På denne siden
På denne siden
Skatt og avgift

Ektefeller og samboere i skatten: hva dere kan fordele og hva dere ikke kan

6 min lesetid|skatteloven
Kort svar

Ektefeller og samboere skattlegges ulikt. Ektefeller skattlegges hver for seg for inntekt, men under ett for formue, og skatten på formuen fordeles etter hvor stor nettoformue hver av dem har. Samboere skattlegges som utgangspunkt hver for seg for alt, etter det hver av dem faktisk eier og skylder. Noen felles ting, som gjeld, renter og eiendom dere eier sammen, kan fordeles i skattemeldingen. Lønn og andre inntekter kan dere ikke flytte mellom dere.

Bygger på§ 2-10§ 2-11§ 2-13§ 6-48skatteloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Ektefeller: inntekt hver for seg, formue under ett

Skatteloven skiller mellom inntekt og formue. Ektefellers inntekt skattlegges særskilt, altså hver for seg, med mindre noe annet er bestemt (skatteloven § 2-11 første ledd). Det betyr at lønn, pensjon og renter som utgangspunkt er den enkeltes inntekt, etter hvem som har tjent eller eier dem. Hver ektefelle har eget personfradrag og eget minstefradrag, og hver betaler trinnskatt av sin egen personinntekt.

For formue er hovedregelen den motsatte. Ektefeller skattlegges under ett for begges formue (§ 2-10). Men skatten på formuen fordeles etter størrelsen på den nettoformuen hver av dem har (§ 2-13 første ledd). Formuen regnes altså ut samlet, og skatten av den fordeles deretter på dere etter hva hver av dere eier, minus det hver av dere skylder.

Dere skattlegges alltid hver for dere det inntektsåret dere gifter dere, og i år der dere ved utgangen av året er separert eller lever varig adskilt (§ 2-12). Da er det ingen felles beregning av formuen.

Hva ektefeller kan fordele

Loven bruker uttrykket «formue og inntekter og fradrag som kan fordeles fritt mellom ektefeller» når den regulerer skattebegrensning ved lav inntekt (§ 17-2 første ledd). I praksis gjelder det ting dere eier eller skylder sammen. Har dere felles bolig, felles lån, felles bankkonto eller felles aksjer, kan dere i skattemeldingen fordele formuen, gjelden og renteinntektene og rentekostnadene mellom dere. Slik fordeling gjør dere i skattemeldingen.

Fordelingen får betydning fordi formuesskatten beregnes for hver av dere etter nettoformuen dere har. Ligger formuen hos den ene og gjelden hos den andre, kan resultatet bli at den ene har en høy nettoformue mens den andre har en negativ. Alminnelig inntekt skattes med samme sats uansett hvem som har den, så for renteinntekter og rentefradrag betyr fordelingen i seg selv lite for inntektsskatten. Den kan ha mer å si når den ene har så lav inntekt at skattebegrensningen i § 17-1 kommer inn, og for hvem som bærer formuesskatten.

Det dere ikke kan fordele, er inntekt som er den enkeltes: lønn, pensjon og næringsinntekt. Eier en av dere en bedrift, kan ektefellene etter nærmere dokumentasjon skattlegges for en forholdsmessig andel av overskuddet som svarer til arbeidsinnsats og deltakelse (§ 2-11 annet ledd). Det krever dokumentasjon av hva hver faktisk har bidratt med.

Samboere: hver for seg, etter faktisk eie og gjeld

For samboere finnes det ingen fellesregler som tilsvarer ektefellenes. Hver av dere skattlegges for det dere hver især eier og skylder. Ikke gift betyr ikke felles skattegrunnlag, og heller ikke at dere kan fordele fritt det dere har.

Eier dere en bolig sammen, følger formuen og eventuell leieinntekt eierandelene. Har dere et felles lån, føres renten etter hvem som hefter for og betaler gjelden, normalt i samme forhold som dere eier boligen. Gjelden og rentene følger den som faktisk skylder dem. Er boligen tinglyst på én av dere, må den andre kunne vise at han eller hun har en eierandel hvis det skal legges til grunn. Les mer om å bevise eierandel i bevis eierandel samboer bolig.

Det finnes ett unntak, og det gjelder pensjonister. Er den ene samboeren pensjonist med meldeplikt etter folketrygdloven § 25-4, gjelder reglene i §§ 2-10 til 2-15 tilsvarende (§ 2-16). Unntaket gjelder ikke samboerskap som er etablert når begge hadde folketrygdpensjon før 1. januar 1994.

