Når du klager på et vedtak fra Kontoret for voldsoffererstatning, er det Erstatningsnemnda for voldsofre som til slutt kan komme til å behandle saken din. For mange er dette et ukjent organ, og det kan være til hjelp å vite litt om hvem som sitter der, og hvordan de jobber, før man sender inn en klage.

Et frittstående klageorgan

Erstatningsnemnda for voldsofre er et frittstående klageorgan. Det betyr at nemnda er uavhengig av Kontoret for voldsoffererstatning, som fattet det opprinnelige vedtaket. Denne uavhengigheten er en viktig del av rettssikkerheten i systemet: saken din blir vurdert av et annet organ enn det som ga avslaget, med egne folk og en egen gjennomgang av sakens dokumenter.

Hvem sitter i nemnda?

Nemnda består av en leder med personlig varamedlem for leder — begge må ha juridisk embetseksamen eller tilsvarende juristutdanning — samt to ordinære medlemmer og to personlige varamedlemmer for disse. Medlemmene oppnevnes av Justis- og beredskapsdepartementet, og oppnevningen gjelder for fire år av gangen. Denne sammensetningen skal sikre at sakene behandles med juridisk tyngde, samtidig som flere personer er involvert i vurderingen av hver sak.

Statens sivilrettsforvaltnings rolle

Statens sivilrettsforvaltning fungerer som sekretariat for Erstatningsnemnda. I praksis betyr det at Statens sivilrettsforvaltning forbereder og utreder sakene før de legges frem for nemnda — henter inn nødvendige opplysninger, strukturerer saksdokumentene og sørger for at nemnda har et godt grunnlag å avgjøre saken på. I enkelte saker, typisk der utfallet ikke fremstår som tvilsomt eller der det ikke er behov for medisinsk sakkyndig vurdering, kan Statens sivilrettsforvaltning også ha delegert myndighet til å avgjøre klagen på egen hånd, uten at den går videre til selve nemnda.

Hva gjør nemnda konkret?

Når en sak behandles av selve nemnda, vurderer den klagen på nytt — ikke bare formelt, men reelt. Det innebærer at nemnda ser på de samme spørsmålene som Kontoret for voldsoffererstatning vurderte: er det sannsynliggjort at en straffbar handling har funnet sted, er det årsakssammenheng mellom handlingen og skaden, er søknaden rettidig, og faller forholdet innenfor lovens virkeområde. Nemnda kan komme til samme konklusjon som Kontoret, eller den kan komme til et annet resultat, for eksempel dersom ny dokumentasjon er lagt frem, eller dersom nemnda vurderer de samme opplysningene annerledes.

Åpenhet gjennom Lovdata

Et trekk som skiller nemndas arbeid fra en helt lukket prosess, er at vedtakene anonymiseres og publiseres på Lovdata. Dette gir en viss mulighet for innsyn i hvordan nemnda resonnerer i ulike typer saker, selv om hver sak selvsagt vurderes konkret og individuelt. For den som lurer på hvordan lignende saker har blitt vurdert tidligere, kan slike anonymiserte vedtak være en nyttig kilde til forståelse — men hver sak avgjøres fortsatt ut fra sine egne, konkrete fakta.

Hvorfor har man valgt en egen nemndsordning?

At klager behandles av et eget, frittstående organ med en fast sammensetning av jurister og medlemmer, er ikke tilfeldig. Denne typen nemndsordning brukes gjerne i norsk forvaltningsrett når vedtak har stor personlig betydning for den som rammes, og hvor det er viktig at den nye vurderingen skjer med en viss avstand til førsteinstansen. For deg som søker betyr det at klagen din ikke bare sendes tilbake til de samme personene som fattet det opprinnelige vedtaket, men til et organ med et eget mandat, egen sammensetning og en egen, selvstendig gjennomgang av saken.

Nemnda er ikke en ny søknadsrunde

Det er verdt å presisere at klagebehandlingen hos Erstatningsnemnda ikke er det samme som å sende inn en helt ny søknad. Nemnda tar utgangspunkt i den samme saken, det samme faktumet og den samme lovanvendelsen som Kontoret for voldsoffererstatning vurderte — men med et friskt blikk, og med mulighet for deg til å legge frem det du mener taler for et annet resultat enn det opprinnelige vedtaket kom frem til.

Hvorfor er det nyttig å vite dette?

Å forstå hvem som faktisk sitter og vurderer klagen din — og at det er et eget, uavhengig organ med juridisk kompetanse involvert — kan for noen gjøre klageprosessen mindre skremmende. Det er ikke det samme organet som ga avslaget som får siste ord; det er en ny, selvstendig vurdering.

Kort oppsummert

  • Erstatningsnemnda for voldsofre er et frittstående organ som behandler klager på vedtak fra Kontoret for voldsoffererstatning.
  • Nemnda består av leder, personlig varamedlem for leder, to medlemmer og to personlige varamedlemmer, oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet for fire år av gangen.
  • Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for nemnda, og kan i enkelte saker avgjøre klager selv.
  • Nemndas vedtak anonymiseres og publiseres på Lovdata.