Ekstrahjelp i høytider: slik sikrer du deg riktig lønn og avtale
Som ekstrahjelp i jul og andre høytider er du arbeidstaker med de samme grunnleggende rettighetene som andre ansatte. Varer jobben kortere enn en måned, skal du ha skriftlig arbeidsavtale med en gang, og avtalen skal si at ansettelsen er midlertidig og hvorfor. Du har krav på lønnsslipp og 10,2 prosent feriepenger, som skal betales ut når jobben er over. Jobber du på hotell, restaurant eller i catering, gjelder i tillegg en allmenngjort minstelønn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ekstrahjelp i høytiden er en lovlig midlertidig ansettelse
Hovedregelen i arbeidslivet er fast ansettelse. Midlertidig ansettelse er bare lov på bestemte grunnlag, og ett av dem er at arbeidet er av midlertidig karakter, se arbeidsmiljøloven § 14-9. Julehandelen, påskerushet i en fjellbutikk og ekstra selskaper i restaurantbransjen i desember er typiske eksempler. Behovet er der i noen uker og forsvinner etterpå.
Det har to følger for deg. Ansettelsen slutter av seg selv når den avtalte perioden er over, uten at arbeidsgiveren må si deg opp. Mens perioden varer, gjelder likevel de vanlige reglene om oppsigelse. Arbeidsgiveren kan altså ikke bare sende deg hjem 10. desember fordi det var mindre å gjøre enn ventet, hvis dere har avtalt jobb til 31. desember.
Er det ikke skrevet noe sted at jobben er midlertidig, skal du som hovedregel regnes som fast ansatt. Det er en god grunn for arbeidsgiveren til å få avtalen på plass.
Ekstrahjelp i jul: lønn og avtale skal stå skriftlig før første vakt
Varer jobben kortere enn en måned, skal den skriftlige avtalen inngås umiddelbart (arbeidsmiljøloven § 14-5 tredje ledd). For de fleste som er ekstrahjelp i jul, betyr det at du skal ha avtalen før eller samme dag som du begynner. Unnskyldningen om at det ikke er tid i rushet, holder ikke.
Se etter at avtalen inneholder
- start og slutt, eller hvor lenge jobben er ment å vare
- hvorfor ansettelsen er midlertidig, for eksempel «ekstra bemanning i julesesongen»
- timelønnen og eventuelle tillegg for kveld, helg eller helligdag
- hvor mye du skal jobbe, og hvordan vaktene blir satt opp
- hvordan og når lønnen betales
- om det finnes en tariffavtale som gjelder for jobben
Er du ansatt for enkeltvakter uten noe fast oppsett, skal avtalen si det og gi et grunnlag for når du kan bli satt opp. Har du allerede begynt uten avtale, kan du lese om hva som gjelder uten skriftlig avtale.
Minstelønn finnes bare i enkelte bransjer
Norge har ingen generell minstelønn. For hotell, restaurant og catering er det likevel en allmenngjort minstelønn som gjelder alle arbeidstakere i bransjen, organisert eller ikke. Etter forskriften slik den lyder fra 15. juni 2025, er satsen 204,79 kroner timen for arbeidstakere over 20 år og for dem over 18 med fire måneders praksis. Det er lavere satser for yngre arbeidstakere. Forskriften gjelder ikke lærlinger.
I varehandelen er det ingen allmenngjort minstelønn. Der er det avtalen din som bestemmer, eller tariffavtalen hvis butikken er bundet av en. Spør hvilken avtale som gjelder hvis det ikke står i kontrakten.
Mange ekstrahjelper jobber lange dager i desember. Den alminnelige arbeidstiden er maks ni timer på et døgn og 40 timer i uka. Jobber du mer enn det, er det overtid, og du har krav på minst 40 prosent tillegg til timelønnen (arbeidsmiljøloven § 10-6). For ekstrahjelp under 18 år er reglene om arbeidstid strengere.
Lønnsslipp, feriepenger og sluttoppgjør
Hver gang du får lønn, skal du få en skriftlig oversikt over hvordan lønnen er regnet ut, grunnlaget for feriepengene og trekkene som er gjort (arbeidsmiljøloven § 14-15). Det gjelder også om du bare har jobbet fire vakter.
Feriepenger er 10,2 prosent av lønnen. Når en kort jobb er over, skal feriepengene betales siste vanlige lønningsdag før du slutter (ferieloven § 11). Mange arbeidsgivere tar dem med på siste lønnsslipp i januar. Får du dem ikke, kan du sjekke beregningen selv.
Trekk i lønnen krever hjemmel. Vanligst er skattetrekket. Vil butikken trekke deg for kassedifferanse eller for arbeidsklær, må det være skriftlig avtalt på forhånd, se mer om trekk for kassedifferanse.
Selma som ekstrahjelp på restaurant
Selma er 22 år og studerer i Trondheim. Hun får jobb som ekstrahjelp på en restaurant fra 1. til 23. desember og jobber til sammen 80 timer. Daglig leder sier muntlig at hun skal få 190 kroner timen, og at kontrakten kommer «når roen har senket seg».
Avtalen skulle vært skrevet før hun begynte. Lønnen er også for lav. Restaurantbransjen har allmenngjort minstelønn, og som 22-åring skal Selma ha minst 204,79 kroner timen.
Regnestykket ser slik ut:
- 80 timer × 204,79 kroner = 16 383,20 kroner
- 80 timer × 190 kroner = 15 200 kroner
- Hun mangler 1 183,20 kroner i lønn.
- Feriepengene skal være 10,2 prosent av 16 383,20 kroner, altså 1 671,09 kroner.
Selma sender en melding til daglig leder 27. desember med timelisten sin, viser til minstelønnen og ber om at differansen og feriepengene kommer med på sluttoppgjøret.
Kort oppsummert
- Ekstrahjelp i jul er arbeidstakere, og en jobb under en måned skal ha skriftlig avtale med en gang.
- Avtalen skal si at jobben er midlertidig, hvorfor, og hva lønnen og arbeidstiden er.
- Du har krav på lønnsslipp og 10,2 prosent feriepenger, utbetalt når jobben er slutt.
- I hotell, restaurant og catering gjelder allmenngjort minstelønn; i butikk er det avtalen som avgjør.
- Overtid gir minst 40 prosent tillegg, og trekk i lønnen krever skriftlig avtale.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.