Er reklame som skjuler pris for barn villedende?
Ja. Markedsføringsloven § 7 forbyr villedende handlinger, blant annet uriktige eller uklare opplysninger om pris. Retter reklamen seg mot barn — som har mindre erfaring med å gjennomskue kommersielt press — skjerpes kravene til hvor tydelig prisen og betalingsplikten må komme fram, fordi barn er en særlig sårbar gruppe forbrukere.
En reklamefilm mellom nivåene i et mobilspill viser en jublende figur som «låser opp alt gratis akkurat nå». Det eneste barnet ser, er en stor knapp med teksten «HENT». Det som ikke vises tydelig, er at knappen fører til en betalingsside der kortet til mor eller far må registreres. Denne typen reklame er utbredt i spill og apper rettet mot barn, og den reiser et spørsmål foreldre stadig oftere må ta stilling til: hvor går grensen mellom en fristende reklame og en villedende en?
Hva regnes som en villedende handling etter markedsføringsloven § 7?
Markedsføringsloven § 7 forbyr næringsdrivende å gi uriktige opplysninger, eller opplysninger som er egnet til å villede forbrukeren, blant annet om varens eller tjenestens egenskaper, pris eller vilkårene for kjøpet. Bestemmelsen dekker altså aktiv villedning — noe som fremstilles som noe det ikke er. En reklame som sier «gratis» om noe som koster penger, er et kjerneeksempel på nettopp dette. Det avgjørende er ikke om selskapet hadde til hensikt å villede, men om det helhetlige inntrykket reklamen ga, faktisk var egnet til å villede den som så den.
Stilles det strengere krav når reklamen retter seg mot barn?
Ja. Barn regnes som en særlig sårbar forbrukergruppe fordi de har mindre erfaring med å gjennomskue kommersielt press, og fordi de i mindre grad forstår den økonomiske konsekvensen av å trykke på en knapp. Vurderingen av om noe er villedende skal ta hensyn til hvem reklamen faktisk når fram til og retter seg mot. En formulering som ville vært akseptabel i en annonse rettet mot voksne forbrukere med inngående produktkunnskap, kan være villedende når den samme teksten møter et barn i et spill beregnet på nettopp barn.
Hva er forskjellen på villedende handling og villedende utelatelse?
Villedende handling etter § 7 handler om at noe positivt uriktig blir sagt eller vist — for eksempel at noe kalles gratis når det ikke er det. Villedende utelatelse etter § 8 handler i stedet om at vesentlig informasjon blir holdt tilbake eller gjemt bort, selv om ingenting direkte usant er sagt. I praksis glir de to ofte over i hverandre: en reklame kan både påstå noe uriktig og samtidig unnlate å vise fram prisen tydelig. Begge bestemmelsene kan derfor være aktuelle i samme sak, og det er sjelden nødvendig å velge mellom dem når man klager. Det praktiske rådet er å beskrive det du faktisk så og opplevde, og la selskapet eller tilsynsmyndigheten selv vurdere hvilken bestemmelse som passer best — presis beskrivelse av hendelsesforløpet er viktigere enn å plassere saken under riktig paragraf fra start.
Hvem har ansvaret: appselskapet, plattformen eller reklamebyrået?
Ansvaret ligger i utgangspunktet hos den næringsdrivende som står bak markedsføringen og selve tilbudet — altså selskapet som eier spillet eller appen. Er reklamen laget og distribuert av en tredjepart, for eksempel et annonsenettverk, kan ansvar også ligge der, men det fritar ikke nødvendigvis selskapet som faktisk selger tjenesten og drar nytte av reklamen. Plattformen appen distribueres gjennom, som en app-butikk, er normalt ikke den som har ansvaret for markedsføringens innhold, men kan likevel ha egne retningslinjer som gir forbrukeren en vei til refusjon. Som forbruker trenger du sjelden å avklare denne ansvarsfordelingen selv før du klager — det holder å rette henvendelsen til selskapet som solgte deg tjenesten, og la dem eventuelt videreformidle til sin egen reklamepartner internt.
Hvordan melder jeg fra om villedende reklame rettet mot barn?
Ta skjermbilder eller en kort skjermopptak av reklamen slik den faktisk vises, med tidspunkt. Klag skriftlig til selskapet, og vis til markedsføringsloven § 7. Forbrukertilsynet fører tilsyn med markedsføring rettet mot forbrukere, med et særskilt fokus på reklame mot barn og unge, og kan ta imot henvendelser om praksis som rammer mange, ikke bare den enkelte saken. Gjelder det et konkret kjøp barnet har gjennomført, bør det behandles som en egen sak parallelt, med krav om refusjon.
Betyr det noe hvilken alder reklamen retter seg mot innenfor gruppen barn?
Ja, vurderingen tar hensyn til hvor gammelt barnet i målgruppen typisk er. En reklame i et spill beregnet på førskolebarn vurderes strengere enn en reklame i et spill beregnet på tenåringer, fordi evnen til å forstå at en handling koster penger, øker med alderen. Er aldersmerkingen på selve appen eller spillet lav, samtidig som reklamen bruker virkemidler typisk rettet mot de yngste — sterke farger, kjente figurer, et enkelt «trykk her»-budskap — trekker dette i retning av at kravene til tydelighet skal være enda strengere enn ved reklame rettet mot eldre barn eller voksne.
Kort oppsummert
Reklame som fremstiller et betalt tilbud som gratis, kan rammes av markedsføringsloven § 7 om villedende handlinger, og terskelen skjerpes ytterligere når målgruppen er barn. Er både selve prisen skjult og fremstillingen aktivt uriktig, kan §§ 7 og 8 gjelde side om side, og saken kan meldes både til selskapet direkte og til Forbrukertilsynet.