Barn, barnepass og botid

Samboere med felles barn og ektefeller har noen regler til felles. Foreldrefradraget for barnepass (§ 6-48) har en øvre grense som er felles for ektefeller og for samboere med felles barn, og fradraget deles med en halvpart på hver hvis dere ikke er enige om noe annet. Barn som er 16 år eller yngre, skattlegges med en halvpart hos hver av foreldrene hvis foreldrene lever sammen (§ 2-14).

Ved samlivsbrudd kan botiden din godskrives. Realiseres den tidligere felles boligen etter separasjon eller skilsmisse, godskrives den som er flyttet ut den andres botid, slik at ektefellen som flyttet ut, ikke mister skattefritaket ved salg. Samme regel gjelder samboere som har eller har hatt felles barn (§ 9-3 annet ledd). Samboere uten felles barn er ikke dekket av denne regelen, og må hver for seg oppfylle botiden.

Har den ene samboeren et barn fra før, er det ikke et felles barn, og reglene for felles barn gjelder ikke. Barnets inntekt og formue skattlegges hos den av barnets foreldre det er folkeregistrert hos.

Overføring av eiendeler mellom ektefeller regnes ikke som realisasjon (§ 9-2 tredje ledd), så ingen av dere blir skattlagt for gevinst ved overføring. Samboere har ikke den fordelen. Selger den ene en andel av boligen til den andre, kan det utløse gevinstbeskatning.

Eksempel

Kristin og Anders

Kristin og Anders er gift. Kristin tjener 640 000 kroner og Anders 420 000. De eier en bolig sammen, med en formuesverdi på 1 500 000 kroner og et lån på 1 000 000 kroner. På en felles sparekonto har de 250 000 kroner, med 8 000 kroner i rente.

Lønnen skattlegges hos hver av dem. De kan ikke flytte noe av Kristins lønn til Anders for å betale mindre trinnskatt. Boligen, lånet og sparekontoen eier de sammen, og dem kan de fordele mellom seg. Med lik fordeling får hver av dem 375 000 kroner i nettoformue: halvparten av 1 500 000 pluss 250 000 minus 1 000 000. Hver av dem fører også 4 000 kroner i rente. Skatten på formuen fordeles etter nettoformuen hver av dem har (skatteloven § 2-13).

Naboen deres, Fatima og Jonas, er samboere. Fatima eier 70 prosent av boligen og Jonas 30 prosent, og de har delt lånet i samme forhold. Fatima fører 70 prosent av rentekostnadene og 70 prosent av boligen. Selger Fatima en del av sin andel til Jonas, er det et salg. Gevinsten er skattefri bare hvis vilkårene for boligfritaket i § 9-3 er oppfylt. Hadde de vært gift, ville ikke overføringen regnes som realisasjon.

Hva som skjer ved dødsfall og samlivsbrudd

Når en av ektefellene dør, fortsetter inntekten til å skattlegges særskilt det året. Dødsboet har samme personfradrag som avdøde ville hatt (§ 15-4 annet ledd). Gjenlevende ektefelle eller samboer som overtar boet uskiftet, trer inn i avdødes inngangsverdier og skatteposisjoner (§ 9-7 første ledd).

Endres skatten for en ektefelle mer enn to år etter utløpet av inntektsåret, tilregnes hele endringen den ektefellen endringen gjelder, i stedet for å fordeles etter nettoformue (§ 2-13 annet ledd). Det betyr at en gammel feil hos den ene ikke automatisk går ut over den andre.

Er dere separert eller lever varig adskilt ved årsskiftet, skattlegges dere hver for dere for hele det inntektsåret (§ 2-12). Fellesgjeld og felles bolig kan du lese om i bolig ved samlivsbrudd for samboere.

Kort oppsummert

  • Ektefeller og samboere skattlegges ulikt: ektefeller under ett for formue, men hver for seg for inntekt, mens samboere skattlegges hver for seg.
  • Skatten på ektefellers formue fordeles etter nettoformuen hver av dem har (§ 2-13).
  • Felles gjeld, renter og eiendom kan fordeles i skattemeldingen. Lønn og pensjon kan ikke flyttes.
  • Samboere kan ikke fordele fritt. Det er faktisk eie og gjeld som gjelder, og overføringer er salg.
  • Botid godskrives ektefeller og samboere med felles barn ved samlivsbrudd.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak