Er full betaling for resten av bindingstiden urimelig ved flytting?
Avtaleloven § 36 kan trolig gi grunnlag for å sette til side eller lempe et krav om full betaling for resten av bindingstiden, dersom flyttingen gjør at alarmtjenesten rent faktisk ikke lenger kan leveres — for eksempel til en bolig utenfor selskapets dekningsområde. Vilkåret er ikke automatisk urimelig bare fordi det finnes; problemet oppstår når selskapet krever fullt vederlag for en ytelse det selv ikke kan levere. Utfallet avhenger av hva den konkrete avtalen sier om flytting, og om alternativ løsning ble tilbudt.
Hvorfor krever alarmselskapet betaling selv om jeg flytter?
Alarmavtaler inngås ofte med en bindingstid, gjerne tolv eller tjuefire måneder, fordi selskapet har lagt ned en investering i installasjon av utstyr i akkurat din bolig. Standardvilkårene sier som regel at bindingstiden løper uavhengig av om du bor der eller ikke, og at flytting ikke i seg selv er en oppsigelsesgrunn. Tanken bak er at avtalen gjelder deg som kunde, ikke boligen, og at selskapet ikke skal tape inntekt fordi du velger å flytte av private grunner. Problemet oppstår når den nye boligen ligger utenfor selskapets dekningsområde, slik at tjenesten selskapet skal levere, rett og slett ikke lenger er mulig å levere.
Hva er forskjellen på at avtalen er tyngende, og at den er urimelig?
Det er ikke urimelig i seg selv at en bindingstidsavtale er tyngende å komme ut av — det ligger i selve poenget med bindingstid. Avtaleloven § 36 er en generalklausul (en bestemmelse med vid, skjønnsmessig ordlyd) som rammer noe mer spesifikt: situasjoner der det ville stride mot rimelighet å holde forbrukeren fullt ut bundet, gitt hvordan forholdene faktisk har utviklet seg. Når selskapet ikke lenger kan levere den avtalte ytelsen — fordi den nye adressen er utenfor dekningsområdet, og alarmen dermed ikke fungerer — er situasjonen prinsipielt annerledes enn en ren angrefortrytelse. Da krever selskapet betaling for noe det selv ikke leverer, og det er nettopp den typen ubalanse § 36 kan gripe inn mot.
Hva om selskapet tilbyr overflytting av avtalen til ny adresse?
Tilbyr selskapet å flytte alarmen og installasjonen til den nye boligen uten ekstra kostnad, og den nye boligen ligger innenfor dekningsområdet, står saken annerledes. Da kan tjenesten fortsatt leveres, og et krav om at bindingstiden løper videre, er vanskeligere å angripe som urimelig — du får tross alt det du betaler for. Det er når overflytting ikke er praktisk mulig, for eksempel fordi den nye boligen ligger i et annet vaktselskaps geografiske område, at argumentet om urimelighet blir sterkest. Sjekk derfor alltid om selskapet har et konkret, brukbart tilbud om videreføring før du legger til grunn at avtalen bare kan avsluttes mot full betaling.
Et mellomtilfelle er når selskapet formelt sett kan levere til den nye adressen, men bare mot en vesentlig dyrere installasjon eller lengre ventetid enn det du hadde i den forrige boligen. Da er spørsmålet om «tilbudet» i realiteten er reelt, eller om det bare er en formalitet ment å avverge at avtalen fremstår som umulig å oppfylle. Er den nye løsningen vesentlig dårligere eller dyrere enn det du opprinnelig avtalte, uten at du får noe igjen for det, kan det fortsatt være grunnlag for å hevde at full binding til det opprinnelige vederlaget er urimelig.
Flytter du fra en leid bolig, oppstår ofte et tilleggsspørsmål: er det du eller utleieren som har inngått alarmavtalen? Har du selv, som leietaker, inngått avtalen direkte med alarmselskapet, gjelder resonnementet over på vanlig måte — det er ditt forhold til selskapet som skal vurderes. Er alarmen derimot en del av det utleieren har ordnet og finansiert som en del av leieforholdet, er det gjerne utleieren, ikke deg, som er rett part overfor alarmselskapet, og din forpliktelse bør i så fall følge av leiekontrakten snarere enn av en egen alarmavtale.
Hva bør stå i avtalen, og hva bør du sjekke først?
Se etter en egen flytteklausul i avtalevilkårene. Mange seriøse tilbydere har egne bestemmelser om hva som skjer ved flytting, som gir rett til kostnadsfri oppsigelse eller overflytting under nærmere vilkår. Finnes en slik klausul, er den utgangspunktet for kravet ditt, og du trenger ikke nødvendigvis støtte deg på § 36 i det hele tatt. Mangler avtalen en slik regulering helt, eller er den formulert slik at selskapet uansett krever fullt vederlag selv når tjenesten er umulig å levere, er det nettopp da § 36-argumentet blir relevant.
Hvordan går du frem for å kreve at bindingstiden avsluttes?
Varsle selskapet skriftlig om flyttedato og ny adresse så snart du vet det. Be konkret om at avtalen enten avsluttes kostnadsfritt eller flyttes over til ny adresse, og be om skriftlig bekreftelse på hvilket alternativ som gjelder. Dokumenter at den nye adressen faktisk ligger utenfor dekningsområdet — en e-post fra selskapet der dette bekreftes, er sterkt bevis. Fastholder selskapet krav om full betaling for en tjeneste det selv ikke kan levere, kan du vise til avtaleloven § 36 i en skriftlig klage, og deretter søke veiledning hos Forbrukerrådet dersom dere ikke blir enige.
Kort oppsummert
Full betaling for resten av bindingstiden er normalt gyldig så lenge alarmselskapet fortsatt kan levere tjenesten. Flytter du til en adresse utenfor dekningsområdet, og selskapet verken kan levere der eller tilbyr en reell løsning, kan kravet om fullt vederlag rammes av avtaleloven § 36 som urimelig. Sjekk først om avtalen har en egen flytteklausul, og be skriftlig om kostnadsfri avslutning eller overflytting før saken eventuelt eskaleres.