Kan eieren hente hunden fra fôrverten når som helst?
Eieren kan ikke alltid hente hunden fra fôrverten når som helst. Hva eieren kan kreve, avhenger av hva dere har avtalt om varighet, oppsigelse og mislighold. Et vilkår som gir eieren vilkårlig rett til å hente hunden, kan settes til side som urimelig, men eieren har eiendomsretten og vil som regel få hunden tilbake når avtalen er avsluttet på riktig måte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når eieren vil hente hunden fra fôrvert, er det avtalen som først avgjør om det går. Skriftlige vilkår veier tyngst, men de er ikke alltid siste ord.
Avtalen avgjør først
Eieren har eiendomsretten, men har ved avtalen gitt fôrverten rett til å ha hunden en periode. Er det avtalt at fôrverten skal ha hunden i to år, eller til tispa har tatt to kull, har fôrverten en rett som eieren må respektere. Eieren kan ikke bare bryte avtalen fordi han ombestemmer seg.
Står det i avtalen at eieren kan si opp med en bestemt frist, for eksempel tre måneder, må eieren følge den fristen. Står det at eieren når som helst kan hente hunden uten varsel, må det vurderes nærmere. Slike vilkår er ikke ugyldige i seg selv, men kan prøves mot avtaleloven § 36.
Når et vilkår kan settes til side
Avtaleloven § 36 sier at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres så langt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Vurderingen er helhetlig. Det som teller, er blant annet:
- hvor mye fôrverten har investert i tid, penger og omsorg
- om fôrverten har fått noe igjen for innsatsen
- om eieren handler i god tro, eller bare vil unngå å oppfylle avtalen
- hvor stort inngrep det er for fôrverten og for dyret
- om vilkåret var forhandlet eller bare stod i en standardavtale
Et vilkår om at eieren kan hente hunden akkurat når han vil, kan altså være urimelig hvis fôrverten har brukt to år på valpene og forventer å få sin andel. Er vilkåret tydelig og fôrverten har fått kompensasjon, er det mindre grunn til å sette det til side. Retten kan også endre vilkåret i stedet for å fjerne det helt, for eksempel ved å kreve en rimelig oppsigelsesfrist.
Hvis avtalen ikke sier noe om oppsigelse
Mange fôrvertsavtaler er korte eller muntlige og sier ingenting om oppsigelse. Da må avtalen tolkes ut fra hva partene har sagt og gjort. Er avtalen en løpende ordning uten bindingstid, vil utgangspunktet være at eieren kan avslutte med rimelig varsel. Hvor langt varselet må være, avhenger av hvor lenge hunden har vært hos fôrverten og hvor mye fôrverten har lagt ned av tid og penger, og hva som ellers er vanlig i slike avtaler.
Er det en tidsbestemt avtale, eller en avtale som varer til et bestemt antall kull, er hovedregelen at eieren må vente til avtalen er oppfylt. Unntaket er hvis fôrverten har misligholdt avtalen vesentlig. Da kan eieren heve avtalen. Det gjelder for eksempel ved dårlig stell.
Dyrets beste
Dyrevelferdsloven gjelder uansett hva avtalen sier. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger (§ 3). Hensynet til dyret kan også telle når en domstol vurderer hva som er rimelig etter avtaleloven § 36, for eksempel hvis hunden er i en følsom periode.
Hvis fôrverten nekter å levere
Nekter fôrverten å gi fra seg hunden, bør ikke eieren ta den med makt. Eieren bør først skrive et varsel med frist, og beskrive hvorfor avtalen er avsluttet. Hjelper ikke det, kan saken bringes inn for forliksrådet, og senere kan en dom eller et vedtak danne grunnlag for namsmannens fullbyrdelse. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-1 kan den som har krav på annet enn penger, begjære tvangsfullbyrdelse når det foreligger tvangsgrunnlag.
Selger fôrverten hunden i stedet for å levere den, er det en annen sak. Da kan det være underslag etter straffeloven § 324.
Bella og oppsigelse med to dagers varsel
Ingrid Moe eier en golden retriever-tispe, Bella, som Peder Strand har hatt som fôrvert i halvannet år. Avtalen er muntlig. Ingrid ringer en fredag og sier at hun henter Bella søndag. Peder har betalt fôr og veterinær for hele året, og Bella er drektig og skal føde om tre uker. Ingrid sier at hun eier Bella og kan gjøre som hun vil.
Ingrid har eiendomsretten, men hun har samtykket til at Peder skal ha Bella. Når det ikke er sagt noe om oppsigelse, må hun gi et rimelig varsel. To dager er neppe nok når Bella er drektig og Peder har satset tid og penger. Ingrid bør gi et varsel på flere uker og tilby å dekke utgiftene Peder har hatt. Peder kan på sin side ha krav på kompensasjon for utgifter han har hatt i tillit til avtalen. Hadde de skrevet ned oppsigelsesfrist og hva som skjer med valpene, ville det ikke vært noe å krangle om.
Kort oppsummert
- Eieren kan hente hunden fra fôrvert bare på den måten avtalen tillater. Står det ingenting, må eieren gi rimelig varsel.
- Et vilkår som lar eieren hente hunden når som helst, kan settes til side som urimelig etter avtaleloven § 36.
- Vesentlig mislighold fra fôrvertens side gir eieren rett til å heve avtalen og kreve hunden tilbake.
- Nekter fôrverten, bør eieren gå til forliksråd og namsmann, ikke ta hunden med makt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.