Eiendomsgrensene i nettkartet: derfor kan de være feil

Hva kartet viser

Matrikkelen skal vise grensene for hver eiendom (matrikkelloven § 4). Kartet du ser i nettkart, bygger på disse opplysningene. Hver grense i matrikkelen er ført inn på bakgrunn av et dokument, en måling eller en tidligere forretning. Kvaliteten er ikke lik for alle.

Matrikkelforskriften krever at opplysninger om areal, grenselinjer og grensepunkt skal beskrives med angivelse av kvalitet og pålitelighet (§ 7 syvende ledd). Det betyr at kartet i prinsippet vet hvor sikker hver grense er, selv om det ikke alltid er like synlig for deg som bruker.

Hvorfor nøyaktigheten til eiendomsgrensene i kartet varierer

Grenser som er målt i en nyere oppmålingsforretning, er koordinatbestemt og merket med godkjente grensemerker. Slike grenser er normalt svært nøyaktige. Ved merking og måling skal det opplyses hvilken målemetode og kvalitet som er brukt (forskriften § 41).

Eldre grenser er ofte ikke målt på samme måte. Mange stammer fra skylddelinger, gamle skjøter og kart tegnet etter beskrivelser som «fra steinen til bekken». Kommunen kan føre inn opplysninger om eksisterende grenser fra målebrev, jordskiftekart og liknende offentlige dokumenter som redegjør for grensen på en etterrettelig måte, men ført inn slik kan det ikke gjøre noen reell endring av grensen (forskriften § 10 b). En grense i kartet kan derfor være en rimelig gjetning om en gammel beskrivelse.

Er grenseforløpet ukjent, bruker matrikkelen hjelpelinjer og hjelpepunkter, slik at eiendommen likevel kan vises som en sluttet figur (forskriften § 7 åttende ledd). Ser du en strek i kartet som ikke følger noe synlig i terrenget, kan det være en slik hjelpelinje. Les også gamle skylddelinger og grenser.

Kartet avgjør ikke hvem som eier hva

Matrikkelen er et register. Opplysninger om grenser kan bare endres eller suppleres på grunnlag av en ny oppmålingsforretning, en rettskraftig avgjørelse fra domstolene eller en avtale mellom partene (matrikkelloven § 26). Det motsatte følger også: en strek i kartet innebærer ikke at en domstol har tatt stilling til hvor eiendomsretten går.

Går det til tvist, avgjør jordskifteretten eller domstolene grensen. Matrikkelen følger derfor etter, ikke foran, en slik avgjørelse. Jordskifteretten kan fastsette grenser for fast eiendom som egen sak (jordskiftelova § 4-2), og kommunen fører så inn resultatet i matrikkelen (matrikkelloven § 22 andre ledd). Har noen vunnet eiendomsrett ved hevd, framgår ikke det nødvendigvis av kartet. Se feil i matrikkelen.

Slik får du feil rettet

Du har flere veier, avhengig av hva feilen består i:

• Er det en registreringsfeil, kan kommunen rette opplysninger om grenser når det dokumenteres at opplysningene er feil og feilen skyldes registreringen eller vedlikeholdet av matrikkelen (§ 26).
• Er grensen i kartet bare usikker, kan eieren kreve at den klarlegges i en oppmålingsforretning (§ 17).
• Er dere enige om en annen grense, kan avtalen få en referanse i matrikkelen uten oppmålingsforretning, hvis grensen ikke allerede er fastlagt ved en tidligere forretning (§ 19).
• Er dere uenige, kan jordskifteretten fastsette grensen.

Får du avslag på et krav om retting av opplysninger i matrikkelen, kan du klage (§ 46). Registrerte eiere og festere av berørte eiendommer skal få mulighet til å uttale seg før grenseopplysninger rettes (forskriften § 10), og føring fra eldre dokumenter skal varsles med minst tre ukers frist for merknader (§ 10 b).

Før du bygger eller gjerder

Kartet er et nyttig utgangspunkt. Det viser hvilke eiendommer som grenser til din, hvor naboens hus står og omtrent hvor du kan vente at grensen går. Bygger du nær grensen bare på grunnlag av kartet, tar du likevel en risiko. Har du fått tillatelse til å bygge, avgjør det heller ikke hvor eiendomsgrensen går. Bestill klarlegging hos kommunen før du graver. Da får du grensepunktene vist og merket i marka, og kan se hvor langt kartet avviker.

Er grensen koordinatbestemt fra før og de nye koordinatene ikke avviker mer enn 10 centimeter, underretter kommunen bare partene uten å utstede matrikkelbrev (forskriften § 36 tredje ledd). Er avviket større, får du en ny og bedre grense i matrikkelen.

Kort oppsummert

• Eiendomsgrensene i kartet viser det som er registrert i matrikkelen, og kvaliteten varierer, særlig for eldre eiendommer.
• Der grenseforløpet er ukjent, brukes hjelpelinjer og hjelpepunkter, og kvalitet og pålitelighet skal oppgis.
• Kartet avgjør ikke hvor eiendomsretten går, og grenser kan bare endres ved ny forretning, rettskraftig avgjørelse eller avtale.
• Feil kan rettes av kommunen, og usikre grenser kan klarlegges i en oppmålingsforretning.
• Få grensen klarlagt i marka før du bygger eller setter opp gjerde nær den.