatt forliksrådet (§ 15). For forliksrådet, jordskifteretten og voldgift gis hjelpen som fritt rettsråd (§ 10). Det betyr rådgivning og bistand, men loven gir ikke fri sakførsel i forliksrådet.

Et eksempel: Torbjørn og regningen fra entreprenøren

Torbjørn Haugen fikk en regning på 185 000 kroner fra en entreprenør som mente han skyldte restbeløp for ombygging av badet. Torbjørn mente arbeidet var mangelfullt og hadde avvist regningen. Han tjente så vidt under det økonomiske vilkåret og søkte om fri rettshjelp.

Saken var en vanlig pengetvist mellom en forbruker og en næringsdrivende. Den hørte ikke til noen av saksområdene i loven, og Torbjørn kunne ikke vise at utfallet ville true boligen eller livsgrunnlaget hans. Søknaden om fri sakførsel ble avslått.

Torbjørn sjekket så innboforsikringen og fant en rettshjelpsdekning med egenandel. Han meldte saken dit før han gjorde noe mer. Entreprenøren sendte forliksklage, og Torbjørn møtte selv i forliksrådet med hjelp av forsikringen til å skrive tilsvaret. Saken endte med forlik der han betalte 60 000 kroner, og forsikringen dekket hjelpen utover egenandelen.

Søknaden og tidspunktet

Du søker om fri rettshjelp hos myndigheten som behandler slike søknader. I praksis er det statsforvalteren, og vedtaket kan påklages. Fri rettshjelp kan også gis etter at saken eller problemet er ferdigbehandlet (§ 6). Det er likevel ikke lurt å vente: får du avslag, må du ta stilling til hva du gjør i mellomtiden, og frister i selve tvisten løper uavhengig av søknaden.

Kort oppsummert

• Fri rettshjelp i en pengetvist er ikke hovedregelen, fordi loven gjelder bestemte saksområder.
• Unntaksvis kan du få hjelp hvis du oppfyller det økonomiske vilkåret og saken objektivt sett berører deg i særlig sterk grad.
• Rettshjelpsforsikring og andre ordninger kommer før fri rettshjelp (§ 5).
• I forliksrådet kan du få fritt rettsråd, men ikke fri sakførsel.
• Kravet kan være godt uten at du har rett til fri rettshjelp i en pengetvist.