Gjeld fra nedlagt ENK – foreldelse og oppgjør år etterpå

Kari fikk et brev fra et inkassoselskap fire år etter

Kari drev en liten interiørbutikk som enkeltpersonforetak i fem år, før hun la ned og startet i fast jobb et annet sted. Fire år senere fikk hun et brev fra et inkassoselskap om en ubetalt leverandørfaktura fra det siste driftsåret, et beløp hun aldri hadde sett før og som hun var sikker på var betalt. Hun ble skremt av tanken på at gamle regninger kunne dukke opp lenge etter at hun trodde alt var gjort opp, og visste ikke om hun bare måtte betale eller om hun kunne si nei.

Tre år er hovedregelen, men fristen kan forlenges

Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år fra forfall, jf. foreldelsesloven § 2. For Kari betyr det at fakturaen i utgangspunktet var foreldet da brevet kom, fire år etter at foretaket var lagt ned. Men fristen kan forlenges: har kreditor sendt et rettidig betalingskrav, tatt rettslige skritt, eller har Kari selv erkjent gjelden underveis, for eksempel ved å betale et avdrag eller love å gjøre opp senere, starter en ny frist å løpe fra det tidspunktet. Har kreditor i tillegg ikke hatt kunnskap om kravet eller skyldneren tidligere, gjelder en tilleggsfrist på minst ett år fra det tidspunktet kunnskapen forelå. Nettopp denne tilleggsfristen er grunnen til at gamle krav av og til dukker opp lenger frem i tid enn folk flest tror, uten at det nødvendigvis betyr at kreditor har gjort noe galt underveis.

Bevisbyrden ligger hos den som krever penger

Det er kreditor, ikke Kari, som må dokumentere at fristen faktisk er avbrutt riktig – en påstand om at «vi har purret flere ganger» holder ikke uten at det kan vises til konkrete brev eller andre skritt som faktisk er sendt i tide. Kari bør derfor be om dokumentasjon for hele historikken før hun betaler noe som helst: opprinnelig faktura, eventuelle purringer, og dato for når inkassoselskapet overtok kravet. Er dokumentasjonen mangelfull eller fristen tydelig utløpt, kan hun bestride kravet skriftlig og be om at det avsluttes, fremfor å betale for sikkerhets skyld.

Inkassoselskapet kan heller ikke fritt legge på hva som helst oppå den opprinnelige fakturaen. Purregebyr og inkassovarsel er hver for seg begrenset til 38 kroner, en betalingsoppfordring til 113 kroner, og selve inkassosalæret følger en fastsatt inkassosats. Kari bør derfor be om en fullstendig oversikt over hvordan totalbeløpet i brevet er satt sammen: opprinnelig hovedstol, eventuelle purregebyrer, og selve inkassosalæret, slik at hun kan se om noe er lagt på i strid med satsene som faktisk gjelder.

Når gjelden er reell og for stor: gjeldsordning

Er kravet mot Kari verifisert og korrekt, og det viser seg å være flere slike krav fra den nedlagte virksomheten som til sammen blir mer enn hun klarer å håndtere ved siden av den faste jobben, er offentlig gjeldsordning et alternativ verdt å kjenne til. Ordningen lar deg betale ned gjelden over en avgrenset periode etter en fastsatt betalingsplan, fremfor å leve med stadige purringer og inkassosaker i årevis fremover. Terskelen er at du varig er ute av stand til å gjøre opp for deg innen rimelig tid, ikke bare at det er ubehagelig å betale, og søknaden går gjennom namsmannen som først vurderer om vilkårene er oppfylt. For de fleste med ett enkelt, håndterbart krav som Karis, er en vanlig nedbetalingsavtale med kreditor både raskere og enklere enn å gå veien om gjeldsordning, som er ment for de tyngre og mer sammensatte tilfellene.

Gjelder egne regler mellom bedrifter

Fordi kravet stammer fra et forhold mellom to næringsdrivende, gjelder i hovedsak de samme foreldelsesreglene som mellom en bedrift og en privatperson, men tvister mellom bedrifter ender sjeldnere i forliksrådet og oftere i direkte forhandling om beløpet, rett og slett fordi begge parter kjenner spillereglene bedre. Er kravet fortsatt gyldig og beløpet stort nok til å gjøre en forskjell, er det verdt å forhandle om en nedbetalingsplan fremfor å la det gå til rettslig inndrivelse, som koster begge parter mer enn de fleste slike krav er verdt.

Kort oppsummert

• Gjeld etter nedlagt enk følger deg videre som privatperson, siden foretaket aldri har vært et eget rettssubjekt.
• Alminnelig foreldelsesfrist er tre år fra forfall, med en tilleggsfrist på minst ett år hvis kreditor ikke kjente til kravet tidligere.
• Purring, rettslige skritt eller din egen erkjennelse av gjelden kan starte en ny frist.
• Det er kreditor som må dokumentere at fristen er avbrutt riktig, ikke du som må bevise at den ikke er det.
• Er kravet foreldet, kan du bestride det skriftlig fremfor å betale for sikkerhets skyld.