Er det lov å kreve at jeg ringer for å si opp avisen?

Er det egentlig ulovlig å kreve telefonoppsigelse?

Å kreve at kunden ringer for å si opp, er ikke automatisk ulovlig. Mange avisutgivere og bokklubber har lenge brukt telefon som eneste oppsigelseskanal, ofte begrunnet med at de vil ha en samtale om hvorfor kunden vurderer å slutte. Det som gjør praksisen sårbar juridisk, er ikke telefonen i seg selv, men kontrasten mot hvor lett det var å bli kunde. Meldte du deg på med et par klikk på nettsiden, uten å snakke med noen, mens oppsigelse krever at du står i kø på telefonen i åpningstiden på en hverdag, oppstår en klar ubalanse mellom partene. Det er den ubalansen avtaleloven § 36 er skrevet for å fange opp.

Hva er det juridiske grunnlaget for å angripe et slikt vilkår?

Avtaleloven § 36 er avtalerettens sikkerhetsventil: en bestemmelse med vidt skjønnsrom (ordlyden er bevisst åpen, ikke bundet til bestemte, opplistede situasjoner) som gir domstolene adgang til å sette til side eller endre avtalevilkår som er urimelige. Bestemmelsen suppleres av § 37, som skjerper vurderingen nettopp for standardvilkår i forbrukeravtaler — altså vilkår abonnementsleverandøren har utformet ensidig, uten forhandling med den enkelte kunde. Et krav om telefonoppsigelse som i praksis fungerer som en barriere — begrenset åpningstid, lang ventetid, salgspress i samtalen for å få deg til å bli — kan trekke i retning av at vilkåret samlet sett er urimelig, særlig sammenlignet med hvor friksjonsfri påmeldingen var.

Hva sier Forbrukertilsynet om denne typen vilkår?

Forbrukertilsynet har lenge vært opptatt av prinsippet om at det bør være minst like enkelt å si opp en avtale som det var å inngå den. Dette er ikke en egen lovhjemmel med et bestemt paragrafnummer i denne sammenhengen, men et prinsipp tilsynet har lagt til grunn i praksis når de vurderer om markedsføringsloven om urimelig handelspraksis er overtrådt, og det harmonerer med den samme rimelighetstankegangen som ligger i avtaleloven § 36. Et abonnement der oppsigelse krever vesentlig mer innsats enn påmelding, er nettopp den typen praksis tilsynet har reagert på tidligere overfor andre bransjer.

Det er verdt å merke seg at dette ikke er noe særnorsk fenomen. Tilsvarende prinsipper om at oppsigelse ikke skal være urimelig tungvint sammenlignet med påmelding, går igjen i forbrukervern i flere europeiske land, og enkelte EU-initiativ har pekt i retning av å lovfeste et krav om «like enkel oppsigelse som påmelding» mer eksplisitt. I norsk rett er avtaleloven § 36 foreløpig det generelle verktøyet som må bære en slik vurdering for abonnement som ikke er dekket av mer spesifikke bransjeregler.

Det kan også være grunn til å se hen til markedsføringsloven § 8, som forbyr villedende utelatelser av vesentlig informasjon overfor forbrukeren. Blir det ikke opplyst tydelig, ved påmelding, at oppsigelse krever telefonkontakt i en bestemt åpningstid, mens selve påmeldingen skjer med et enkelt klikk døgnet rundt, kan denne skjevheten i seg selv utgjøre en utelatelse av informasjon som er vesentlig for forbrukerens beslutning om å bli kunde i utgangspunktet.

Hva kan du gjøre hvis avisen nekter oppsigelse uten telefonsamtale?

Send oppsigelsen skriftlig uansett — e-post er greit — selv om avtalen sier telefon kreves. Skriv dato, ditt kundenummer og at du sier opp abonnementet fra en bestemt dato. Ta vare på kopi. Dette gir deg dokumentasjon på at oppsigelsen faktisk ble sendt, uavhengig av om utgiveren senere hevder at bare telefonisk oppsigelse gjelder. Fortsetter trekkene etter at du har sendt en tydelig, datert oppsigelse, har du et sterkt utgangspunkt for å kreve tilbakebetaling av det som er trukket etter den datoen.

Hvordan bør du gå frem for å få medhold?

Noen praktiske grep styrker saken:

• vis til hvor enkel påmeldingen var, gjerne med skjermbilde av bestillingsprosessen
• dokumenter forsøk på å nå frem per telefon, inkludert ventetid og eventuelle avviste henvendelser
• send skriftlig oppsigelse parallelt, uansett hva avtalevilkårene sier om fremgangsmåte
• vis til at kravet om telefon fremstår som en bevisst barriere snarere enn et reelt informasjonsbehov

Fører ikke skriftlig dialog med utgiveren frem, kan Forbrukerrådet gi veiledning, og saken kan bringes videre til Forbrukertvistutvalget dersom partene ikke blir enige.

Vær også oppmerksom på hva som skjer med trekkene mens saken pågår. Fortsetter avisen å trekke deg etter at du har sendt en tydelig, datert oppsigelse, bør du varsle banken din om at du bestrider trekkene, i tillegg til å følge opp direkte med utgiveren. Jo tidligere du varsler om at trekkene er uberettigede, desto enklere blir det normalt å få dem reversert i ettertid, fremfor å måtte kreve tilbakebetaling av en lang rekke trekk som har hopet seg opp over flere måneder.

Kort oppsummert

Et krav om at du må ringe for å si opp avisen, er ikke i seg selv forbudt, men kan rammes av avtaleloven § 36 når det står i sterk kontrast til hvor enkel påmeldingen var. Send oppsigelsen skriftlig som en sikkerhet, uansett hva avtalen krever, og dokumenter forsøkene dine på å nå frem per telefon dersom det stilles som et vilkår.