Har enkeltpersonforetak plikt til å føre regnskap?
Ja, de fleste enkeltpersonforetak må føre regnskap. Driver du virksomhet og skal levere skattemelding for den, har du bokføringsplikt, det vil si plikt til å registrere og dokumentere alt som skjer i økonomien. Plikten til å lage og sende inn årsregnskap etter regnskapsloven gjelder først når foretaket har eiendeler for over 20 millioner kroner eller flere enn 20 årsverk i snitt. For de fleste betyr ENK regnskapsplikt derfor bokføring, ikke årsregnskap.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
ENK og regnskapsplikt: bokføring gjelder nesten alle
Bokføringsloven § 2 sier at den som har regnskapsplikt etter regnskapsloven, også har bokføringsplikt. Loven stopper ikke der. Den som driver virksomhet og skal levere skattemelding for formues- og inntektsskatt etter skatteforvaltningsloven § 8-2, har bokføringsplikt for virksomheten. Det samme gjelder den som skal levere mva-melding etter skatteforvaltningsloven § 8-3.
Et enkeltpersonforetak er ikke en egen juridisk person. Det er eieren som driver virksomheten, og eieren leverer skattemeldingen. Derfor er det eieren som har plikten.
Bokføringsplikten består av flere deler. Alle transaksjoner skal registreres fullstendig og nøyaktig. Hver registrering skal være dokumentert, for eksempel med faktura eller kvittering. Regnskapsmaterialet skal sikres mot tap og endring, og det skal oppbevares i flere år etter regnskapsårets slutt. Grunnprinsippene står i bokføringsloven § 4, og de nærmere kravene står i bokføringsforskriften. Du kan lese mer om hva plikten betyr for en liten virksomhet i svaret om bokføringsplikt i småbedrifter.
Årsregnskap: først når foretaket er stort
Regnskapsplikt etter regnskapsloven er noe annet enn bokføringsplikt. Den innebærer at du hvert år skal utarbeide et årsregnskap. For enkeltpersonforetak gjelder den bare for den som «i året samlet har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk» (regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 11).
Det er nok at ett av de to vilkårene er oppfylt. Har foretaket drevet i mer enn ett år, inntrer plikten likevel først når vilkåret er oppfylt to år på rad (annet ledd). På samme måte faller plikten bort først når vilkårene ikke har vært oppfylt to år på rad (tredje ledd).
Det betyr at nesten alle enkeltpersonforetak aldri får årsregnskapsplikt. En rørlegger, en frisør eller en nettbutikkeier med noen få ansatte kommer langt unna grensene. Gårdsbruk, eiendomsvirksomhet og andre foretak med store eiendeler kan derimot komme over 20 millioner kroner uten å ha mange ansatte.
Henrik og rørleggerforetaket
Henrik Aas driver rørleggerforetak alene. I fjor hadde han en omsetning på 1 450 000 kroner. Eiendelene i foretaket, som varebil, verktøy og kundefordringer, er verdt rundt 380 000 kroner. Han har ingen ansatte og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Henrik skal levere skattemelding med næringsopplysninger og mva-melding, og han har derfor bokføringsplikt. Hver faktura han sender, og hvert kjøp av rør og drivstoff, må registreres og dokumenteres. Han må også kunne lage de spesifikasjonene som bokføringsloven § 5 nevner, som en oversikt over kunder og leverandører, og det skal han kunne minst hver fjerde måned.
Årsregnskap trenger han ikke å lage. Eiendelene hans er langt under 20 millioner kroner, og han har ikke 20 årsverk. Hvis han en dag bygger opp en bedrift med 25 ansatte og holder det nivået i to år, må han følge regnskapsloven fra det andre året. Inntil da er det bokføringen som er hans regnskapsplikt.
Hobby, bifag og det første driftsåret
Bokføringsplikten gjelder den som «driver virksomhet». Selger du litt på nettet av og til uten at det har preg av næring, er det ikke virksomhet, og du har ikke bokføringsplikt. Hvor grensen går, er en vurdering av omfang, regelmessighet og formål. Du kan lese mer om det i svaret om når en hobby må registreres som næring.
Skattekontoret kan i enkeltsaker pålegge bokføringsplikt for en virksomhet som antas å være næring. Pålegget kan gis for to år av gangen, og det kan begrenses til enkelte bestemmelser i loven (bokføringsloven § 2 tredje ledd).
Plikten følger virksomheten fra dag én. Du venter ikke til andre driftsår, og du kan ikke starte med å samle bilag i en mappe og ordne det senere. Fra du begynner å drive, skal opplysningene bokføres så ofte som virksomhetens art og omfang tilsier.
Hva som kan skje hvis du ikke fører regnskap
Bokføringsloven § 15 viser til straffeloven. Den som overtrer reglene om bokføring og dokumentasjon, kan straffes for regnskapsovertredelse etter straffeloven § 392 med bot eller fengsel inntil 2 år. Uaktsom regnskapsovertredelse straffes etter § 394 med bot eller fengsel inntil 1 år. Er overtredelsen grov, for eksempel fordi den har pågått lenge eller gjort det vanskelig å kontrollere virksomheten, er strafferammen fengsel inntil 6 år (§ 393).
Skattemyndighetene kan også pålegge deg å rette opp bokføringen. Et slikt pålegg skal ha en frist på minst fire uker og høyst ett år (skatteforvaltningsloven § 11-1). Har du ikke bilag og oversikter å vise til, kan skattemyndighetene bygge på skjønn når de fastsetter skatten din. Svaret om straff for mangelfull bokføring går nærmere inn på hvordan dette brukes.
Kort oppsummert
- Et enkeltpersonforetak har bokføringsplikt når eieren driver virksomhet og skal levere skattemelding for den.
- ENK regnskapsplikt i betydningen årsregnskap kommer bare når eiendelene overstiger 20 millioner kroner eller foretaket har over 20 årsverk, og vilkåret må være oppfylt to år på rad.
- Hobbyaktivitet uten preg av næring gir ikke bokføringsplikt, men skattekontoret kan pålegge den for to år av gangen.
- Brudd på reglene kan straffes som regnskapsovertredelse etter straffeloven §§ 392 til 394.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.