Å miste noen man er glad i, er vondt nok i seg selv. Å samtidig sitte igjen med en mistanke om at dødsfallet kanskje kom tidligere enn det burde, fordi kreften ikke ble oppdaget i tide, er en ekstra tung bør å bære. Vi skal her gå gjennom hva regelverket sier om denne typen saker – rolig og presist, uten å love mer enn det som faktisk følger av loven.

Kan et dødsfall utløse erstatning?

Ja. Dødsfall er ett av de tre grunnvilkårene som alene er nok til at NPE skal behandle en sak videre, uavhengig av størrelsen på det økonomiske tapet eller graden av medisinsk invaliditet. Men – og dette er viktig å forstå fra start – det betyr ikke at ethvert dødsfall etter kreft automatisk gir rett til erstatning. Det som skal vurderes, er nøyaktig det samme spørsmålet som ved andre forsinkede kreftdiagnoser: burde diagnosen vært stilt tidligere ut fra de symptomene og funnene som forelå, og har denne forsinkelsen hatt betydning for at døden inntraff når den gjorde, eller for at den ikke kunne forhindres i det hele tatt?

Hvem kan søke – og hva er forskjellen på pasientens eget krav og et etterlattekrav?

Dette er et punkt mange finner forvirrende, så la oss gjøre det tydelig. Det finnes i praksis to ulike spor:

Avdødes eget krav. Dersom avdøde selv rakk å oppleve en forverret prognose, mer smerte, mer omfattende behandling eller lignende før dødsfallet, kan det foreligge et eget erstatningskrav som tilhørte avdøde mens vedkommende levde – for eksempel menerstatning for den perioden med forverret sykdom. Dette kravet går normalt inn i dødsboet og fordeles etter vanlige arvefaglige regler.

De etterlattes eget krav. Uavhengig av dette har nære etterlatte – typisk ektefelle/samboer og mindreårige barn som var forsørget av avdøde – et eget, selvstendig krav på erstatning for det økonomiske tapet dødsfallet påfører dem. Dette er ikke erstatning for sorgen i seg selv, som norsk erstatningsrett i utgangspunktet ikke kompenserer økonomisk, men for det konkrete forsørgertapet og enkelte definerte utgifter.

Hva kan dekkes ved et for tidlig dødsfall?

Gravferdsutgifter

Dersom det legges til grunn at forsinkelsen har forkortet forventet levetid med minst én måned, kan det gis erstatning for dokumenterte gravferdsutgifter. Dette er isolert sett en mindre post beløpsmessig, men den anerkjenner noe viktig: at et unødvendig tidlig dødsfall har konkrete, praktiske konsekvenser for de som står igjen.

Forsørgertap

Den mest betydningsfulle posten for mange familier er forsørgertap – erstatning for det økonomiske bidraget avdøde ville gitt til husholdningen og til forsørgede barn dersom vedkommende hadde levd lenger. Dette beregnes ut fra avdødes inntekt, hvor lenge forsørgelsen mest sannsynlig ville vart, og hvor mye tidligere dødsfallet faktisk inntraff som følge av forsinkelsen – ikke ut fra hele den gjenværende forventede levetiden avdøde ellers ville hatt uten kreftsykdommen. Har for eksempel en kreftsykdom med og uten forsinket diagnose uansett endt med dødsfall, bare på et senere tidspunkt uten forsinkelsen, er det forskjellen i tid – og dermed forskjellen i forsørgelsesperiode – som er det springende punktet.

Andre økonomiske tap

I noen tilfeller kan det også være aktuelt med erstatning for andre dokumenterte økonomiske konsekvenser av dødsfallet, avhengig av familiens konkrete situasjon.

