Erstatning fra den som hacket kontoen din
Den som uberettiget bryter seg inn i kontoen din og påfører deg tap, kan være erstatningspliktig. Du kan kreve erstatning av hackeren i straffesaken, eller i en egen sivil sak. I praksis er det ofte vanskelig å få erstatning av en hacker, fordi gjerningspersonen sjelden er funnet eller har penger. Tapet kan i stedet være dekket av banken eller en forsikring.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva slags tap du kan kreve dekket
Erstatning betyr at du skal stilles omtrent som om skaden ikke hadde skjedd. Det gjelder tap du kan dokumentere, som kalles økonomisk tap. Etter et datainnbrudd kan det for eksempel være:
- penger som er tatt fra deg, eller kjøp hackeren har gjort på din regning
- utgifter til å rydde opp, for eksempel nytt utstyr, gjenoppretting av data eller kostnader for å bytte kontoer
- tapt inntekt, hvis du driver virksomhet og mistet salg fordi kontoen var stengt
- tap av verdier på selve kontoen, for eksempel spillgjenstander eller digitale kjøp
Kravet må kunne dokumenteres. Kvitteringer, bankutskrifter og skjermbilder er det du bygger på. Se også Hvordan dokumenterer du en krenkelse når du krever oppreisning? for hvordan du holder orden på dokumentasjonen.
For skade av ikke-økonomisk art, som ubehag og krenkelse, er reglene strengere. Skadeserstatningsloven § 3-6 gir erstatning og oppreisning til den som uaktsomt har krenket privatlivets fred. Det kan bli aktuelt hvis hackeren har spredt private bilder eller meldinger fra kontoen, men ikke for ethvert innbrudd. Les Erstatning for krenkelse av privatlivets fred.
Slik kan du få kravet behandlet i straffesaken
Etter straffeprosessloven § 3 kan en fornærmet fremme rettskrav mot den siktede i forbindelse med straffesaken, så lenge kravet springer ut av samme handling som saken gjelder. Datainnbruddet etter straffeloven § 204 er en slik handling.
Straffeprosessloven § 428 sier at den som har et slikt krav, kan fremme det selv så langt det blir holdt hovedforhandling. Har du fått oppnevnt bistandsadvokat, skal kravet alltid fremmes etter bestemmelsen. Retten kan nekte å behandle kravet hvis det åpenbart er mer hensiktsmessig å ta det i en vanlig sivil sak.
I praksis melder du kravet til politiet når du anmelder, eller senere mens saken etterforskes. Spesifiser summen og legg ved kvitteringer. Er hackeren dømt, kan retten ta stilling til erstatningen i samme dom.
Fordelen er at du slipper en egen sak og sparer tid og penger. Ulempen er at straffesaken bare går videre hvis politiet finner gjerningspersonen og påtalemyndigheten tar ut tiltale.
Hvorfor pengene ofte uteblir
Det store problemet er å finne den du skal rette kravet mot. Mange hackere opererer fra utlandet eller bruker skjulte identiteter. Er ingen funnet, kan du ikke få dom eller utbetaling fra noen.
Selv når gjerningspersonen er kjent, kan vedkommende mangle midler. Da kan du ha en dom du ikke får inndrevet. Det koster penger å drive inn kravet, og det lønner seg ikke alltid.
Er gjerningspersonen under 18 år, gjelder en egen regel. Skadeserstatningsloven § 1-1 sier at barn og ungdom plikter å erstatte skade de volder forsettlig eller uaktsomt, så langt det finnes rimelig etter blant annet alder, utvikling, utvist adferd og økonomisk evne. Erstatningen kan altså bli lavere enn tapet.
Andre veier til å få tapet dekket
Er det penger som er tatt fra bankkontoen din, bør du først kontakte banken. Hvem som må bære tapet, kommer an på hvordan pengene ble overført og om du har opptrådt uforsvarlig. Det er egne regler for det. Les Må du anmelde BankID-svindel for å få dekket tapet?.
Sjekk også forsikringene dine. Noen innboforsikringer og forsikringer for virksomheter dekker enkelte typer nettsvindel, men vilkårene varierer, så hva din forsikring dekker, må du lese deg frem til. Les vilkårene og spør selskapet.
Det kan være lurt å ha dokumentasjon klar til begge: en kopi av anmeldelsen, bankutskrifter og en oversikt over hva du har tapt.
Frist for å kreve erstatning
Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, jf. foreldelsesloven § 2. Når fristen begynner å løpe, følger av egne regler i den loven, og det kan avhenge av når du fikk kunnskap om skaden og hvem som var ansvarlig. For å være trygg bør du melde kravet i straffesaken eller ta det opp med motparten lenge før det har gått tre år fra innbruddet.
Foreldelse gjelder kravet, ikke straffesaken. Straffesaken har egne frister.
Dagny og nettbutikken
Dagny, 36, driver en liten nettbutikk med garn. En natt får noen tilgang til e-postkontoen og betalingstjenesten hennes. Hackeren legger inn sin egen utbetalingskonto og får overført 18 400 kroner før Dagny oppdager det. Samtidig er butikken stengt i tre dager mens hun rydder opp, og hun anslår tapet til 6 000 kroner i salg.
Dagny anmelder saken og legger ved kontoutskrifter, e-poster om endret utbetalingskonto og en oversikt over salg i samme periode forrige uke. Hun melder et krav i anmeldelsen på 24 400 kroner.
Etter fire måneder henlegger politiet saken fordi gjerningspersonen ikke er funnet. Kravet mot hackeren har ingen mottaker. Dagny tar i stedet saken opp med betalingstjenesten og forsikringsselskapet. Anmeldelsen og dokumentasjonen hun har samlet, brukes der.
Kort oppsummert
- Erstatning av hacker kan kreves for dokumenterbart tap, som tatt penger, opprydningskostnader og tapt inntekt.
- Du kan fremme kravet i straffesaken etter straffeprosessloven §§ 3 og 428, eller i en egen sivil sak.
- Ofte er gjerningspersonen ukjent eller uten penger, og da får du ikke erstatning fra hackeren.
- Kontakt banken og se på forsikringene dine som alternative veier til dekning.
- Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år etter foreldelsesloven § 2.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.