Når vi snakker om pasientskader, tenker mange først på fysiske skader – en operasjon som gikk galt, en feilmedisinering, en forsinket diagnose. Men noen ganger er den mest alvorlige og varige følgen av svikt i helsehjelpen ikke fysisk, men psykisk. Kan slike skader også gi rett til erstatning? Svaret er ja, i prinsippet, men denne typen saker byr på noen særskilte bevismessige utfordringer det er verdt å kjenne til.

Psykiske skader vurderes i utgangspunktet på samme måte som fysiske

Pasientskadeloven skiller ikke i utgangspunktet mellom fysiske og psykiske skader. Har det forekommet en svikt i helsehjelpen – vurdert mot alminnelig god faglig standard – og har denne svikten forårsaket en dokumentert psykisk skade, kan du i prinsippet ha krav på erstatning på samme grunnlag som ved en fysisk skade. Dette kan for eksempel være aktuelt der:

  • en pasient utvikler en dokumentert posttraumatisk stresslidelse etter en svært traumatisk feilbehandling eller en hendelse der pasienten opplevde akutt livsfare som følge av svikt,
  • en feildiagnose eller unødvendig alvorlig behandling har forårsaket en varig angstlidelse eller depresjon som klart kan spores tilbake til hendelsen,
  • mangelfull informasjon eller håndtering i en akutt og skremmende medisinsk situasjon har gitt varige psykiske ettervirkninger.

Hvorfor disse sakene ofte er mer krevende å bevise

Der en fysisk skade – som et brudd, en nerveskade eller en organskade – ofte lar seg dokumentere relativt entydig gjennom bildediagnostikk, prøvesvar eller kliniske funn, er psykiske lidelser i sin natur vanskeligere å måle og å knytte til én bestemt årsak. De aller fleste mennesker som utvikler en psykisk lidelse, har en sammensatt bakgrunn med flere mulige bidragsytende faktorer – tidligere livshendelser, andre belastninger, og noen ganger en sårbarhet som forelå fra før. Dette gjør at NPEs sakkyndige må vurdere nøye hvor stor del av den psykiske lidelsen som faktisk skyldes den konkrete svikten i helsehjelpen, og hvor mye som skyldes andre forhold i pasientens liv.

Dette betyr ikke at slike krav er umulige å nå frem med – tvert imot behandler NPE regelmessig saker der psykiske skader er en sentral eller til og med hovedsakelig del av erstatningskravet, ikke minst i kombinasjon med fysiske skader (der psykiske ettervirkninger ofte følger med en alvorlig fysisk skade). Men det stiller høyere krav til god dokumentasjon: en klar diagnose stilt av kvalifisert helsepersonell, en tydelig tidslinje som viser sammenhengen mellom hendelsen og symptomutviklingen, og helst en vurdering fra behandlende psykolog eller psykiater som beskriver sammenhengen.

Et eksempel

Line opplevde under en rutinemessig undersøkelse en akutt og svært skremmende komplikasjon som følge av en teknisk svikt ved utstyret som ble brukt, der hun i flere minutter fryktet for sitt eget liv før situasjonen ble brakt under kontroll. I månedene etterpå utviklet hun søvnproblemer, unngåelsesatferd knyttet til alt som minnet om sykehus, og markert angst, og ble til slutt diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse av sin fastlege og en psykolog. I en slik sak vil NPE først vurdere om selve hendelsen – den tekniske svikten – utgjør et ansvarsgrunnlag i seg selv, og deretter om det foreligger en klar og sannsynliggjort sammenheng mellom denne konkrete hendelsen og den psykiske lidelsen Line senere utviklet, i motsetning til at lidelsen skyldes andre forhold i livet hennes.

Kan psykiske skader komme i tillegg til fysisk erstatning?

Ja. Dersom du har en fysisk pasientskade som også har medført psykiske ettervirkninger – for eksempel angst knyttet til framtidige legebesøk, eller en depresjon som følge av å leve med en varig funksjonsnedsettelse – vil dette normalt inngå som en del av den samlede medisinske invaliditetsvurderingen og erstatningsutmålingen, ikke som et helt separat krav. Det er først når den psykiske skaden er hovedsaken, uten en tilhørende fysisk skade, at den vurderes mer som en selvstendig sak av den typen vi har beskrevet her.

Hva bør du gjøre?

Har du utviklet psykiske plager du mener klart kan spores tilbake til en konkret svikt i helsehjelp du har mottatt, er det viktig å søke hjelp hos fastlege eller psykolog for å få en ordentlig diagnostisk vurdering – både for din egen del, og fordi dette er avgjørende dokumentasjon i en eventuell sak. Deretter kan du søke om pasientskadeerstatning hos NPE. Fordi denne typen saker er bevismessig krevende, kan det være ekstra nyttig å rådføre seg med en advokat med erfaring fra pasientskadesaker før du sender inn søknaden, og pasient- og brukerombudet kan gi deg gratis støtte og en lyttende samtalepartner underveis i prosessen.