Den vanskelige årsakssammenhengen

Ved kreftsykdom som ender med død, er det sjelden mulig å si med sikkerhet at pasienten «ville levd» uten forsinkelsen. Kreft kan være dødelig selv ved rettidig diagnose. Det NPEs sakkyndige derfor må vurdere, er den mer sannsynlige enn ikke-vurderingen: gitt sykdommens art, spredningsmønster og behandlingsmuligheter på det tidspunktet diagnosen burde vært stilt, hvor mye lenger ville avdøde mest sannsynlig ha levd? I noen saker er svaret at forsinkelsen trolig ikke hadde noen betydning for selve dødsfallet, selv om den kan ha gitt en tyngre og mer smertefull sykdomsperiode. I andre saker er svaret at en tidligere oppdaget kreft, med stor sannsynlighet, kunne vært helbredet eller gitt mange års lenger levetid. Dette er noen av de mest krevende medisinske vurderingene NPE gjør, og de baserer seg alltid på grundig sakkyndig gjennomgang – ikke på antakelser.

Et eksempel

Ingrid mistet mannen sin Bjørn til lungekreft. I ettertid, da hun gikk gjennom journalen sammen med en advokat, viste det seg at et røntgenbilde tatt åtte måneder før diagnosen inneholdt en forandring som i ettertid fremstår som et tidlig tegn på svulsten – uten at dette ble fulgt opp den gangen. Bjørn og Ingrid hadde to barn under 18 år som fortsatt bodde hjemme. I en slik sak vil NPE måtte ta stilling til to spørsmål: forelå det svikt i vurderingen av røntgenbildet den gangen, og – dersom svaret er ja – hvor mye tidligere inntraff dødsfallet som følge av dette, sammenlignet med det mest sannsynlige forløpet ved rettidig oppfølging. Basert på dette vil forsørgertapet for Ingrid og barna beregnes ut fra hvor lenge Bjørn mest sannsynlig ville bidratt økonomisk til familien dersom kreften var oppdaget på et tidligere tidspunkt.

Hva med voksne barn eller andre familiemedlemmer?

Reglene om forsørgertap er innrettet mot dem som faktisk ble økonomisk forsørget av avdøde – typisk ektefelle, samboer og mindreårige barn. Voksne, økonomisk selvstendige barn, søsken eller foreldre til avdøde har normalt ikke et tilsvarende erstatningsrettslig krav på forsørgertap, selv om sorgen og tapet selvsagt er like reelt for dem. Dette kan oppleves urettferdig og vondt å forholde seg til i en allerede vanskelig tid, men det følger av et grunnleggende prinsipp i norsk erstatningsrett: det som erstattes, er økonomisk tap, ikke sorg som sådan – uansett hvem som bærer den. Var et voksent barn derimot delvis økonomisk avhengig av avdøde, for eksempel på grunn av egen sykdom eller nedsatt funksjonsevne, bør dette likevel undersøkes konkret, siden forsørgelsesbegrepet ikke er strengt begrenset til mindreårige.

Hva du kan gjøre

Å søke om pasientskadeerstatning etter et dødsfall er en tung prosess å stå i, og det er helt forståelig om det tar tid før man har overskudd til det. Det er ingen streng tidsfrist som krever at du søker umiddelbart – men vent heller ikke unødvendig lenge, siden bevis og journalopplysninger er lettest å innhente mens saken er fersk. Søknaden sendes til NPE av de etterlatte, eventuelt via dødsboet der det gjelder avdødes eget krav.

Denne typen saker er blant de mest krevende innenfor pasientskaderetten, både medisinsk og menneskelig. Vi anbefaler på det sterkeste å ta kontakt med en advokat med erfaring fra pasientskadesaker – mange tilbyr en kostnadsfri innledende vurdering – som kan hjelpe deg med å forstå journalen, formulere kravet riktig, og stå ved din side gjennom prosessen. Pasient- og brukerombudet i fylket ditt kan også gi gratis støtte og veiledning, og er dessuten et sted du kan henvende deg selv om du fortsatt bare er i ferd med å finne ut hva som skjedde.