Enkeltpersonforetak og pensjon — ingen arbeidsgiver sparer for deg

Aziz går fra fast ansatt til eget enkeltpersonforetak

Aziz jobbet i ti år som ansatt tømrer før han startet for seg selv i vår, og hadde aldri tenkt noe særlig over pensjonen fordi den forrige arbeidsgiveren ordnet det uten at han måtte gjøre noe selv. Da han satte seg ned med regnskapsføreren for å planlegge foretakets første hele år, spurte hun ham rett ut hva han hadde tenkt å gjøre med pensjonen sin nå. Aziz innså at han ikke hadde noe svar, og at han hadde tatt for gitt at noen andre ville ordne dette også som selvstendig. Han hadde brukt mye tid på å tegne yrkesskadeforsikring og sette opp gode rutiner for fakturering, men pensjon hadde rett og slett aldri stått på listen over ting å ordne, kanskje fordi det ikke haster på samme måte som ubetalte fakturaer eller manglende forsikring gjør.

Hvorfor OTP-loven ikke gjelder Aziz for hans egen del

OTP-loven pålegger tjenestepensjon for ansatte, og plikten ligger hos arbeidsgiveren som har folk ansatt. Aziz er nå selv arbeidsgiver dersom han ansetter noen andre, men for sin egen del som innehaver av foretaket faller han utenfor denne lovpålagte plikten. Det finnes altså ingen automatikk som sørger for at to prosent av det han tar ut fra virksomheten settes av til pensjon, slik det ville gjort dersom han fortsatt var ansatt et sted med en ordinær tjenestepensjonsordning.

Den frivillige pensjonsordningen for selvstendig næringsdrivende

For å bøte på dette kan Aziz opprette en egen innskuddspensjonsordning beregnet nettopp for selvstendig næringsdrivende. Ordningen er frivillig, og hvor mye han kan sette av følger egne innskuddsgrenser fastsatt i regelverket for denne typen sparing, atskilt fra grensene som gjelder for ordinære arbeidstakere. Velger Aziz å ikke opprette noe slikt, er det ingen andre som gjør det for ham, og han bygger i så fall ikke opp noen tjenestepensjon i det hele tatt gjennom foretaket sitt. Innbetalingene til en slik ordning trekkes normalt fra overskuddet i virksomheten før Aziz tar dem ut til seg selv, og han står fritt til å justere beløpet fra år til år innenfor de fastsatte grensene, avhengig av hvordan driften faktisk går. Et år med svakt resultat kan han dermed sette av mindre, eller ingenting, uten at det får noen konsekvens for retten til å bygge videre på ordningen senere år.

Hva som endrer seg om Aziz selv ansetter noen

Bildet endrer seg dersom Aziz på sikt ansetter noen i foretaket sitt. Da blir han selv arbeidsgiver i lovens forstand, og OTP-loven pålegger ham å opprette en tjenestepensjonsordning for de ansatte han har, med samme minstekrav som gjaldt hos hans tidligere arbeidsgiver. Denne plikten omfatter likevel bare de ansatte, ikke Aziz selv som innehaver av foretaket, med mindre han velger å inkludere seg selv i samme ordning på samme vilkår. Mange som driver enkeltpersonforetak og etter hvert får ansatte, oppretter derfor en felles ordning som dekker de ansatte og innehaveren sammen, for å slippe å administrere to helt separate pensjonsløsninger ved siden av hverandre.

Folketrygden bygges opp uansett, resten er Aziz sitt valg

Uavhengig av om Aziz oppretter en frivillig innskuddsordning eller ikke, opptjener han alderspensjon i folketrygden gjennom den pensjonsgivende inntekten enkeltpersonforetaket gir ham. Denne opptjeningen skjer automatisk basert på det han rapporterer inn av inntekt, på samme måte som for ansatte, og krever ingen egen beslutning fra ham. Det Aziz derimot bør ta stilling til aktivt, er om folketrygden alene gir ham nok å leve av som pensjonist, eller om han bør supplere med en frivillig innskuddsordning eller annen sparing mens virksomheten fortsatt går bra. Er han usikker på hvordan innskuddsgrensene for selvstendig næringsdrivende slår ut for hans inntektsnivå, kan en kort samtale med regnskapsføreren eller en rådgiver som kjenner ordningen, gi ham et konkret tall å planlegge ut fra i stedet for å gjette.

Venter Aziz med å opprette en frivillig ordning til virksomheten har gått noen år og økonomien er mer forutsigbar, mister han ikke noen rettighet han ellers ville hatt, siden ordningen uansett er frivillig og kan startes når han selv finner det riktig. Det han derimot taper ved å vente lenge, er tiden pengene kunne fått til å vokse med avkastning før pensjonsalder. En kort samtale med regnskapsføreren koster som regel lite sammenlignet med verdien av å få et konkret tall å planlegge etter, og de fleste regnskapsførere som jobber med enkeltpersonforetak har allerede erfaring med akkurat dette spørsmålet fra andre kunder i samme situasjon.

Kort oppsummert

• OTP-loven pålegger tjenestepensjon for ansatte, men gjelder ikke for selvstendig næringsdrivendes egen pensjon.
• Som eier av et enkeltpersonforetak må du selv opprette en frivillig innskuddsordning dersom du vil ha tjenestepensjon.
• Den frivillige ordningen for selvstendig næringsdrivende har egne innskuddsgrenser, atskilt fra reglene for ordinære arbeidstakere.
• Du opptjener alderspensjon i folketrygden automatisk gjennom den pensjonsgivende inntekten foretaket gir deg.
• Sjekk med regnskapsføreren eller en rådgiver hvor mye du faktisk kan sette av innenfor innskuddsgrensene for din inntekt.