Får jeg erstatning hvis EMD sier at Norge krenket rettighetene mine?
Ja, EMD kan gi deg et rimelig vederlag (erstatning) når domstolen finner at Norge har krenket rettighetene dine, men det skjer ikke automatisk. Beløpet fastsettes etter EMK artikkel 41, og du må sette frem et konkret og dokumentert krav innen fristen EMD gir. Noen ganger mener domstolen at selve dommen er nok oppreisning. Norge er bundet av dommen og må betale det EMD har bestemt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva EMK artikkel 41 gir rett til
Artikkel 41 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) handler om «just satisfaction», på norsk ofte kalt rimelig vederlag. Når EMD finner at konvensjonen er brutt, og norsk rett bare gir delvis oppreisning, skal domstolen om nødvendig tilkjenne den krenkede et rimelig vederlag. EMK gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven.
Vederlaget kan dekke tre ting:
- ikke-økonomisk skade, som sorg, uro og belastning
- økonomisk tap som skyldes krenkelsen
- sakskostnader i Norge og i Strasbourg som var nødvendige og rimelige
Ordene «om nødvendig» betyr at EMD ikke alltid gir penger. Domstolen kan komme til at det å fastslå bruddet er tilstrekkelig.
Hva Norge har betalt i barnevernssaker
Strand Lobben-saken viser begge utfallene. Storkammeret kom 10. september 2019 til at Norge hadde krenket retten til familieliv for en mor og sønnen hennes. Moren fikk 25 000 euro for ikke-økonomisk skade og 9 350 euro til dekning av sakskostnader. For sønnen mente domstolen med 16 mot 1 stemme at konstateringen av bruddet var tilstrekkelig.
Beløpene i en sak sier lite om hva du kan få i din. EMD fastsetter vederlaget ut fra en samlet rimelighetsvurdering, og det er ikke en norsk erstatningsutmåling med tabeller.
Kravet må settes frem riktig hos EMD
EMD vurderer ikke erstatning av eget tiltak. Når klagen er sendt til den norske regjeringen for uttalelse, gir domstolen klageren en frist. Kravet om rimelig vederlag skal da settes frem med beløp, spesifisert per post og med dokumentasjon, normalt sammen med klagerens kommentarer til regjeringens svar.
Ifølge EMDs egne retningslinjer kan domstolen avvise kravet helt eller delvis hvis det ikke er spesifisert og dokumentert i tide. Det gjelder selv om klageren tidligere har skrevet at hun ønsker erstatning. Sakskostnader dekkes bare når de faktisk er påløpt, var nødvendige og er rimelige. Ta vare på fakturaer og timelister fra starten.
Statens plikt til å etterleve dommen
Etter EMK artikkel 46 har Norge plikt til å rette seg etter endelige dommer i saker der Norge er part. Europarådets ministerkomité fører tilsyn med hvordan dommen gjennomføres. Det gjelder både betalingen og andre tiltak. I barnevernssakene var Norge under såkalt forsterket oppfølging fra 2019. Regjeringen opplyste i september 2025 at ministerkomiteen hadde avsluttet den, blant annet etter nye retningslinjer for samvær og endret praksis i domstolene. Tilsynet gjelder statens oppfølging, ikke din private sak, men det er en del av grunnen til at en dom fra EMD får virkninger også for andre familier.
Høyesterett har sagt at artikkel 46 betyr at staten skal avslutte en pågående krenkelse og så langt som mulig reparere følgene, slik at den krenkede settes i den stillingen hun ville vært i uten krenkelsen (HR-2020-1201-A avsnitt 28). Det følger likevel ingen alminnelig plikt til å gjenåpne saker. Penger er derfor ofte den viktigste reparasjonen i en barnevernssak, fordi tiden ikke kan skrus tilbake for barnet.
Erstatning i Norge i tillegg
Vederlaget fra EMD er ikke det eneste mulige kravet. Du kan i tillegg fremme et erstatningskrav mot kommunen eller staten for norske domstoler. Et slikt krav bygger på de alminnelige erstatningsreglene. Etter skadeserstatningsloven § 2-1 svarer det offentlige som arbeidsgiver for skade som de ansatte volder forsettlig eller uaktsomt. Du må vise til en feil, et tap og en sammenheng mellom dem.
At EMD har funnet brudd på konvensjonen, betyr ikke uten videre at du har et økonomisk tap som kan kreves dekket i Norge. Har EMD allerede gitt vederlag for samme skade, vil det dessuten trekke i retning av at skaden er dekket.
Foreldelsesloven § 9 gir en frist på tre år fra du fikk eller burde ha skaffet deg kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig. Fristen venter ikke nødvendigvis på at EMD avgjør saken din. Les mer om erstatning fra det offentlige.
Vegard og kravet om vederlag
Vegard klaget til EMD over at samværet med sønnen Johannes ble satt til fire ganger i året kort tid etter omsorgsovertakelsen. Klagen ble sendt til regjeringen i 2025. EMD ga ham en frist på seks uker til å kommentere regjeringens svar og fremme krav etter artikkel 41.
Vegard krever 40 000 euro for ikke-økonomisk skade og 7 800 euro i sakskostnader. Han legger ved fakturaer fra fullmektigen for arbeidet med klagen og for ankesaken i Norge, med timer og timepris for hver post. Han har ikke noe dokumentert inntektstap og krever derfor ikke det.
I dommen finner EMD brudd på artikkel 8. Domstolen setter vederlaget for ikke-økonomisk skade til et lavere beløp enn han krevde, og dekker sakskostnadene der fakturaene viser at arbeidet var nødvendig. Hadde Vegard bare skrevet at han ønsket erstatning, uten tall og vedlegg, kunne han fått ingenting.
Kort oppsummert
- Erstatning fra EMD når Norge har krenket rettighetene dine, gis etter EMK artikkel 41 og bare når domstolen mener det er nødvendig.
- I Strand Lobben-saken fikk moren 25 000 euro, mens sønnen fikk en konstatering av brudd.
- Kravet må være spesifisert og dokumentert innen fristen EMD setter.
- Norge har plikt til å etterleve dommen, under tilsyn av Europarådets ministerkomité.
- Et erstatningskrav i Norge bygger på norske regler og har egne frister.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.