Må enkeltpersonforetaket ha egen bankkonto?
Nei, loven krever ikke at enkeltpersonforetaket har egen bankkonto. Men bokføringsloven krever at alle transaksjoner i virksomheten kan dokumenteres, og at uttak til eieren spesifiseres, så privat og næring må kunne skilles. Å bruke en privat konto til næringen gjør det vanskeligere å vise hva som hører til virksomheten. I praksis er en egen konto derfor klokt, selv om det ikke er påbudt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om bankkonto i enkeltpersonforetak
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneVerken bokføringsloven eller enhetsregisterloven inneholder et krav om at et enkeltpersonforetak skal ha egen bedriftskonto. Enkeltpersonforetaket er ikke en egen juridisk person, slik et aksjeselskap er. Virksomheten og du er samme part, og du kan i prinsippet bruke den samme kontoen.
Det som er pålagt, er bokføring. Den som driver virksomhet og skal levere skattemelding, har bokføringsplikt (bokføringsloven § 2, se bokføringsloven). Og bokføringen må oppfylle kravene i loven. Det er de kravene som gjør at privat og næring må kunne skilles, ikke et krav om egen konto.
Hva bokføringsloven krever av dokumentasjon
Loven stiller blant annet disse grunnleggende kravene (§ 4): alle transaksjoner skal bokføres fullstendig, bokførte opplysninger skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten (realitet), og de skal være dokumentert slik at de viser sin berettigelse. Du må også kunne utarbeide spesifikasjoner, blant annet av uttak til eiere og egen virksomhet (§ 5). Bokføringen skal være ajour, og dokumentasjonen skal ikke endres etter at den er utstedt (§ 10).
Det betyr at hver krone som går inn og ut av virksomheten, skal kunne forklares. Med en blandet konto må du manuelt skille ut hva som er privat, og beholde bilag for alt. Det går an, men det er arbeid, og det blir lettere å gjøre feil.
Bilag og regnskapsmateriale skal oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt (§ 13), så det er en lang tid å kunne forklare transaksjoner i etterkant.
Slik behandles privatuttak og private utgifter
Penger du tar fra virksomheten til deg selv, er et uttak. Det er ikke lønn, siden eier og foretak er samme person. Du betaler skatt av overskuddet, ikke av hva du tar ut. Loven krever at uttak til eier kan spesifiseres (§ 5), og i regnskapet må de føres riktig.
Betaler du privat forbruk med virksomhetens penger, eller næringsutgifter med private penger, må det ryddes. Kjøper du dagligvarer fra en blandet konto, hører de ikke til virksomheten. Kjøper du programvare til jobb fra privat konto, må kjøpet dokumenteres som næringsutgift. I begge tilfeller må noen kunne se hva som er hva. Hva som skjer når private utgifter går gjennom en firmakonto over tid, er behandlet i private utgifter betalt fra firmakonto.
Sigrid er personlig trener og blander kontoene
Sigrid er personlig trener og tar betalt gjennom Vipps til sin vanlige brukskonto. Hun betaler leie av treningsrom, utstyr og forsikring fra samme konto, og samtidig går husleie, mat og strøm fra den.
På slutten av året skal hun levere skattemelding med næringsoppgave. Hun har holdt orden på fakturaene i et regneark, men bankutskriftene har over 900 posteringer. Hun må gå gjennom hver enkelt for å finne ut om den hører til næring eller privat, og for å kunne vise at inntektene stemmer med bokføringen.
Hun finner at 15 000 kr har gått inn på kontoen fra et privat salg av en sykkel. Det skal ikke inn i virksomhetens regnskap. Samtidig har hun betalt en treningsmatte på 2 200 kr fra kontoen uten å beholde kvittering. Det kan hun ikke dokumentere som næringsutgift, og hun mister fradraget.
Året etter åpner hun egen konto for virksomheten og lar all næring gå gjennom den. Hun tar ut et fast beløp hver måned til sin private konto. Det blir lettere å bokføre og lettere å vise for skattemyndighetene, hvis hun skulle bli kontrollert.
Sigrid kunne drevet videre med en konto. Det hadde ikke vært brudd på noe krav i seg selv, men hun ville måttet bruke mer tid på å rydde.
Når en egen konto er mer enn en praktisk fordel
Selv om loven ikke krever konto, kan andre forhold gjøre den nødvendig:
- Kunder som betaler på faktura, forventer ofte et kontonummer som tilhører virksomheten.
- Er du mva-registrert, vil det bli enklere å holde oversikt over mva du har innkrevd, og som skal betales inn.
- Banken kan ha egne vilkår for lån og kreditt som gjelder virksomheten.
- Kommer det en tvist med en kreditor, er det lettere å vise hva som er virksomhet.
Husk at selv med egen konto hefter du personlig. Kontoen er ikke et skille mellom deg og foretaket når det gjelder gjeld, slik et aksjeselskap er. Det er forklart i Enkeltpersonforetak: rettigheter og risiko.
Bokføringspliktens omfang for en liten virksomhet er gjennomgått i bokføringsplikt for småbedrift. Enkeltpersonforetak har ikke plikt til å levere årsregnskap med mindre eiendelene overstiger 20 millioner kr eller de har mer enn 20 årsverk (regnskapsloven § 1-2), men bokføringsplikten gjelder uansett.
Kort oppsummert
- Loven krever ikke at enkeltpersonforetaket har egen bankkonto.
- Bokføringsloven krever at transaksjoner dokumenteres og at uttak til eier kan spesifiseres, så privat og næring må kunne skilles.
- Å blande kontoene gir mer arbeid og større risiko for feil og tapte fradrag.
- Bilag skal oppbevares i fem år, og en egen konto gjør det lettere å vise hva som hører til virksomheten.
- Selv med egen konto hefter du personlig for gjelden i enkeltpersonforetaket.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.