Etter bekymringsmeldingen: slik behandler Mattilsynet saken

Mattilsynet vurderer meldingen

Mattilsynet fører tilsyn etter dyrevelferdsloven og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å sørge for at loven følges (§ 30). Det første som skjer er en vurdering av meldingen: Er opplysningene konkrete nok, hvor alvorlig er det som beskrives, og hvor haster det? Beskriver meldingen et dyr i akutt nød, kan saken bli prioritert raskt.

Loven gir ikke den som melder krav på at Mattilsynet drar til stedet. Mattilsynet må selv vurdere hvilke saker som skal følges opp og hvordan. Det er derfor ikke alle meldinger som ender med et tilsynsbesøk.

Tilsynsbesøk og kontroll

Skal Mattilsynet undersøke, har de etter § 18 uhindret adgang til sted eller lokaler der det er grunn til å tro at det holdes dyr. Nekter eieren dem adgang, og det er grunn til å tro at dyr utsettes for unødige påkjenninger eller belastninger, kan de om nødvendig gå inn med politiets bistand. Den som blir kontrollert, skal vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon og ellers være behjelpelig.

Etter besøket skriver Mattilsynet en rapport, og eieren får vanligvis beskjed om hva de fant og hva som må rettes. Dette er en vanlig forvaltningssak, der eieren er part og kan uttale seg før et vedtak treffes.

Pålegg, gebyr og tvangsmulkt

Finner Mattilsynet svikt, kan de gi eieren et pålegg. Det kan være krav om at dyret får veterinærbehandling, fôr og vann, ly, eller at antall dyr reduseres. Pålegget har en frist. Eieren kan klage på vedtaket, siden det er et enkeltvedtak.

Følger eieren ikke pålegget, har Mattilsynet flere virkemidler:

• de kan selv sette i gang nødvendige tiltak og kreve kostnadene dekket av eieren (§ 32)
• de kan ilegge tvangsmulkt, det vil si et pengebeløp som presser eieren til å følge vedtaket, enten som engangsbeløp eller løpende per dag (§ 35)
• de kan ilegge overtredelsesgebyr ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser (§ 34)

Skyldige beløp etter slike vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Forvaring, salg og avliving

Er det nødvendig, kan Mattilsynet ta dyr i midlertidig forvaring (§ 32). Forvaringen skal ikke vare lenger enn nødvendig. Finner Mattilsynet at det ikke er forsvarlig å levere dyret tilbake, kan de vedta salg, omplassering eller avliving. Eieren kan pålegges å dekke kostnadene for forvaring og tiltak. Blir dyret solgt, utbetales salgssummen til eieren med fradrag for kostnadene til forvaring og salg.

Forbud og anmeldelse

Den som ikke etterkommer vesentlige pålegg, eller grovt eller gjentatte ganger bryter loven, kan få forbud mot aktiviteter loven omfatter (§ 33). Forbudet kan gjelde alle eller bestemte arter, én eller flere aktiviteter, for en bestemt periode eller inntil videre. Domstolen kan fastsette slike forbud i forbindelse med en straffesak.

Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av dyrevelferdsloven kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år, og grov overtredelse med fengsel inntil tre år (§ 37). Det er politiet og påtalemyndigheten som avgjør om det blir straffesak.

Hva du som melder kan vente

Du er normalt ikke part i saken. Mattilsynet har taushetsplikt om eierens personlige forhold (forvaltningsloven § 13), så du kan ikke regne med å få vite hva som ble gjort. Skriver du under navn, kan Mattilsynet ta kontakt hvis de trenger flere opplysninger. Om eieren får vite hvem du er, avhenger av reglene om innsyn. Fortsetter forholdene, kan du melde på nytt med nye datoer.

Kort oppsummert

• Mattilsynet vurderer hver bekymringsmelding, og ikke alle fører til tilsynsbesøk.
• De kan føre tilsyn, gi pålegg, ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr og ta dyr i midlertidig forvaring.
• Ved alvorlige eller gjentatte brudd kan Mattilsynet forby aktiviteter med dyr, og forholdet kan straffes.
• Eieren er part i saken og kan klage på vedtak, mens du som melder normalt ikke er part.
• Fortsetter forholdene, kan du sende en ny bekymringsmelding.